Naturfagprosjektet vokser

Jeg har tidligere fortalt om et samarbeid mellom norsk og naturfag på vg1. Nå vokser prosjektet, og jeg tenker at jeg kanskje må prøve å skrive noe ordentlig om dette. Noe som kan publiseres et sted? Det har nemlig skjedd nokså mye, for eksempel:

1. Plantene vokser. Det kan se ut som at plantene vokser bedre i vann med plantenæring enn i kokosjord. Her foregår en del målinger.
2. Bloggen vokser også. Her har kommet to lengre intervju, spørsmål fra spørreundersøkelse, beskrivelse av prosjektet, og en del mer. Dessuten har aktiviteten på Snapchat vært nokså høy. Det som begynte med en kuratorkonto på Scoop.it, måtte imidlertid flytte over til Facebook pga betalingsmur. Vi har også aktivitet på Instagram og en video på Youtube.
3. Fra å være et relativt lærerstyrt prosjekt, begynner flere og flere å forstå hvordan de kan gi seg selv oppdrag. Nå kan jeg lage en tabell i et google-dokument, skrive inn noen aktiviteter, og elevene fyller ut med egne forslag.
4. Jeg har introdusert «Skrivehjulet» for elevene. Vi har prøvd å plassere noen egne tekster i dette hjulet. Elevene må spørre seg selv om de skriver for å organisere kunnskap, for å lære, eller også for å formidle. Et nytt begrep for elevene er dermed «skrivehandlinger». Dette er veldig sentralt i skriveopplæringa! Jeg har dessuten fått en anledning til å diskutere skriving med en av naturfaglærerne som er veldig opptatt av formidling i realfag.

Her er lista over oppgaver vi har til neste time. De med stjerne har elevene funnet på selv. I dokumentet vårt har vi en kolonne for «hvordan» og en for «hvem».

Hva:

Lage postere på skolen for å få flere følgere på sosiale medier*

Finne materiale på nett som kan legges på Facebook, med kommentar

Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr*

Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr _ TIL ENGELSK

Følge andre instagramkontoer og kommentere på bildene

Kommentere andre blogginnlegg*

Snakke med IKT for mer publisering (TV-skjermer) *

sette sammen alle snappene til en video som kan legges på bloggen

Hjelpe Bodil med fagteksten som heter “Å dyrke fram skribenter”

Følg gjerne med på bloggen deres

 

 

 

 

• PlanPl

 

Hvorfor blogger lektoren, trass fraværende berømmelse?

Denne uka av Smart læring handler om blogg og mikroblogg. Jeg har skrevet nokså mye om blogging tidligere, blant annet noen bloggeråd  og noen erfaringer med blogg som prøveform i norsk. Dessuten jobbet jeg litt med et tankekart der jeg prøvde å beskrive blogginga mi ut fra noen begrepspar – er bloggen for eksempel åpen eller lukket? Teoretisk eller praktisk? Jeg tenkte meg at man kunne beskrive sin egen blogging ved å sette kryss langs ulike kontinuum mellom ytterpunktene og deretter begrunne dette.

Å være blogger i dag forbindes ofte med å være enten friskusmamma, kakebaker, friluftsentusiast eller motedame. Det er i alle fall slik man får mange følgere og eventuelt inviteres som deltaker til «Skal vi danse». Nå kunne nok danseferdighetene mine med fordel vært hevet noen hakk, men det er verken popularitet eller realitydeltakelse som får meg til å blogge (kanskje snarere tvert imot). Her er mine grunner til at jeg blogger:

1. Det gir meg et sted å tenke høyt om min egen praksis. Spesielt når jeg skriver om undervisning, synes jeg det tvinger meg til å tenke over og reflektere over hva jeg gjør og hvorfor ting går sånn eller slik. Det er morsomt å skrive om de gangene det går galt, også – kom ned fra din høye lektorhest!

2. Jeg øver på å skrive. Norsklærere er i aller høyeste grad lesere, og vi sluker gjerne både 5 og 10 romaner i sommerferien, men vi skriver lite. Ulempen med bloggskrivinga mi er at den har en tendens til å bli mengdetrening. Likevel tror jeg det gjør noe med utviklingen av min egen skrivestemme.

3. Jeg deler erfaringene mine i håp om at andre kan ha nytte av det på ett eller annet vis. Jo mer konkret jeg er, jo mer respons får jeg. Jeg innser at bloggen min nok er for spesielt interesserte (les: spesielt språklærere i vgs).

4. Jeg åpner for at andre kan kommentere det jeg gjør. Ikke helt uten risiko, selvsagt.

5. Som blogger leser jeg også en del andre blogger. Jeg elsker å høre om konkrete undervisningsopplegg, med og uten digitale tjenester.

6. Dersom jeg ønsker at elevene mine skal prøve blogging, må jeg gjøre det selv. Jeg må kjenne på motstanden teksten kan gi, kjenne på frustrasjonen over å ikke få det til. Alt for ofte gir vi elevene våre oppgaver som vi er glade for at vi selv slipper unna; jeg tenker stadig på hvordan jeg kan utforme opplegg og oppgaver på en slik måte at elevene får lyst til å jobbe med faget og helst på en slik måte at de opplever «flow» – jamfør spillteori som jeg gleder meg til å jobbe mer med gjennom Smart læring-kurset.

