RSS

Stikkordarkiv: norsk

#Northugbørpassaseg

#Northugbørpassaseg

I forrige innlegg presenterte jeg et opplegg for norskklassen min på vg3: litteraturkampanje. Nå er hele kampanjen gjennomført, og de ulike gruppene har presentert for vg1-elevene som igjen har stemt fram sin favoritt. De måtte stemme på den morsomste kampanjen, den som sa mest om teksten, og den som hadde beste kampanje totalt sett. Seieren gikk til gruppa som lot tre av karakterene i novella «Faderen» av Bjørnson gjennomføre en modernisert twittersamtale med ymse dagsaktuelle hashtagger. Dere finner for eksempel @Faderen1860 på Twitter.

Men her var mange gode bidrag: den samme faren hadde også fått Facebook-profil der han skrøt uhemmet av sin gode sønn og brukte hashtaggen #northugbørpassaseg – som dessverre går dukken mot slutten av novella. En gruppe lot Christian Krogh fortelle historien til Albertine, hun som på skruppelløst vis skyves ut i prostitusjon og skaper stor debatt i samtida, gjennom en Instagramprofil. Her ble Amnesty-kampanjen «Nei er nei» også dratt inn, ved siden av diverse Skam-referanser som nok var litt vanskelige for læreren å spotte. Peer Gynt fikk nytt skryte-liv som Trump. Bjørnsons fiskerjente fikk vakker blogg. Hedda Gabler og Jørgen Tesman la ut hver sine versjoner av sentrale hendelser på sine respektive Facebook-profiler, mens Kiellands Karen fikk liv – og dramatisk død – gjennom gutt med krøller (18). Hvis jeg skal gjette, kan det hende at Youtubevideoene kan få et viralt etterliv; alt er postet åpent og tilgjengelig.

På forhånd var jeg spent på hvor seriøst elevene ville ta en slik oppgave. Men de gikk til verket med liv og lyst. De visste hvem som var målgruppa, og diskuterte seg i mellom hva som ville fenge de yngre elevene. De er eksperter på sosiale medier og vet hva som må til for å treffe. I etterkant har de også gitt uttrykk for at dette ikke bare var morsomt – de har også fått et annet forhold til tekstene de har jobbet med. Og det er jo lett å glemme: de gamle tekstene handler også om menneskelige erfaringer, tanker og følelser.

litteraturkampanjesvar

Vg1-elevene svarte ulikt på de tre spørsmålene de fikk, men twittersamtalen gikk av med seieren.

Reklamer
 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 8. desember 2016 i smart læring, sosiale medier

 

Stikkord: ,

Litteraturkampanje på sosiale medier

Hvordan få ungdom til å lese og verdsette 1800-tallslitteratur?

Dette spørsmålet skal mine tredjeklassinger på vgs gi et svar på i løpet av de neste ukene. Vi har lest en rekke tekster, deriblant Kiellands «Karen», Bjørnsons «Faderen», Ibsens Hedda Gabler, og for noen enten utdrag av Idioten av Dostojevskij og/eller Albertine av Krohg. Vi har dessuten sett filmatiseringen av Bjørnsons Fiskerjenten, som har fått det noe mer poetiske navnet Det største i verden.

Så langt i høst har det digitale med denne klassen stort sett handlet om samskriving, notatskriving OneNote og videoer med samtaler om tekster. Men nå, altså. Nå er jeg så spent! Her er oppgaven de har fått:

Lag en kampanje for sosiale medier der dere skal overbevise ungdom 
om at de må lese 1800-tallslitteratur. Ta utgangspunkt i en av tekstene 
vi har lest. Dere skal vise:

±Retoriske ferdigheter: etos, patos, logos, men også mottakerbevissthet, ti
lpasning til mediet. 

±Digitale ferdigheter: sosiale medier. Hvor og hvordan nå fram med en kampanje? 
Kampanjen må slippes i sosiale medier, og helst i to ulike kanaler, 
for eksempel både Youtube og Twitter, eller en blogg med snap-videoer. 
Herunder kommer ferdigheter i å skape sammensatte tekster. 

± Kunnskap om tekster og perioden 1850-90

±«Remediering»: gjenbruke både en spesifikk tekst fra perioden og en film, 
reklame el.l. som får nytt innhold

 

Oppgaven er fundert i følgende kompetansemål for vg3:

±bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre 
sammensatte tekster

±analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen 
internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag,
 og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng

Kampanjen skal presenteres muntlig, det vil si at de må kunne forklare hvordan de har arbeidet med dette, og vise frem de ulike elementene i kampanjen. De arbeider i grupper. Til slutt har jeg tenkt å la elevene mine på vg1 kåre en vinner.

