RSS

Stikkordarkiv: samarbeid

Samskrivingsøvelse med to ukjente

Samskrivingsøvelse med to ukjente

I arbeidet mitt med Smart læring er samarbeidet med PLU en viktig faktor. Jeg prøver derfor å henge med i PLU sin egen intern-MOOC, som tilbys ansatte på PLU og veiledere med tilknytning til PLU. En av oppgavene der var å samskrive med et par andre, og jeg fant to andre språklærere på kurset, Marthe Pande-Rolfsen og Carola Peckholt. Vi ble enige om å skrive en tekst om samskriving i språkfag. Vi brukte Google drive, og satte av 1 time til arbeidet.

Helt nederst i innlegget kan du lese det ferdige resultatet av samskrivingsøvelsen vår. Men først vil jeg gjerne dele noen erfaringer vi gjorde underveis.

Synkron samskriving er langt mer effektiv enn asynkron. Tidsrammen og det at dette var en oppgave, la press på alle deltakerne om å produsere. Også det faktum at teksten skulle deles med de andre på kurset etterpå, gjorde at vi skjerpet oss.

– I gruppa hadde nok jeg selv lengst erfaring med samskriving, Marthe hadde gjort det en god del, mens det var nytt for Carola. Det var nyttigere for oss enn om alle hadde hatt samme utgangspunkt! Vi har aldri møttes ansikt til ansikt, men noe lik faglig bakgrunn og forestillinger om hva som forventes av en tekst, gjorde nok samarbeidet enklere.

– Vi brukte chatten nokså aktivt for å avklare hvordan vi skulle gjøre det underveis. For eksempel spurte vi om det var greit å redigere hverandre, og om vi skulle flytte rundt på innholdet. Vi oppdaget at mens en gjerne skumleste på langs for å finne sammenhenger, kunne en annen jobbe mer intensivt med et enkelt avsnitt.

– Om vi forhandlet om mening? Delvis. Vi la til poeng i avsnitt som andre hadde begynt på, og noen ganger måtte de flyttes. Kohesjon ble et viktig stikkord. Hvor hører dette til? Er dette «i forbindelse med», eller «i motsetning til»?

– Vi er ulike skrivere, noe som ble tydelig når vi skulle jobbe i samme dokument. Jeg sa «vi bare skriver», for jeg er litt sånn kaosmenneske, og det gjorde Marthe litt stressa. Hun beskrev det etterpå som å bli kastet ut i vannet med beskjeden «redd deg selv». Sånn er nok elever også: noen tenker nøye gjennom før de skriver, og lager kanskje disposisjon, mens andre bare begynner forfra og ser hvor de havner. Carola ga uttrykk for at hun ikke greide å skrive like raskt som oss andre, men jeg tror egentlig bare det var en styrke, fordi det ga kvalitet til de delene hun jobbet med.

 

 

Oppmerksomhet, samskriving og språkundervisning

Samskrevet av Bodil Hernesvold, Marthe Pande-Rolfsen og Carola Peckolt

Oppmerksomhet

Dette begrepet handler blant annet om selvorganisert læring, det vil si læring der man setter seg egne mål og utformer sin egen læreprosess. Dersom elevene har klare mål, vil det være lettere å styre oppmerksomheten mot dette, og ikke mot mulige distraksjoner. Men elever må også kunne være oppmerksomme rundt sin egen arbeidsprosess, og at det finnes så mange eksterne faktorer som bidrar til at mange mister fokus. Dette er viktig i mange sammenhenger, men kanskje spesielt når man jobber digitalt.

Samskriving

Samskriving er når flere personer går sammen og skriver samtidig i ett felles dokument. På engelsk brukes begrepet ‘collaborative writing’. Det gjør det lettere for elever å ha tilgang til dokumentet overalt og når som helst, og man trenger nødvendigvis ikke være fysisk i nærheten av hverandre når man jobber og skriver i dokumentet. Det eneste som trengs, er tilgang til nett og PC/nettbrett (eventuelt også mobil). Man må stille noen krav til hvordan samskrivingen skal foregå for at det skal kunne bli en effektiv arbeidsform i for eksempel språkundervisning.

