RSS

«Digital didaktikk på nye Strinda 2013»

 

Tabell rapport 2013

Våren 2013 gjennomførte jeg og min kollega Ida Hassel en undersøkelse på skolen vår. Utgangspunktet var sammenslåing av skoler og innflytting i nytt bygg med smarte tavler og nye utfordringer. Vi ser tilbake på den og lurer på hva vi fant ut – og hva som har skjedd. Her legger jeg ut hovedteksten. Vi pekte der blant annet på at mye gammel metodikk rett og slett er flyttet over til teknologien, uten at det gir noen spesielt stor gevinst.

RAPPORT

Digital didaktikk på nye Strinda

Innhold

  1. Bakgrunn for undersøkelsen. Metode
  2. Resultat. Oppsummering og tolkning av lærernes svar
  3. Oppsummering og forankring i teori
  4. Konsekvenser for videre arbeid

 

1. Bakgrunn for undersøkelsen. Metode.

Strinda videregående skole er midt i en omstillingsprosess der avdelinger fra tre ulike enheter er i ferd med å samles under ett tak den 14. oktober 2013. I en travel hverdag er nok mange mest opptatt av det som er nærmest dem selv – aktiviteten i klasserommet og den daglige drifta. Men flytteprosesser og sammenslåinger gjør utviklingsarbeid mer aktuelt. Hva foregår av faglig eller pedagogisk utvikling på vår skole per i dag? Hva kan vi ta med oss videre?

Vårt fokus er lærernes bruk av IKT i undervisninga og hva lærerne tenker om denne bruken.

Vi har valgt å bruke kvantitativ metode med spørreskjema (på nett!) for å samle informasjon om lærernes ikt-bruk. I utformingen av skjemaet har vi likevel valgt å la noen spørsmål være åpne for utfyllende tilbakemeldinger.

2. Resultat. Oppsummering og tolkning av lærernes svar.

Vi har fått inn 43 svar av totalt 162 mulige dersom en regner med timelærere.

Spørsmål 1-3

Disse spørsmålene berører hvilke fag lærerne underviser i inneværende skoleår, samt hvordan de vurderer omfanget av egen bruk av ikt. Se vedlegg 1 for tabeller.

Spørsmål 4 «Dersom du i noen grad bruker andre programmer eller ressurser enn It’s Learning, hva heter disse?»

Her nevnes en rekke ulike program. Nokså mange nevner spesifikke nettressurser som er knyttet til læreverk, og ndla.no nevnes spesifikt av 20 respondenter. GeoGebra er nevnt 6 ganger. Her nevnes også ordbøker, PPT, Word, Moviemaker og Youtube, samt en rekke andre programmer (se vedlegget for fullstendig liste med svar).

Hvordan disse aktivitetene er organisert, og om det for eksempel er læreren eller elevene som er mest aktive, får vi ikke vite noe om i denne undersøkelsen. For noen av programmene gir det seg selv at det er elevene som øver, gjør oppgaver eller produserer materiale, for andre ikke. Dessuten: er ressursen målet i seg selv, eller et hjelpemiddel?

Spørsmål 5 «Dersom du bruker IKT i undervisninga, hvilke faktorer er viktige for at denne undervisninga skal være vellykket?»

Omtrent halvparten (21) av de som har svart på undersøkelsen sier at tekniske forhold, slik som stabilt nett og det at programmer fungerer, er viktige for at undervisning med IKT skal lykkes. Det nest hyppigste innspillet går på egen trygghet på programmer og tid til å utvikle sin egen kompetanse som lærer (11). Fem lærere peker på behov for mer kursing, og fem lærere spesifiserer også tekniske behov som god nok lyd og bilde, og noen nevner også dette med dimming av klasserom. Oppkoblinga må også være rask. To lærere sier at de ønsker at alle klasseromma skal ha lik utforming med tanke på IKT, mens en spesifiserer at man bør kunne bruke både lerret og tavle parallelt.