Hovedformålet med opplegget er å skape engasjement rundt 1800-tallstekster, og samtidig la elevene bli digitale produsenter. Spenningsfeltet mellom gamle tekster og nye digitale flater er noe som interesserer meg. I den forbindelse har jeg også tipset elevene om fiktive Facebook-profiler (søk opp Nora Helmer!) og diverse Youtube-parodier (en ny klassiker er serien basert på Der Untergang, som blant annet viser Hitlers reaksjon når han kommer opp i «nynorsk muntlig». For plump til å lenkes opp her, men du kan jo søken den opp selv).

Men tillatelse kan det hende det kommer lenker til elevenes arbeid!

 

 

 
 

Stikkord: ,

Språkviter på videokonferansebesøk

I dag smeltet mange digitale komponenter sammen på en måte som skjer relativt sjelden.   Jeg skal skissere gangen kort:

  1. Lektoren spør på Facebook om noen bekjente kan stille opp som språkviter til et kort nettmøte med elevene.
  2. Lektoren får positivt svar.
  3. Noen elever forbereder konkrete spørsmål.
  4. Vi kobler oss på via Facetime, med eksperten på storskjerm. Elevene kommer fram og spør. Og får svar.
  5. Samtidig samskriver elevene referat fra møtet, i grupper på 3 og 3. De har fått forskjellige vinklinger eller fokus. Til det bruker de google disk, som de er godt kjent med.
  6. Etterpå, og det vet de ikke ennå, må de språkvaske referatene…

Og plutselig fikk trønderelevene et nært og fint møte med vossing og språkviter Else Berit Molde, som underviser i norsk som andrespråk ved UiB. Hun kunne fortelle om knoting, sosiolingvistikk og særtrekk ved vossamålet. For eksempel sier vossingene at de skal «reisa på butikken» når de kanskje mener at de skal gå dit, og de sier «hai, eg haiter Else». Dessuten, kunne hun fortelle, er unge mennesker ofte mer negative til knoting, altså det at man ikke snakker såkalt «ren dialekt». Hele seansen varte i 25 minutter, og på den tiden fikk eksperten formidlet langt mer eksotisk og interessant fagstoff enn det lektoren selv hadde kunnet hoste opp.

Kompetansemålet vi arbeider med er som følger

  • gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål  (norsk vg3, fra udir.no)

Neste blogginnlegg vil ta utgangspunkt i forholdet mellom nyheter og sosiale medier, som jeg har prøvd å jobbe med i en engelskklasse.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 12. september 2016 i norsk, samskriving, smart læring

 

Stikkord: , , , ,

Spill og litteratur i fordypningsemnet?

Spill og litteratur i fordypningsemnet?

I går var skolen min og vg2 så heldige å få besøk av Magnus Sandberg som jeg har jobbet med på Smart læring. Han holdt et foredrag for elevene om spill og litteratur. Utgangspunktet var at jeg hadde fått ansvar for å forberede vg2-elevene på høstens fordypningsemne. Vi delte dagen i tre bolker: en generell del om hva fordypningsemnet i norsk er, en del der elevene spilte dataspillet «The Walking Dead» med noen tilhørende spørsmål, og en del der Magnus snakket til dem om paralleller mellom spill og litteratur.

I læreplanen for vg3 står det at elevene skal

“gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig,
litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy
ut fra faglige behov”

Dette er selvsagt noe vi diskuterer i norskseksjonen hvert eneste år. Hvor selvvalgt skal arbeidet være? Hvor stort? To eller tre romaner? Skriftlig, muntlig eller valgfri presentasjonsform? Så langt har vi fokusert på at emnet deres må være norskfaglig. Det innebærer først og fremst at de må bruke norskfaglige begrep, og de bør kunne vise til kompetansemål i faget i valg av emne.

Norskfaglige begrep kan godt benyttes om ulike typer dataspill. Magnus innledet sin presentasjon med å spørre elevene om de synes dataspill kan ha litterære kvaliteter? Her delte forsamlingen seg noenlunde midt på. Etter hvert kom han inn på hvordan spill kan ha motiv og tema, som ikke nødvendigvis sammenfaller: der motivet i Supermario er en rørlegger, er det vanskelig å si at spillet egentlig handler om rørlegging – så det er ikke tema.

