RSS

Stikkordarkiv: skriving

Never Alone – dataspill for engelsklæring

Hvordan lurer man elever som ikke liker å skrive engelsk, til å skrive engelsk? Hvordan lokker man fram kunnskap, refleksjon og læring? Jeg har ikke noe enkelt svar på det, men i og med at jobben min er å finne ut av det, har jeg nå forsøkt å bruke et dataspill i engelskundervisninga mi på yrkesfag.

Spillet Never Alone er en estetisk liten perle, utviklet av inuitter (Canada/Alaska-urfolk) som ønsker å ta vare på og vise fram noen sider av kulturen sin. I spillet spiller du ei lita jente og en rev, som sammen må overvinne en del farer i is-ødet. Her er isbjørn, hjelpende ånder, vær og vind. Underveis i spillet åpnes innsiktsvideoer der du får fortalt ulike aspekt ved kultur og samfunnsliv, for eksempel hvilket syn de har på åndelighet.

Så vakre tegninger! sa en.

Jeg gjorde det enkelt; lot ikt-mann besørge lisenser, lot en annen ikt-mann hjelpe til med pålogging på noen skole-pc-er, lot to og to elever spille sammen og så beskrive spillet etterpå. I disse beskrivelsene må de tenke etter hva som var målet med spillet, og hva de erfarte underveis. Men kanskje aller best var det å se hvordan de hjalp hverandre med å finne ut hvordan de skulle løse nye utfordringer.

Vi må prøve mer.

Reklamer
 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 15. februar 2017 i Engelsk, smart læring

 

Stikkord: ,

Tekstar med lesarar; om bloggskriving som «prøve»

I nokre veker no har vi jobba med å skrive på blogg om reint norskfaglege tema. Ei oppgåve var rett nok å skrive om korleis dei opplevde å lese språkhistorie før kaffikopp nr 2, men elles har vi halde det innafor temmeleg saklege rammer. Vi har øvd litt på dette med å gi stoffet ei vinkling, på å finne og lenke opp til aktuelt stoff, og det å gi respons til andre.

PRAKTISK GJENNOMFØRING:

No var det altså på tide å teste ut dette som prøveform. Elevane fekk velje mellom eit par oppgåver, og dei fekk bruke både nett og bøker undervegs. Halve klassa hadde språkdebatt medan dei andre skreiv, og så bytta vi om, difor måtte eg lage 4 ulike oppgåver (sjå nederst her, i blått).

ELEVANE MINE

«Ska vi ta fram bloggen igjæn no?» Elevane mine er tolmodige sjeler. Eg skal ikke seie at alle er like flittige, eller ivrige, men dei toler at eg gjør alt mogleg og klagar eigentleg aldri. Ikkje for det – dei får lov til å seie frå om det er noko dei ikkje er nøgd med, men eg trur dei ser at eg er villig til å løyse dei fleste problema dei måtte ha. I arbeidet med bloggskriving har 3 elevar valt å ha lukka blogg (men opna opp for dei som skulle kommentere), medan alle dei andre har latt bloggen vere open for omverda. Dette er ein del av tilpassinga ein kanskje må gjere. Eit par elevar skriv heilt for seg sjølv i staden for å vere i par.

KVA GJER BLOGGSKRIVINGA MED TEKSTANE

«Ein må ha truverdege kjelder.  Det er også litt stressande og skummelt at alle kan sjå kva du skriv» seier ein elev. Det er sjølvsagt sant. Kva passar det eigentleg å lenke opp til frå teksten sin? Kva er aktuelt? Til dømes fann ei ut at det passa å lenke opp til definisjonar på Store norske leksikon, slik eg sjølv har gjort nokre gonger. Både Språkrådet og Wikipedia er òg nytta. Og ikkje minst andre elevar sine bloggar! Ei jente lo høgt og godt då ho oppdaga at dei kunne gjere nettopp det; eg trur det å anerkjenne kvarandre som skrivarar faktisk er ganske viktig.

«Artig å skrive for andre – ikkje ein tørr fagtekst», sa ein. Elevane kan skrive tekstar i mange år før dei faktisk skal vise dei fram til andre enn læraren. Og læraren er jo ikkje ein veldig spanande lesar. Men tenk – no var det faktisk ikkje lov til å pirke i rettskrivinga til kvarandre. Dei måtte heller meine noko. Dei er dessutan veldig snille med kvarandre og gir mykje skryt, veit å finne det positive.

«Det var positivt at ein kan linke til nettsteder som utdyper det du velger å ikkje fokusere på, eller du kan bruke informasjonen som står på nettsidene på ein lovlig og enkel måte. Det er også greit å få litt trening i å kommentere andre sine tekstar». Dette var intensjonen! Men elevane har samstundes eit kritisk blikk på både blogginga og seg sjølv: «Det kan være lett å gjengi kjeldene og bli litt frista til å besøke andre nettstader».

TEKSTANE

Eg har ikkje tenkt å klistre inn heile tekstar eller kommentarar her, men vil berre gi eit glimt (som svar på oppgåve 3 – nynorsk som hovudskriftspråk). Eleven hadde først skrive ein del om jamstillingsvedtaket og språksituasjonen i dag:

«Tiltak som må til for å innfrie dette ønsket er rett og slett at alt som kan ses høyres eller skrivast MÅ nynorskifiserast» – skreiv ei på bloggen sin. Ho fekk svar: «det går jo ikkje an å berre ta bort bokmålen når det er det heile landet kan!».

VURDERINGA

Vurderinga her vil ta noko meir tid enn ved eit vanleg kortsvar (noko å gjere i sommarferien, kanskje??).  Eg vil sjå på språkføring, innhald (relevant bruk av språkhistorisk stoff) og tekstkompetanse/sjanger (blogginnlegg og kommentar). Det er mogleg at eit slikt arbeid passar betre på vg1 eller vg2, fordi eksamen er lengre unna, men på same tid ser eg at det er fint med vaksne, trygge elevar til dette arbeidet. Dei kjenner både meg og kvarandre. Omverda rykker stadig nærmare, dei skal ut og vekk og inn i eit studieliv og arbeidsliv som mest truleg vil eksponere dei mykje meir enn dette.

Det har vore eit mål for meg at vi fokuserer på skriveutviklinga i dette arbeidet framfor sluttproduktet. Det betyr til dømes at eg ikkje nektar å hjelpe dei om dei står fast undervegs. Dei veit òg at vi skal ha to andre sidemålstekstar før standpunkt, slik at dei ikkje treng å stresse om dei bommar litt her – tvert imot er det eit fint høve til å prøve noko nytt. Sjølv om eg ikkje syns eg kjem utanom karakterar (eg har trass alt eit dokumentasjonskrav på meg), lar eg meg inspirere av Bjørn Helge Græsli som jobbar for mindre karakterfokus – det kan du lese om på bloggen hans.

OPPGÅVENE DEI FEKK

1. Om valfridom i rettskrivinga. Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du drøftar valfridom i rettskrivinga (du kan velje å fokusere på anten bokmål eller nynorsk, dersom det er best). Vis til aktuelle språkreformer.

2. Samnorsk: Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du argumenterer for at Språkrådet må ta opp
att arbeidet med å føre saman bokmål og nynorsk i framtida. Bruk språkhistoriske og evt. politiske argument.

3.Nynorsk som hovudspråk: Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du argumenterer for at nynorsken må bli hovudskriftpråket i Noreg. Bruk språkhistoriske/politiske argument som t.d. jamstillingsvedtaket. Skisser nokre tiltak for å nå dette målet.

4. Overskrifter. Skriv eit blogginnlegg (25-300 ord) med ei av desse overskriftene (bruk språkhistorisk stoff i argumenta):

«Sidemålsstilen som nasjonalt kjenneteikn»

«Gravøl for samnorsken» 

For alle oppgåvene:

+ finn og bruk ei nettside, ein blogg eller liknande som du lenker opp til frå bloggen din.

+ legg att minst ein kommentar på bloggen til ein medelev (denne kommentaren vil vere med i vurderinga)

 

Stikkord: , , ,

Lektor Hernesvold tenker et par metatanker på tampen av 2013

blogging

De siste ukene har jeg oppført meg litt som han typen i tegnestripa (uten videre sammenligning og selvsagt uten paralleller mellom Samantha og han jeg er gift med). Jeg har overøst elevene mine med mer eller mindre helhjerta forsøk på å bringe sosiale medier inn i klasserommet. Jeg har vært åpen om at dette er noe jeg gjør som lekser, men samtidig prøvd å formidle at jeg ønsker å lære dem noe nyttig. Vi må utnytte potensialet for læring bedre. Og så har jeg blogget om det etterpå.

Hvis vi googler «blogg», finner vi raskt ut at ordet kommer av «weblog» (web-logg), og ordet ble lansert i 1997 (i følge Wikipedia, som jeg ikke ser noen grunn til at skulle mislede meg på akkurat dette punktet). Det er omtrent samtidig med at jeg fikk min første epost, kuriøst nok. I 1997 var jeg musikkelev i andreklasse på videregående, med midtskill, lange skjørt, enda lengre skjerf, noen grusomme batikk-skjorter, store Dr. Martens på beina og en bratsj på armen. Med epost-konto. Vi hadde nemlig fått en egen internettcafè i bygda som spesielt vi hybelboere benyttet oss av. Vi betalte for et kvarter på nett og brukte de første ti på å komme oss inn på eposten. Problemet mitt var at jeg ikke hadde så mange å sende epost til. Derfor tok det også to måneder før jeg fant datasalen på NTNU da jeg starta på ex.phil høsten 1999, og mobiltelefon fikk jeg først året etter. Det virker nesten utrolig at jeg i det hele tatt hadde kjærester (kanskje aller mest med tanke på bekledningen, forsåvidt).

Men tilbake til saken: blogging. Med litt mer googling finner jeg ut at blogg.no er «Norges største nettsamfunn», og det forbindes gjerne med koner av idrettsfolk, idrettsfolk, folk som skulle ønske de var idrettsfolk, anti-idrettsfolk, sminkefolk og… javel. Storparten av de jeg ville holdt meg unna i før nevnte 1997. Heldigvis har det skjedd en del med både meg selv og internett siden den gang. Som norsklektor er jeg naturligvis mest opptatt av mulighetene i skolen, og jeg leser igjen på Wikipedia:

De aller fleste systemene for publisering av blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike logger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom semesteret. Samtidig legger det grunnlag for en åpen informasjonsutveksling der en gruppe på en enkel måte kan skape et kunnskapsnettverk med tette bånd innad, samt forgreninger utad der de enkelte deltakerne finner dette hensiktsmessig.

Jeg merker meg flere ting her. For det første er det opplagt at blogg kan brukes til tilbakemeldinger. Når jeg retter tekster (for det gjør jeg), prøver jeg å legge vekt på den formative siden av vurderinga, selv om elevene som regel etterspør summativ vurdering (som du kan lese om hos Udir.no). Det er krevende å få elevene til å kommentere andres tekster, men jeg tror ikke det er umulig. Da må de imidlertid fri seg fra det strengt vurderende blikket, og heller øve på å kommentere innhold. I første omgang kan det faktisk også hende at de trenger en pisk: jeg må rett og slett vurdere hvor gode de er til å kommentere hverandre…

For det andre? Jo, dette med tette bånd innad kontra forgreininger utad er også interessant. Så langt har elevene mine forholdt seg til det fysiske klasserommet, og begrensningene som medelevene utgjør, for å si det litt enkelt. Internett og sosiale medier utnyttes bare til en viss grad. Her tenkte jeg å si noe lurt som jeg har lest i Net Smart av Howard Rheingold, for han skriver om det, men jeg er ikke helt på høyden der foreløpig. Det var mye lettere å sakse inn noe fra Wikipedia.

Dersom jeg skal bruke blogg i norskklassen min, tror jeg at det må være av følgende grunner:

1. De må skrive mer

2. De må skrive mer nynorsk

3. De må skrive om det de lærer

4. De må lære av å skrive

5. De må lese det andre skriver

6. Andre må lese det de skriver

7. De må begynne å samle på informasjon, tekster, nettsteder og folk som kan gi dem noe i læreprosessen

Ambisiøst? JA! Det blir i alle fall interessant å se hvor mange av bloggene som blir rosa, og om elevene tør å ta skrittet ut i den åpne, faglige, litt voksne bloggosfæren som også fins der ute / her inne. Men det blir etter at julekakene, ribba og marsinpangrisen er spist. God jul!

 
 

Stikkord: , , , ,

Samskriving – mindre ensomt?

Det krever øvelse å skrive samtidig på samme dokument. Man må kanskje lære seg hvor man skal skrive, og hvordan man kan gripe inn i og forbedre det andre har skrevet. Kanskje er det urealistisk å tro at elevene mine skal tørre å virkelig ta fatt i det andre skriver, ut over å rette opp i åpenbare feil. Jeg tror likevel at samskriving kan ha en viss læringseffekt, dersom vi finner en god måte å bruke det på. Skrivesenteret sier dette om samskriving:

Å skrive er ofte en ensom aktivitet, men i skriveopplæringen er det nyttig å legge til rette for at elevene kan skrive sammen. I samskriving er elevene en viktig støtte for hverandre, og samskriving er en god strategi for å skape motivasjon og mestring i skriveopplæringen.Flere studier viser at samskriving har positiv effekt, både på elevenes motivasjon, men også for elevenes skriveutvikling. Når elevene skriver sammen, blir arbeidet for mange mer lystbetont, samtidig som samarbeidet fører til en økt bevissthet om hva man gjør når man skriver. («Samskriving». Skrivesenteret.no. Web. 4.12.2013)

I dag fikk elevene mine i oppdrag å svare sammen på en rekke spørsmål til en reklamefilm hentet fra Ndla.no. (Utgangspunktet for dette oppdraget var min egen hjemmelekse fordi jeg følger kurset «Smart læring», se tidligere innlegg.) De opprettet et Google-dokument per gruppe, og kom relativt raskt i gang med å lime inn spørsmåla og svare med korte setninger. Rent teknisk er klassen nå godt vant til å bruke Google-dokument, fordi de har gjort det flere ganger tidligere. Den konkrete oppgaven var også et greit utgangspunkt, men mange brukte likevel lang tid på å tenke på hva de skulle svare. Enkelte elever skrev fine og sammenhengende avsnitt, og noen gruppesvar fremsto derfor som mer ferdige enn andre.

Etter endt arbeidsøkt måtte elevene gi tilbakemelding på hvordan det hadde vært å jobbe slik. En av tjue elever svarte at han eller hun ikke hadde skjønt hvordan man bruker verktøyet. Deretter fikk de spørsmål om hva de mente en slik arbeidsform kunne brukes til. To elever skrev at de var litt usikre, mens tre var direkte negative. De mente blant annet at det ble kaos, og de fikk ikke oversikt over teksten på denne måten. Flest elever pekte likevel på noen positive effekter, som det å gjennomføre et gruppearbeid uten å måtte møte fysisk eller sende dokumenter frem og tilbake. Noen hadde også tanker om hva det gjorde med skriveprosessen som sådan:

  • Man kan få ideer av andre, og det kan bli letter å komme i gang å skrive selv.
  • Man får lese flere tanker av en sak
  • Jobbe sammen uten å dele opp oppgavene. Man skriver det man kan også kan andre fylle ut. Man kan også få tanker fra andre i gruppa, som man ellers ikke ville kommet på selv.
  • ved at man samskriver kan man lære andre sine metoder og hvordan de tolker dem forskjellige punktene
  • Det kan brukes til å forbedre et dokument, ved at flere skriver og kommer opp med ideer som kanskje ikke du har tenkt på.
  • Greit å kunne redigere sitt eget, men også andres arbeid mens man holder på å skrive. Er også lettere å komme igang / komme opp med ideer når man er flere på et dokument.

Jeg synes dette er interessant av flere grunner. Det er altså noen som ser at dersom de andre på gruppa gjør en god jobb, kan det gi dem innspill som de kan lære av. De får også se hvordan pekeren flytter seg framover i det en medelev skriver. Jeg lurer på om de skriver lineært, eller om de hopper frem og tilbake etter hvert som de får nye ideer, eller en kombinasjon.

I tillegg til å spørre om mulighetene, ba jeg dem også skissere begrensningene en slik arbeidsmåte har. Det virket som de var enige i at dette ikke egner seg for arbeid som skal vurderes, eller hvis det skulle resultere i et større arbeid. De så heller ikke for seg at dette passet til personlige tekster, og en elev påpekte at dersom det var snakk om å finne svar fra læreboka, hadde ikke denne formen noen gevinst.

Jeg opplevde at dette var en time med større fokus enn i mange andre timer. Det ble kanskje veldig synlig dersom enkelte ikke bidro med noe som helst, og de var sammen om en oppgave som var litt ny for dem. Det dukket til stadighet opp spørsmål om begrep, og noen fikk direkte svar, mens andre ble bedt om å løse dem ved hjelp av søking på nett, eller samarbeide med gruppa. Selv om ikke alle var like positive til samskrivinga, ser jeg muligheter. Som alt annet må det øves på, og vi må finne en form som er hensiktsmessig. I alle tilfelle mener jeg det er positivt at elevene reflekterer rundt arbeidsmåtene og får innblikk i hvordan de selv og andre jobber.

Etter denne økta har jeg samlet noen godbiter fra hvert dokument, som jeg igjen redigerer til èn tekst. Denne teksten kan både diskuteres i klassen og kanskje fungere som modelltekst for andre skriveoppgaver.

Hvis jeg skal oppsummere dagens erfaringer, vil jeg gi følgende råd til meg selv:

– Lag konkrete oppgaver, og oppgaver som kan løses innenfor tidsramma. Noen delmoment, men ikke for mange. De kan godt skrive teksttyper de kjenner til fra før.

– Gi elevene tips til hva de kan gjøre, for eksempel: skrive svar/momenter, forklare begrep, gi eksempel, utdype andres svar, stille nye spørsmål, flytte om på tekst, lage avsnitt, sjekke skrivefeil. Kanskje trenger hver elev å få en rolle.

– Begrens hvert dokument til to eller tre elever

– Unngå personlige tekster, eller tekster som skal få karakter. De kan likevel få vurdering i form av framovermelding, skriveråd.

– Samarbeid med elevene om organisering, og la dem være med i evalueringa i etterkant.

Kanskje du ble inspirert? Har du innspill eller innvendinger? Har du gjort noe jeg kanskje kan lære av? Da vil jeg gjerne høre om det.

 
 

Stikkord: , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!