Seks svar omhandler organisering og planlegging, og en lærer påpeker at et godt og stramt opplegg vil gi elevene mindre anledning til å gjøre utenomfaglige ting med pc-ene.

Bare to lærere sier her at tydelig klasseledelse er en viktig faktor for bruk av IKT i undervisninga. Dette kan selvsagt ses i sammenheng med at undersøkelsen har et eget punkt om dette.

De resterende svara sprer seg mer utover i ulike retninger, men noen er likevel interessante. Noen uttrykker frustrasjon over elever som ikke tar med pc og ladere, og en lærer sier at elevenes kompetanse også er avgjørende. Ikke alle elever er like drevne i databruk. En person peker på betydningen av støttende IKT-avdeling, mens en annen verdsetter opplæring fra kolleger. En tredje ønsker at IKT-arbeidet skal ha faglig forankring eller være pedagogisk begrunnet. Det kommer også fram at programmene man benytter må være brukervennlige, og et par nevner at It’s Learning kan brukes til å systematisere opplegg.

Vår tolking av læreres syn på IKT-bruk

De tekniske forutsetningene er ikke noe den enkelte lærer rår mye med, men her forventer vi selvsagt store framskritt når vi trer inn i nytt bygg. Svarene understreker likevel noe vi har hatt mistanke om: teknisk gode løsninger har mye å si. Vi tror også at dette er et signal om at digitale hjelpemiddel faktisk benyttes – noe vi også ser av andre svar.

Kun en lærer nevnte elevenes kompetanse som en avgjørende faktor for undervisninga. Flere ville nok sagt noe om dette dersom de fikk spørsmål om elevenes digitale dømmekraft, som jo er et langt viktigere mål for skolen enn rent teknisk IKT-bruk i seg selv.

En lærer påstår at IKT ikke er et mål i seg selv. Vi mener det spørs hva du mener med «mål». Selvsagt er det ikke noe som heter at elevene skal kjenne et visst antall programmer for alle fag, men digital kompetanse regnes som en grunnleggende ferdighet og gjelder uavhengig av de konkrete læreplanmåla i fagplanene. IKT må nødvendigvis også brukes dersom elevene skal opparbeide digital dømmekraft.

Spørsmål 6 «Har du prøvd interaktive tavler?»

Kun 12 % har brukt interaktiv tavle i undervisninga, og 63 % svarer at de aldri har prøvd ei slik tavle. 26 % sier de kun har sett demo.

Vi vet at det er holdt et kurs i Smart Board i forrige skoleår, og vi vet om en del lærere som benytter tavlene vi har per i dag, men vi tror det er relativt få lærere som bruker den aktivt som mer enn en prosjektor.

Spørsmål 7: «Hvis du har brukt interaktive tavler i undervisninga, hva er dine erfaringer?»

En lærer rapporterer at hun har hatt gode erfaringer med bruk av digital tavle i matematikk og naturfag, men at det krever en del arbeid å sette seg inn i teknikken. En annen lærer har prøvd med mindre hell, fordi det ikke alltid fungerer (som det skal?). En av respondentene peker på at det er greit at lærer og elev har tilgang på de samme programmene, dersom en skal bruke noe på ei digital tavle. En lærer etterlyser demoer som er relevante for sine fag (samfunnsfag/språk), mens en annen sier han manglet kompetanse til å ta i bruk tavla. Kun en lærer er svært fornøyd med denne typen tavle og ser mange fordeler med den.

Vi kan anta at blant de som ikke har svart på denne undersøkelsen, er andelen som ikke har prøvd interaktiv tavle like stor som, eller større enn, det som kommer frem her. Vi tror at den første delen av opplæringa kan være utformet likt for alle lærerne, men anbefaler at vi på et tidlig tidspunkt deler den enten i rene fag-grupper eller også etter nivå blant lærerne. Vi tror at opplæringa blir best dersom den viser helt konkret, faglig forankret bruk. Alle lærerne må også få prøvd tavlene med veiledning eller assistanse fra andre.