Hvorfor blogger du?

 

Save Time Blogging: 15 Proven Productivity Hacks

See on Scoop.it – Digitallearning

How long does it really take to create content? Reports vary, but many experts claim they work on an article for anywhere between 2 hours and several days. Are people on the quicker side creating low-quality stuff? Not necessarily – they’ve probably just mastered the art of productivity.

Bodil Hernesvold‘s insight:

All right. Not everything here is for me, but some of it is. At least I have started writing more blog posts with lists.

See on www.business2community.com

 

Lektor Hernesvold tenker et par metatanker på tampen av 2013

De siste ukene har jeg oppført meg litt som han typen i tegnestripa (uten videre sammenligning og selvsagt uten paralleller mellom Samantha og han jeg er gift med). Jeg har overøst elevene mine med mer eller mindre helhjerta forsøk på å bringe sosiale medier inn i klasserommet. Jeg har vært åpen om at dette er noe jeg gjør som lekser, men samtidig prøvd å formidle at jeg ønsker å lære dem noe nyttig. Vi må utnytte potensialet for læring bedre. Og så har jeg blogget om det etterpå.

Hvis vi googler «blogg», finner vi raskt ut at ordet kommer av «weblog» (web-logg), og ordet ble lansert i 1997 (i følge Wikipedia, som jeg ikke ser noen grunn til at skulle mislede meg på akkurat dette punktet). Det er omtrent samtidig med at jeg fikk min første epost, kuriøst nok. I 1997 var jeg musikkelev i andreklasse på videregående, med midtskill, lange skjørt, enda lengre skjerf, noen grusomme batikk-skjorter, store Dr. Martens på beina og en bratsj på armen. Med epost-konto. Vi hadde nemlig fått en egen internettcafè i bygda som spesielt vi hybelboere benyttet oss av. Vi betalte for et kvarter på nett og brukte de første ti på å komme oss inn på eposten. Problemet mitt var at jeg ikke hadde så mange å sende epost til. Derfor tok det også to måneder før jeg fant datasalen på NTNU da jeg starta på ex.phil høsten 1999, og mobiltelefon fikk jeg først året etter. Det virker nesten utrolig at jeg i det hele tatt hadde kjærester (kanskje aller mest med tanke på bekledningen, forsåvidt).

Men tilbake til saken: blogging. Med litt mer googling finner jeg ut at blogg.no er «Norges største nettsamfunn», og det forbindes gjerne med koner av idrettsfolk, idrettsfolk, folk som skulle ønske de var idrettsfolk, anti-idrettsfolk, sminkefolk og… javel. Storparten av de jeg ville holdt meg unna i før nevnte 1997. Heldigvis har det skjedd en del med både meg selv og internett siden den gang. Som norsklektor er jeg naturligvis mest opptatt av mulighetene i skolen, og jeg leser igjen på Wikipedia:

De aller fleste systemene for publisering av blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike logger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom semesteret. Samtidig legger det grunnlag for en åpen informasjonsutveksling der en gruppe på en enkel måte kan skape et kunnskapsnettverk med tette bånd innad, samt forgreninger utad der de enkelte deltakerne finner dette hensiktsmessig.

Jeg merker meg flere ting her. For det første er det opplagt at blogg kan brukes til tilbakemeldinger. Når jeg retter tekster (for det gjør jeg), prøver jeg å legge vekt på den formative siden av vurderinga, selv om elevene som regel etterspør summativ vurdering (som du kan lese om hos Udir.no). Det er krevende å få elevene til å kommentere andres tekster, men jeg tror ikke det er umulig. Da må de imidlertid fri seg fra det strengt vurderende blikket, og heller øve på å kommentere innhold. I første omgang kan det faktisk også hende at de trenger en pisk: jeg må rett og slett vurdere hvor gode de er til å kommentere hverandre…

For det andre? Jo, dette med tette bånd innad kontra forgreininger utad er også interessant. Så langt har elevene mine forholdt seg til det fysiske klasserommet, og begrensningene som medelevene utgjør, for å si det litt enkelt. Internett og sosiale medier utnyttes bare til en viss grad. Her tenkte jeg å si noe lurt som jeg har lest i Net Smart av Howard Rheingold, for han skriver om det, men jeg er ikke helt på høyden der foreløpig. Det var mye lettere å sakse inn noe fra Wikipedia.

Dersom jeg skal bruke blogg i norskklassen min, tror jeg at det må være av følgende grunner:

1. De må skrive mer

2. De må skrive mer nynorsk

3. De må skrive om det de lærer

4. De må lære av å skrive

5. De må lese det andre skriver

6. Andre må lese det de skriver

7. De må begynne å samle på informasjon, tekster, nettsteder og folk som kan gi dem noe i læreprosessen

Ambisiøst? JA! Det blir i alle fall interessant å se hvor mange av bloggene som blir rosa, og om elevene tør å ta skrittet ut i den åpne, faglige, litt voksne bloggosfæren som også fins der ute / her inne. Men det blir etter at julekakene, ribba og marsinpangrisen er spist. God jul!