Motivet i spillet elevene prøvde er noe så lekkert som zombie-apokalypse. Jeg prøvde så vidt selv, men må innrømme at jeg er litt skvetten av meg. Noen elever syntes nok også det var litt småskummelt. Men holdt opp mot mange tv-serier og dataspill er ikke dette så drøyt, forstår jeg. Poenget var heller ikke skyting og drap, men hvordan historien, fortellingen, nøstes opp. I noen grad formes historien også av hva du velger at karakteren din skal si. Magnus pekte på en konkret scene er hovedpersonen lytter til beskjeder på en telefonsvarer, og vi får fragmenter av fortellingen. Dette ligner Ibsens retrospektive teknikk.

Spillet har ulike tema, noe elvene også fant: overlevelse, samspill, relasjoner, reaksjoner i pressede situasjoner og konsekvenser av valg. Karakterene må etter hvert forholde seg til hverandre for å overleve en ytre trussel (altså zombiene).

Magnus fortale også om ulike spill som er basert på litteratur, og om bøker som er skrevet med utgangspunkt i spillene, altså ulike former for remediering. Slik remediering kunne være av ymse kvalitet, riktignok, men likevel spennende å utforske om en er opptatt av spill og historiefortelling.

Det spillet som fanget min interesse mest, var «Never Alone», som er basert på muntlig traderte fortellinger fra inuittsamfunn i Alaska. Kanskje noe å prøve med engelskelever neste år?

Økta fikk en naturlig avrunding med ti Kahoot-spørsmål fra foredraget. Der fikk de blant annet repetert begrepene motiv, tema og synsvinkel, og de måtte huske at dataspillet Ages of Mythology er basert på norrøn mytologi.

Fordypningsemnet i norsk kan ta mange retninger. Jeg er spent på hva mine elever velger til høsten!

Sjangerstudium                        Saktekster

Sammensatte tekster                    Temastudium

Film / spill / adaptasjon                Språk

Forfatterstudium

 

 

 

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 16. juni 2016 i norsk, smart læring

 

Stikkord: , , ,

Tekstar med lesarar; om bloggskriving som «prøve»

I nokre veker no har vi jobba med å skrive på blogg om reint norskfaglege tema. Ei oppgåve var rett nok å skrive om korleis dei opplevde å lese språkhistorie før kaffikopp nr 2, men elles har vi halde det innafor temmeleg saklege rammer. Vi har øvd litt på dette med å gi stoffet ei vinkling, på å finne og lenke opp til aktuelt stoff, og det å gi respons til andre.

PRAKTISK GJENNOMFØRING:

No var det altså på tide å teste ut dette som prøveform. Elevane fekk velje mellom eit par oppgåver, og dei fekk bruke både nett og bøker undervegs. Halve klassa hadde språkdebatt medan dei andre skreiv, og så bytta vi om, difor måtte eg lage 4 ulike oppgåver (sjå nederst her, i blått).

ELEVANE MINE

«Ska vi ta fram bloggen igjæn no?» Elevane mine er tolmodige sjeler. Eg skal ikke seie at alle er like flittige, eller ivrige, men dei toler at eg gjør alt mogleg og klagar eigentleg aldri. Ikkje for det – dei får lov til å seie frå om det er noko dei ikkje er nøgd med, men eg trur dei ser at eg er villig til å løyse dei fleste problema dei måtte ha. I arbeidet med bloggskriving har 3 elevar valt å ha lukka blogg (men opna opp for dei som skulle kommentere), medan alle dei andre har latt bloggen vere open for omverda. Dette er ein del av tilpassinga ein kanskje må gjere. Eit par elevar skriv heilt for seg sjølv i staden for å vere i par.

KVA GJER BLOGGSKRIVINGA MED TEKSTANE

«Ein må ha truverdege kjelder.  Det er også litt stressande og skummelt at alle kan sjå kva du skriv» seier ein elev. Det er sjølvsagt sant. Kva passar det eigentleg å lenke opp til frå teksten sin? Kva er aktuelt? Til dømes fann ei ut at det passa å lenke opp til definisjonar på Store norske leksikon, slik eg sjølv har gjort nokre gonger. Både Språkrådet og Wikipedia er òg nytta. Og ikkje minst andre elevar sine bloggar! Ei jente lo høgt og godt då ho oppdaga at dei kunne gjere nettopp det; eg trur det å anerkjenne kvarandre som skrivarar faktisk er ganske viktig.

«Artig å skrive for andre – ikkje ein tørr fagtekst», sa ein. Elevane kan skrive tekstar i mange år før dei faktisk skal vise dei fram til andre enn læraren. Og læraren er jo ikkje ein veldig spanande lesar. Men tenk – no var det faktisk ikkje lov til å pirke i rettskrivinga til kvarandre. Dei måtte heller meine noko. Dei er dessutan veldig snille med kvarandre og gir mykje skryt, veit å finne det positive.

«Det var positivt at ein kan linke til nettsteder som utdyper det du velger å ikkje fokusere på, eller du kan bruke informasjonen som står på nettsidene på ein lovlig og enkel måte. Det er også greit å få litt trening i å kommentere andre sine tekstar». Dette var intensjonen! Men elevane har samstundes eit kritisk blikk på både blogginga og seg sjølv: «Det kan være lett å gjengi kjeldene og bli litt frista til å besøke andre nettstader».

TEKSTANE

Eg har ikkje tenkt å klistre inn heile tekstar eller kommentarar her, men vil berre gi eit glimt (som svar på oppgåve 3 – nynorsk som hovudskriftspråk). Eleven hadde først skrive ein del om jamstillingsvedtaket og språksituasjonen i dag:

«Tiltak som må til for å innfrie dette ønsket er rett og slett at alt som kan ses høyres eller skrivast MÅ nynorskifiserast» – skreiv ei på bloggen sin. Ho fekk svar: «det går jo ikkje an å berre ta bort bokmålen når det er det heile landet kan!».

VURDERINGA

Vurderinga her vil ta noko meir tid enn ved eit vanleg kortsvar (noko å gjere i sommarferien, kanskje??).  Eg vil sjå på språkføring, innhald (relevant bruk av språkhistorisk stoff) og tekstkompetanse/sjanger (blogginnlegg og kommentar). Det er mogleg at eit slikt arbeid passar betre på vg1 eller vg2, fordi eksamen er lengre unna, men på same tid ser eg at det er fint med vaksne, trygge elevar til dette arbeidet. Dei kjenner både meg og kvarandre. Omverda rykker stadig nærmare, dei skal ut og vekk og inn i eit studieliv og arbeidsliv som mest truleg vil eksponere dei mykje meir enn dette.

Det har vore eit mål for meg at vi fokuserer på skriveutviklinga i dette arbeidet framfor sluttproduktet. Det betyr til dømes at eg ikkje nektar å hjelpe dei om dei står fast undervegs. Dei veit òg at vi skal ha to andre sidemålstekstar før standpunkt, slik at dei ikkje treng å stresse om dei bommar litt her – tvert imot er det eit fint høve til å prøve noko nytt. Sjølv om eg ikkje syns eg kjem utanom karakterar (eg har trass alt eit dokumentasjonskrav på meg), lar eg meg inspirere av Bjørn Helge Græsli som jobbar for mindre karakterfokus – det kan du lese om på bloggen hans.

OPPGÅVENE DEI FEKK

1. Om valfridom i rettskrivinga. Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du drøftar valfridom i rettskrivinga (du kan velje å fokusere på anten bokmål eller nynorsk, dersom det er best). Vis til aktuelle språkreformer.

2. Samnorsk: Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du argumenterer for at Språkrådet må ta opp
att arbeidet med å føre saman bokmål og nynorsk i framtida. Bruk språkhistoriske og evt. politiske argument.

3.Nynorsk som hovudspråk: Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du argumenterer for at nynorsken må bli hovudskriftpråket i Noreg. Bruk språkhistoriske/politiske argument som t.d. jamstillingsvedtaket. Skisser nokre tiltak for å nå dette målet.

4. Overskrifter. Skriv eit blogginnlegg (25-300 ord) med ei av desse overskriftene (bruk språkhistorisk stoff i argumenta):

«Sidemålsstilen som nasjonalt kjenneteikn»

«Gravøl for samnorsken» 

For alle oppgåvene:

+ finn og bruk ei nettside, ein blogg eller liknande som du lenker opp til frå bloggen din.

+ legg att minst ein kommentar på bloggen til ein medelev (denne kommentaren vil vere med i vurderinga)

 

Stikkord: , , ,

Bok på gamalmåten

I alt det digitale må eg berre fortelje kor fint det er å lese Olav Duuns «Medmenneske» (saman med nokre elevar). Det er berre å finne fram alt eg har av nordtrøndersk vokabular. Utgåva eg les, har vore i samlinga til svigerfaren min – som eg aldri fekk møtt – med understrekingar og merknader han gjorde då han las boka. Er ikkje det nydeleg, så veit ikkje eg.

20140118-184756.jpg

 
1 kommentar

Skrevet av den 18. januar 2014 i lesing, norsk

 

Stikkord:

Lektor Hernesvold tenker et par metatanker på tampen av 2013

blogging

De siste ukene har jeg oppført meg litt som han typen i tegnestripa (uten videre sammenligning og selvsagt uten paralleller mellom Samantha og han jeg er gift med). Jeg har overøst elevene mine med mer eller mindre helhjerta forsøk på å bringe sosiale medier inn i klasserommet. Jeg har vært åpen om at dette er noe jeg gjør som lekser, men samtidig prøvd å formidle at jeg ønsker å lære dem noe nyttig. Vi må utnytte potensialet for læring bedre. Og så har jeg blogget om det etterpå.

Hvis vi googler «blogg», finner vi raskt ut at ordet kommer av «weblog» (web-logg), og ordet ble lansert i 1997 (i følge Wikipedia, som jeg ikke ser noen grunn til at skulle mislede meg på akkurat dette punktet). Det er omtrent samtidig med at jeg fikk min første epost, kuriøst nok. I 1997 var jeg musikkelev i andreklasse på videregående, med midtskill, lange skjørt, enda lengre skjerf, noen grusomme batikk-skjorter, store Dr. Martens på beina og en bratsj på armen. Med epost-konto. Vi hadde nemlig fått en egen internettcafè i bygda som spesielt vi hybelboere benyttet oss av. Vi betalte for et kvarter på nett og brukte de første ti på å komme oss inn på eposten. Problemet mitt var at jeg ikke hadde så mange å sende epost til. Derfor tok det også to måneder før jeg fant datasalen på NTNU da jeg starta på ex.phil høsten 1999, og mobiltelefon fikk jeg først året etter. Det virker nesten utrolig at jeg i det hele tatt hadde kjærester (kanskje aller mest med tanke på bekledningen, forsåvidt).

Men tilbake til saken: blogging. Med litt mer googling finner jeg ut at blogg.no er «Norges største nettsamfunn», og det forbindes gjerne med koner av idrettsfolk, idrettsfolk, folk som skulle ønske de var idrettsfolk, anti-idrettsfolk, sminkefolk og… javel. Storparten av de jeg ville holdt meg unna i før nevnte 1997. Heldigvis har det skjedd en del med både meg selv og internett siden den gang. Som norsklektor er jeg naturligvis mest opptatt av mulighetene i skolen, og jeg leser igjen på Wikipedia:

De aller fleste systemene for publisering av blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike logger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom semesteret. Samtidig legger det grunnlag for en åpen informasjonsutveksling der en gruppe på en enkel måte kan skape et kunnskapsnettverk med tette bånd innad, samt forgreninger utad der de enkelte deltakerne finner dette hensiktsmessig.

Jeg merker meg flere ting her. For det første er det opplagt at blogg kan brukes til tilbakemeldinger. Når jeg retter tekster (for det gjør jeg), prøver jeg å legge vekt på den formative siden av vurderinga, selv om elevene som regel etterspør summativ vurdering (som du kan lese om hos Udir.no). Det er krevende å få elevene til å kommentere andres tekster, men jeg tror ikke det er umulig. Da må de imidlertid fri seg fra det strengt vurderende blikket, og heller øve på å kommentere innhold. I første omgang kan det faktisk også hende at de trenger en pisk: jeg må rett og slett vurdere hvor gode de er til å kommentere hverandre…

For det andre? Jo, dette med tette bånd innad kontra forgreininger utad er også interessant. Så langt har elevene mine forholdt seg til det fysiske klasserommet, og begrensningene som medelevene utgjør, for å si det litt enkelt. Internett og sosiale medier utnyttes bare til en viss grad. Her tenkte jeg å si noe lurt som jeg har lest i Net Smart av Howard Rheingold, for han skriver om det, men jeg er ikke helt på høyden der foreløpig. Det var mye lettere å sakse inn noe fra Wikipedia.

Dersom jeg skal bruke blogg i norskklassen min, tror jeg at det må være av følgende grunner:

1. De må skrive mer

2. De må skrive mer nynorsk

3. De må skrive om det de lærer

4. De må lære av å skrive

5. De må lese det andre skriver

6. Andre må lese det de skriver

7. De må begynne å samle på informasjon, tekster, nettsteder og folk som kan gi dem noe i læreprosessen

Ambisiøst? JA! Det blir i alle fall interessant å se hvor mange av bloggene som blir rosa, og om elevene tør å ta skrittet ut i den åpne, faglige, litt voksne bloggosfæren som også fins der ute / her inne. Men det blir etter at julekakene, ribba og marsinpangrisen er spist. God jul!

 
 

Stikkord: , , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!