Samskrivingstjenester kan brukes i prosesser der elever styrer mot et mål de setter seg sammen. Det fordrer også at elevene faktisk må jobbe sammen, og ikke nødvendigvis deler oppgaver seg i mellom, og jobber “sammen alene” (som jo ofte er det som skjer i skolen). Det kan derfor være lurt å trene opp elevene til å ta ulike roller i en skriveprosess, der noen for eksempel har ansvar for struktur, andre for verbbøying eller å finne eksterne ressurser i skriveprosessen.

Det kan være en utfordring å tørre å skrive når andre ser det en skriver, og å la andre korrigere på det en selv har skrevet. I norsk og engelsk er dette ofte greit, men ikke for alle. Det krever at elevene har tillit til de andre på gruppa og tør å rette på hverandre uten at det blir tatt ille opp.

Man kan også bruke chat-funksjonen til å samsnakke om eventuelt innhold og struktur, eller poste linker og annet som man kanskje vil ta i bruk i teksten. På den måten øver man opp et metaspråk om det å skape tekst, i tillegg til å kunne gi tilbakemeldinger til hverandre underveis i prosessen. Dersom noe går feil, kan man lete fram eldre versjoner av teksten. Det sikrer en mot redselen for å redigere for mye.

I språkundervisningen

Det positive med samskriving i fremmedspråk, er at elever kan overvåke hverandre, se over grammatikk for eksempel, og dermed ende opp med et mer gjennomført og forhåpentligvis også et bedre skrevet dokument. Her forutsettes det at man har klare avtaler om når det skal rettes og hva som skal rettes. Kan man tenke seg at en får ansvar for å kontrollere verbformene, en for kasus og den tredje for ordstilling , f. eks.? I andre sammenhenger vil man kanskje velge å se bort fra grammatikk og heller fokusere på innhold eller struktur. Uansett gjør samskrivingstjenester det mulig for læreren å få innblikk i skriveprosessen og bidra med innspill underveis.

For å bruke samskriving i fremmedspråk tenker vi det er viktig at elevene er godt kjent med verktøyet fra før. Å skrive på fremmedspråk når alle ser på, er kanskje enda mer utfordrende enn på morsmålet. Derfor tror vi at det må være en veldig avgrenset oppgave som gir klare føringer på hva innholdet skal være, og hvilke roller elevene skal ha underveis i prosessen.

Kan hende undervurderer vi også elevenes kapasitet til å holde flere aktiviteter eller kanaler i gang. I forbindelse med oppmerksomhet skiller vi mellom multitasking og parallell prosessering; der det første handler om å prøve å gjøre ikke-relaterte aktiviteter samtidig, vil det siste si at man arbeider med samme tema med ulike plattformer, modaliteter eller tjenester. Dersom chatten handler om tekstskaping, får vi altså et eksempel på parallell prosessering. Oppmerksomhet er en viktig forutsetning for samskriving, da en lett kan bli distrahert av det som andre skriver og av det som foregår i chatten. Derfor er god struktur i skriveprosessen og klare avtaler blant samskriverne viktig for å få et vellykket produkt.

Reklamer
 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 11. oktober 2014 i samskriving, smart læring

 

Stikkord: ,

Digital prosjektmedarbeider i praksis

Digital prosjektmedarbeider i praksis

I morgen tidlig åpner første modul av MOOCen Smart læring som jeg har skrevet om før. Å være prosjektmedarbeider / universitetslektor er noe ganske annet enn å undervise i videregående skole. Enda er jeg bare i startgropa, men jeg har lyst til å gjøre meg noen tanker om hvilke arbeidsmåter jeg bruker i dette arbeidet – som jo tross alt handler om å jobbe smartere. Jeg har laget en liste over disse arbeidsmåtene, som er både digitale og analoge:

1.  Asana. Vi fordeler konkrete oppgaver gjennom en plattform som gjør at alle deltakerne kan beskrive oppgaver, sortere i ulike kategorier, fordele ansvar og kommentere underveis. Når en oppgave er avsluttet, haker vi av for det. Tjenesten er gratis, og jeg logger på med google-kontoen min.

2. Skype. Når vi trenger å diskutere noe, og vi befinner oss i ulike byer. Fem personer kan fint holde en Skype-samtale gående uten problemer.