Spørsmål 8: Hvilke tanker gjør du deg om klasseledelse og IKT?

Fem lærere oppgir behov for økt kompetanse knyttet til IKT og klasseledelse. Det å føle seg trygg på IKT som et verktøy vil kunne bidra til økt bruk og økt følelse av respekt fra elevene. Kunnskap vil kanskje kunne eliminere følelsen av PC-ene som forstyrrende elementer.

Flere svar (6) trekker inn It’s Learning som en viktig forutsetning for god og forutsigbar struktur i elevenes skolehverdag. Det nevnes også at det er viktig at alle gjennomfører «minimumskravene» til bruk av systemet som et ledd i forutsigbarhet for elevene.

Tolv svar fokuserer på regler for bruk av IKT i undervisninga. Dette er spesielt knyttet til elevpc-ene. Når skal PC-ene brukes, hvilke programmer skal benyttes og hvilke konsekvenser skal brudd på fastsatte regler ha? Her ser vi et ønske om klarere regler og mer lik håndheving av disse reglene.

Seks lærere oppgir IKT som et viktig hjelpemiddel som må tas på alvor. Vi må rett og slett tørre å bruke de mulighetene som ligger foran oss, og mulighetene er mange, dersom vi er villige til å benytte oss av dem. Vi framstår som oppdatert og villige til å snakke elevenes språk, noe som kan bedre vår kommunikasjon med elevgruppa.

Vår tolkning av lærernes syn på IKT og klasseledelse

Et viktig stikkord i denne sammenhengen kan synes å være trygghet. Dette knytter seg til lærernes egen kompetanse, men også til behovet for forutsigbarhet for både elever og lærere. Behovet for opplæring som ledd i å kunne øke egen kompetanse synes å være vesentlig både for å ta i bruk IKT generelt, men også for å føle tryggheten som kan bidra til å styrke læreren som leder i det digitale klasserom.

Flere er også opptatt av at vi må være samkjørte og at vi må etablere regler for bruken av PC-er, og det vil være naturlig å stille seg spørsmålet om dette er en forutsetning for god ledelse. På den ene siden er det viktig at vi har et regelsett og klare rammer å forholde oss til i skolehverdagen. Like viktig er det at vi er samkjørte og har en felles enighet rundt disse reglene. Dette skaper forutsigbarhet for alle grupper.

På den andre siden er det kanskje viktig å skifte fokus. Er PC-ene et forstyrrende leketøy vi trenger å begrense bruken av, eller kan vi tenke på det digitale som en verden av muligheter vi enda har igjen å utforske? Vi må tørre å benytte oss av de mulighetene som ligger i det digitale og være villige til å snakke elevenes språk. Dessuten tror vi at lærere som er både kompetente og gjennomtenkte i sin IKT-bruk kan være gode rollemodeller for digital dannelse.

3. Oppsummering og forankring i teori

Ved å se på undersøkelsen som helhet, kan noen av svarene tolkes som litt negative til PC-bruk generelt. Lærerne opplever det som et forstyrrende element, noe som kommer i tillegg til annen planlegging, noe som elevene kanskje teknisk mestrer bedre enn de selv. Av de svarene vi har fått, synes vi likevel ikke dette utgjør noen stor andel, men innser at arbeid med IKT også handler om holdningsskaping. Opplæring, deling av gode pedagogiske opplegg og synliggjøring av den kompetansen som finnes på vår skole, kan kanskje bidra til mer positive holdninger knyttet til IKT. I tillegg vil det kunne øke lærernes trygghet, noe mange oppgir som viktig for å lykkes med undervisning og god klasseledelse.

