Det sjenert-genet jeg hadde som barn, må jeg ha vokst fra. Etter noen år på universitetet måtte jeg begynne å legge bånd på meg selv for ikke å bli for dominerende på seminar/gruppeundervisning, og sånn kan jeg ha det fremdeles (hah! heldig for meg at jeg er lærer og kan snakke så mye jeg vil). Men ikke alle har det sånn, og det har jeg selvsagt all mulig respekt for. I engelskundervisninga (vg2, internasjonal engelsk, to karakterer) pleier jeg å ha noen samtaler i mindre grupper i tillegg til de vanlige klasseromsdiskusjonene. Nå har jeg også prøvd lydinnspilling som metode:
– Elevene får lese tekstutdrag
– Jeg skriver opp en del spørsmål som er litt åpne, slik at de kan diskutere tekstutdraget. De snakker da for eksempel om setting, om forvetninger til videre tekst, og om karakterene.
– Elevene går sammen i par, og forsvinner ut på bygget med beskjed om å spille inn en podcast på omlag 5 minutter. Det er en fordel at de får sitte for seg selv, men de bør også kunne få tak i meg dersom det oppstår tekniske problemer eller de sliter med ett eller annet. Det gjør det alltid!
– Lydfilene blir lastet opp på It’s Learning/LMS-plattform
På denne måten har jeg mulighet til å høre noe mer på hvordan elevene prater, og jeg oppdager ganske raskt hvem som kan bruke fagord i samtalene sine, og hvem som virker løsrevet fra eventuelle manus. Er jeg i tvil om noe, kan jeg høre opptaket om igjen. De flinkeste vet også å gi opptaket radio-preg. Nå håper jeg bare at jeg får spille av et par av disse opptakene for resten av klassen. Det viser seg nemlig at noen av de som ellers er sjenerte eller ikke ser poenget med å braute seg fram slik jeg gjør, kan gi seg hen og lage riktig gode opptak.
Vil du lese mer om lydopptak eller podcast i undervisningen, kan du sjekke denne saken: IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av podcast
Lektor Hernesvolds fagblogg 