3. Epost. Mest for eksterne henvendelser og oppdatering på vinlotteriet.

4. Facebook for kjappe beskjeder. Jeg er i alle fall uten tvil oftere innom der enn på epost.

5. Scoop.it. Her legger i alle fall jeg alle artikler og nettfunn som jeg mener er av interesse, til min kuratorliste «digitallearning». MIn bruker er: www.scoop.it/u/hernesvold

6. Twitter, først og fremst for å følge med på hva som skjer utenfor den indre sirkelen i teamet, men også for å se hva de andre tvitrer eller re-tvitrer. Mange av funnene jeg plasserer i lista på Scoop, er først funnet her. Jeg er @hernesvold

7. Evernote til egne notater, for eksempel dersom jeg er med på et møte, en forelesning eller et seminar. Er det interessant for andre, kan jeg dele notatet videre.

8. Google drive. Det hender vi lager notater her og deler, men i det siste har det vært mindre av det. Uansett er jeg en tilhenger av denne tjenesten.

9. Google pluss? Den har jeg ikke lært meg skikkelig, men vi vil forsøke hangouts med de kursdeltakerne som skal ta eksamen.

10. Fysiske møter. Det må til. Når man sitter rundt et bord, gjerne med mat, får man klarnet tanker og prøvd ut ideer. Jeg deltok på en del møter sammen med folka på Program for lærerutdanning, som er samarbeidspartner i prosjektet. Vi snakket om organisering, læringsløp, faglig innhold. Noen møter med sjefen har det også vært. Dessuten: to-kontorløsning med Magnus, som er den andre prosjektmedarbeideren. Vi er plassert i en egen gang, og kan derfor rope mellom kontorene våre.

– Magnus? Kan du sjekke eposten din, eller? Vi må Skype Arne!

Hilsen spent MOOC-medarbeider.

 

 

 

 

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 31. august 2014 i smart læring

 

Stikkord: , , , , ,

Loggskriving og gruppearbeid

Jeg har funnet min aller første loggbok på loftet hjemme hos mamma. Den har den prosaiske tittelen «verksted-boka», og er altså en bok for å loggføre arbeid i sløyd på barneskolen. Boka har dessverre bare 6 tekster, men for meg er den en liten skatt. Med voksenblikk og lærerblikk leser jeg mye rart ut av de små tekstene jeg selv skrev i en alder av omtrent åtte:

med klåser

1. Ikke alle norsklektorer hadde plettfri rettskriving og tegnsetting som åtteåringer. KLÅSER? HÅLT PÅ MED OG?

2. Sammensatt tekst er fint. Fem av seks tekster er ledsaget av tegninger. Dessverre har ikke tegneferdighetene mine utviklet seg like mye som skriveferdighetene siden den gang.

3. Subjektet er viktig i loggskriving. Samtlige seks tekster starter med «jeg». Så også dette blogginnlegget!! Jeg tolker det som en ubevisst forståelse av sjangeren «logg» eller «blogg», men tar det samtidig som et hint om at jeg må forsøke å utvide repertoiret i fremtidige blogginnlegg.

4. Blogg krever lesere. 25 år senere får også deler av verkstedloggen muligheten til å nå et større publikum.

5. Tom Espen og Fredrik tok flere klåser enn meg. Enda viktigere: «men når vi skule ryde så var de jeg som jorde mest på grupa mi». Der har vi det altså. Jeg har alltid sett på meg selv som den som gjorde mest i ethvert gruppearbeid, kanskje med unntak av kollokvien på kunsthistorie grunnfag da jeg var smart nok til å finne tre flittige tredjeårsstudenter å samarbeide med. Men det kan være farget av subjektets oppfatning – hør bare på denne tweeten jeg så nylig:

Sykt å tenke på at absolutt alle i hele verden var «den eneste i gruppen som faktisk gjorde noe i gruppearbeid på skolen»

6. Det kan jo handle om kjønn, selvsagt. Så vidt jeg husker var både Fredrik og Tom Espen gutter. Samtidig: hva er det ikke som handler om kjønn.

7. Det kjekkeste er å velge grupper selv, forusatt at man har noen å velge… Stjeler denne flotte tweeten til slutt fra The Real FrP: «Må vi virkelig ha faste plasser i fire år? Kan vi velge grupper selv dersom vi har gruppearbeid? Spør for en venn» –

Frp gruppearbeid

 

 
 

Stikkord: , , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!