Ola Erstad sier at «digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn» (Erstad 2010:101). En slik definisjon gir et sammensatt bilde på hva digital kompetanse er. Det handler på den ene siden om å kunne håndtere verktøy og programmer for å kunne mestre og utvikle kunnskap. På den andre siden handler det om hvordan vi ser på det digitale universet som en vei til kunnskap. Det handler altså om våre holdninger.

Noen lærere har oppgitt at de bruker IKT til tross for at de er kritiske til deler av bruken. Det kan kanskje tolkes dithen at de ser nytten av ulike programmer, men at de også opplever problemer med gjennomføringen i klasserommet. Eller – kan det tenkes at de er kritiske brukere, slik vi helst håper?

Begrepet “digital kompetanse” brukes i kunnskapsløftet uten at vi er helt sikre på hva denne termen innebærer. Den er beskrevet som en grunnleggende ferdighet i alle fag, samtidig som man gjerne snakker om at dagens ungdom er digitalt innfødte. Det siste er helst en myte som langt på vei er avkreftet. Ungdommene våre er rimelig drevne på spill, sosiale medier, nettsurfing og det vi ellers kan kalle fritidsbruk av PC, mac, ipad og så videre – i alle fall sammenlignet med lærerne. Mange elever er etterhvert også relativt gode på faglig bruk.

Rune Johan Krumsvik (2009) diskuterer lærernes didaktiske kompetanse (og behov for kompetanse) og skisserer to måter å bruke IKT på sett fra lærerens ståsted: rituell IKT-bruk og faglig IKT-bruk. Den rituelle bruken er den bruken som ser IKT-kompetanse som en (teknisk) ferdighet, et redskap. Kanskje kan en si at bruken av læringsplattformer til informasjonsdeling og administrasjon er en form for rituell IKT-bruk. Denne rituelle bruken omfatter også elevenes fritidsbruk. Den faglige bruken krever fortolkningskompetanse og fagspesifikk bruk, noe som avhenger av gode læringsressurser – og at læreren kjenner til og kan vurdere disse. Undervisning og læring foregår (eller bør foregå) for det meste i denne sfæren. Krumsvik nevner verdien av gode fagportaler her. Krumsvik skisserer videre tre utfordringer for dagens digitale didaktikk: teknologiske utfordringer sosiokulturelle utfordringer (danning? hva betyr det å “være” i den digitale tidsalder? hva er digital kultur?), og til sist pedagogiske utfordringer (her peker Krumsvik på at det finnes relativt lite forskning og litteratur på pedagogikk i digitale klasserom). Vi mener at alle disse utfordringene berøres i spørreundersøkelsen vår.

Vi mistenker at mye av IKT-bruken i skolen egentlig er gammel metodikk og gammelt faginnhold som bare er “flyttet over” på PC, interaktiv tavle eller digital læringsressurs, og at det må finnes et potensiale for det digitale klasserommet der den nye teknologien også utløser ny metodikk og nye læringsformer. Med Krumsviks termer kan det slik sies at vi har en vei å gå for å kunne kombinere den rituelle og den faglige IKT-bruken.

Vi har på dette tidspunktet en del verktøy (for eksempel PC-er), og snart vil vi ha flere digitale tavler. Spørsmålet er hvordan vi vil velge å bruke dem. 63 % av lærerne som deltok i spørreundersøkelsen har aldri prøvd ei digital tavle, og 26 % har kun sett den demonstrert. Da gjenstår det altså 12 % som har prøvd ut dette utstyret. Behovet for kursing vil altså være stort. I den forbindelse er et viktig fokus å kunne kombinere den rituelle bruken/redskapsbruken, med den faglig pedagogiske. Hvordan kan vi benytte verktøyet til gode opplegg som gir læringsutbytte for elevene?

Mange tar opp dette med organisering av PC-bruk. Flere lærere sier at en god struktur og minste felles bruk av læringsplattformen gir en forutsigbar hverdag for elevene. I tillegg mener mange at vi har behov for flere regler. Sentrale spørsmål her er: Hvordan bruker elevene PC-ene, hvilke ferdigheter har de, er PC-ene verktøy eller leketøy og hvilken kompetanse sitter de med når det gjelder nettvett for eksempel?

