En av oppgavene mine i posten min som IKT-pedagog er å være såkalt superbruker (ikke å forveksle med Superwoman, selv om jeg tidvis kunne ha behov for både superkrefter og superwoman-drakt – min eneste rekvisitt er ei oransje nøkkelsnor) for It’s Learning. Sør-Trøndelag Fylkeskommune skifta plattform til skolestart høsten 2012, etter å ha brukt Fronter noen år. Som med alle nye plattformer og digitale løsninger, tar det en del tid å bli flink, og til å se hvilke funksjoner en ønsker å benytte seg av. Fremdeles er det lærere som velger å ikke anvende fraværsføringa (!) eller mappestrukturene der du kan legge ut planer og kompetansemål i fagene, men dette er en marginalisert gruppe uten spesielt stor gjennomslagskraft i kollegiet. Selv blant elevene ser det ut til at plattformen brukes jevnlig til å holde seg oppdatert på siste forseintkomming eller siste beskjed fra læreren.
Noen har sammenlignet strukturen med LMS som «fengsel», eller som det gammeldagse klasserommet overført til pc, og altså ikke spesielt innovativt. Det er mulig man kan finne slike paralleller, og jeg mener på ingen måte at It’s Learning er grensesprengende, festlig eller storartet. La meg først oppsummere erfaringene jeg har gjort meg som superbruker med noen punkter før jeg fortsetter:
1. Skolen har behov for å føre fravær, legge ut planer, registrere karakterer og i det store og hele organisere hver enkelt klasse og gruppe
2.LMS kan fylle disse behovene, selv om de selvsagt også kan bli mer sømløse i utforminga enn de er i dag, enda mer skreddersydd (kollegene mine bruker for eksempel nokså mye lunchtid på å diskutere hvor tungvindt det er å føre fravær og anmerkninger på to ulike steder, gjerne rettet mot meg, som om jeg har noen slags mulighet til å forandre dette, spesielt med tanke på at dette behovet allerede er meldt inn fra fylkeskommunen sentralt. PUH – der fikk jeg sagt det, håper ingen av dem leser bloggen min).
3. En stor andel lærere er ikke, og kommer ikke til å være, spesielt digitale. De kommer i alle fall ikke til å hive seg over Pinterest, Quora, toolkits, Twitter, Kahoot og andre plattformer som kanskje – og kanskje ikke – kunne beriket akkurat deres undervisning. Dette avhenger både av fagenes egenart, lærerens interesse, kompetanse og læringssyn og ikke minst den elevgruppa de har. For disse vil LMS-ene være tilstrekkelig, kanskje supplert med en helt avgrensa mengde programmer eller nettsider. (I parentes: hurra for biblioteket, bibliotekaren, bøker, skriving for hånd, lapper på papir osv – men dette er en avsporing.)
4. Å bruke sosiale medier i undervisninga er ikke spesielt vanskelig, selv om en også er innom LMS. Den som ønsker det, greier å bruke både blogger, samskrivingsverktøy, quizzprogram og Face.
5. Beklager, It’s Learning, men dere er ganske kjedelige. Og likevel velger jeg å bruke dere nokså aktivt i undervisninga mi. Det er helst fordi elevene greier å henge med hvis de kan knytte nye aktiviteter til LMS-en. Det er ikke sikkert en elev med 2 i norsk blir flinkere av å skulle henge med i tusen ulike sosiale medier. Av samme grunn liker jeg også klasser, klasserom og vegger.
6. Læreren trenger forutsigbarhet. Når folk sentralt i fylkesadministrasjonen forteller at alle plattformer bare har ei levetid på fire år, er det mange som sukker fordi det betyr nye runder med opplæring, rollefordeling, administrering og overføring av undervisningsopplegg. Det er nå engang sånn at mye av kunnskapen og ferdighetene vi formidler i undervisninga vår, ikke endrer seg radikalt hvert fjerde år. Og hvert fjerde år er altså «treigt»sammenlignet med det sosiale medier kan tilby.
Jeg kan være enig i at bruken av LMS, valg av hvilken LMS osv, kan ta mye fokus fra mer spennende arbeid med IKT, digitale hjelpemiddel og sosiale medier i skolen. Det betyr ikke at vi er klare til å velge det bort foreløpig. I takt med at lærerne øker sin digitale kompetanse (for det gjør de!), vil de også øke kapasiteten for å ta inn det som er nytt. I mellomtiden: ikke skyt fraværsføreren min. La meg beholde litt skepsis. Selv med glassvegger fra gulv til tak er det en umulig oppgave å følge med på hvilke av elevene mine som har vært på hvilke timer, hvem som mestrer oppgavene sine, og hvilke jeg må prøve å huke tak i.
Lektor Hernesvolds fagblogg 