NTNUs Kjell Atle Halvorsen tok opp dette med regler for begrensing av PC-bruk på årets NKUL-konferanse. Han stiller spørsmålstegn ved om det er disse reglene som vil gjøre oss til bedre ledere i klasserommet. Kanskje er ikke reglene og begrensningene vil ønsker å sette på bruken av PC-ene så viktige for god klasseledelse? Det å skape gode relasjoner og god kommunikasjon med elevgruppa er viktigere for å være en god leder i klasserommet, med eller uten PC, hevder Halvorsen.

Sist, men ikke minst, er det altså snakk om de pedagogiske utfordringene. Vi tror at fokus på nye didaktiske løsninger er langt mer givende enn innstramming av bruken. Elevenes digitale ferdigheter, også de rituelle ferdighetene, kan i større grad enn i dag utnyttes til læring og utvikling av digital dannelse. En konsekvens av dette er at vi som skole må møte elevene på deres hjemmebane og sette oss i stand til å ta i bruk en ny digital didaktikk.

 4. Konsekvenser for videre arbeid

For å lykkes med pedagogisk bruk av IKT og bli gode ledere i det digitale klasserommet er det noen utfordringer vi må ta tak i i tida som kommer. Vi bruker nemlig IKT her på skolen. Spørsmålet er bare hvordan vi bruker det? Kort oppsummert kan det sies at lærerne oppgir et behov for opplæring og teknisk gode løsninger, slik at de får muligheten til å utvikle god digital kompetanse. Vi tror det er viktig å møte et slikt opplæringsbehov, samtidig som vi opplever det som viktig å kunne dele den kunnskapen og de gode pedagogiske oppleggene som finnes i kollegiet. Dette vil også kunne virke positivt på holdningene knyttet til IKT.

Med utgangspunkt i dette ser vi for oss følgende utfordringer for tida framover:

–          Praktiske utfordringer knyttet til flytting og nye rutiner (?)

–          Opplæring på Smart Board, praktisk gjennomføring

–          Holdninger til IKT, spredning av kunnskap og ferdigheter.

–          Samarbeidsklima

–          Behov for prosjekter som kan markere Strinda og drive seksjonene framover

I tillegg til disse punktene har vi observert at ledelsens holdninger og kunnskaper på dette området er av stor betydning for hvordan arbeidet med IKT drives videre. Èn ting er IKT-potten fra fylket og velviljen som vi opplever at vi får i forbindelse med kursing og fravær i den forbindelse. Vi har også blitt møtt med forståelse for at arbeidet med for eksempel veiledning i It’slearning er noe som tar tid.

Et annet spørsmål gjelder mer på avdelingsledernivå. Vi kjenner ikke alle prioriteringene som skjer der, og heller ikke alt arbeid som foregår, men ut fra både svarene fra undersøkelsen og inntrykk vi har fra skolehverdagen mistenker vi at IKT kunne fått mer fokus enkelte steder. Avdelingsledernes kunnskaper på IKT-feltet påvirker også arbeidet i seksjonene. Dersom vi greier å se på utvikling av digital kompetanse som en del av det generelle fagarbeidet – og ikke som en tidstyv eller noe som foregår «for seg», tror vi at vi kan nå langt.

Vi vurderer det slik at videre opplæring innenfor flere ulike områder tilknyttet IKT, er ønskelig og nødvendig for utvikling av den digitale kompetansen på Strinda vgs på alle nivåer.

 

Kilder

Erstad, Ola (2010): Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Krumsvik, Rune Johan: «Ein ny digital didaktikk», i Hildegunn Otnes, red. (2009): Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Østerud, Svein, red. (2009). Enter. Veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!

%d bloggers like this: