Dikttolking på digital tavle. En samtale.

1. Vi leser diktet «Vi er fyllesjuke finner»
2. Vi går til samtavla.no
3. Bruk tavla som utgangspunkt for samtale. Sorter etter filter, lag grupper.
4. Lag egne tavler.

Her prøver vi ei side fra Øyvind Bergs Poe si tid (1993). Vi bruker hashtaggene #assosiasjon #politikk #vi

 

 

Fagfornyelse og digital kompetanse (NKUL)

Fagfornyelsen er i gang og vi spør: Hva betyr bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring i det digitale informasjonssamfunnet? Hvordan jobber vi med det i våre fag i framtida? Det legges opp til en interaktiv sesjon hvor deltakerne kan bidra med innspill. Innledere: Magnus Sandberg, NTNU og Bodil Hernesvold, Strinda vgs.

Slik ser det ut! Jeg og Magnus skal ha en liten seanse for Utdanningsforbundet på NKUL (i morgen 7. mai 2018). Du kan se programmet for hele dagen her.

Magnus skal si noe om fagfornyelsen. Jeg tror altså han vil si at med innføringen av de fagovergripende kompetansene, så ønsker man å løfte fram noen utfordringer som vi som både individ og samfunn står overfor – i dag og i framtida. Skolens mandat er å sette både individ og samfunn i stand til å møte dem. Det er altså snakk om folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, samt bærekraftig utvikling.

Jeg har tenkt fram og tilbake på disse måla. Nå er det slik at de ulike måla er vektlagt ulikt i ulike fag, og de blir også plukket ned til mer konkrete kompetansemål. Likevel synes jeg det er verdt å fundere litt over hva de betyr på et overordna nivå. Altså, de skal prøve å si noe om hva det er å være enkeltmenneske, og hva det vil si å delta i samfunnet.

I morgen spør vi mer konkret hvordan deltakerne ser for seg at de vil arbeide med disse målene, i lys av det digitale informasjonssamfunnet. Til det skal vi bruke den digitale tjenesten SAMTAVLA som er utviklet bl.a av UiO. Du kan selv prøve den ved å gå til samtavla.no eller via talkwall.net.

Hva betyr det så for meg og norskfaget, som er mitt fag? Jeg skal skissere tre eksempel, ett for hvert tverrfaglig tema.

1. Folkehelse og livsmestring. Når vi leser skjønnlitteratur, er det ofte en god anledning til å diskutere vanskelige følelser, slik som selvmord, hat, ensomhet og sjalusi. I forslaget til revidert plan står det blant annet at elevene skal rustes til å takle medgang og motgang, og de skal kunne håndtere tanker og følelser. Men i det samfunnet de lever i, kan en lett ledes til å tro at alle andre lever perfekte liv. Med fokus på dette temaet kan en åpne for samtaler om overflate vs dybde, eller det å presentere seg selv versus det å utlevere seg selv. Fra den tradisjonelle skjønnlitteraturen kan en også finne tematiske overganger til ulike samtidstekster i vid forstand, altså de tekstene elevene selv møter og forholder seg til i sin (nett-)hverdag.
2. Demokrati og medborgerskap. Et sentralt punkt her er ytringsfrihet. Vi leser jo av og til tekster som problematiserer ytringsfrihet som sådan. Men hva som er reell ytringsfrihet, og hva som er ekkokammer, filterbobler, hersketeknikker og nett-troll, endres stadig. Det utfordrer selve begrepet ytringsfrihet. I norskfaget kan vi undersøke begrepet, vi kan lese ulike tekster som utfordrer ytringsfriheten, eller vi kan skrive leserinnlegg og essay om temaet.
3. Bærekraftig utvikling. Se denne er litt vanskeligere. Omveiene blir lengre. Dette handler om «problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning» (se mer på Udir sine nettsider her). Hver for seg – ja, det finnes jo et utall tekster som handler om disse temaene. Men i det digitale informasjonssamfunnet? I norsk? …

Jeg vet sannelig ikke. Derfor håper jeg på masse deltakelse på vårt lille seminar på NKUL! Kanskje det er JEG som skal opplyses?

PS: Illustrasjonen er et tavleutsnitt fra egen norskklasse der jeg brukte Samtavla. Vi leste novella «Diva» av Frode Grytten. Elevene kom med alle mulige innspill om karakterer og tematikk. Deretter ba jeg elevene kommentere sine egne innspill. Vi sorterte også etter innspill som sa noe om form vs innhold, og innspill på de to karakterene. Elevene kan selv gjøre egne sorteringer på sine «tavler». 

 

 

Ta opp skjermen

Muntlig vurdering i norsk (og i andre fag) er en utfordring mange ganger. En ting er å gjennomføre samtaler med hele klasser eller grupper. Men å la 30 unge mennesker presentere noe de har pugga utenat foran 29 halvinteresserte og uinteresserte medelever? NEI TAKK!

En mulig løsning er å gjennomføre gruppesamtaler eller på andre måter dele opp klassen. En annen mulighet er å la elevene gjøre forskjellig typer opptak der de viser sin muntlige kompetanse, gjerne i samspill med lesing/skriving/digitale uttrykk. Her skal jeg skissere ulik bruk av SCREENCAST-O-MATIC. Dette er et gratis web-basert program som lar deg ta opp skjermen din. Du trykker «start recording», «launch recorder», velger hva du vil vise, og velger om du vil ha bare skjerm, bare video av deg selv eller begge deler. Min erfaring er at langt flere kommer til orde, du rekker å tenke over hva de faktisk sier og får dokumentert den muntlige kompetansen på en god måte. De som er sjenerte eller generelt lite taletrengte i plenum, får som regel vist langt mer enn ellers.

Forslag til bruk:

1. Elevene lager tankekart med programmer som mindmup.com, bubbl.us, prezi.com eller andre verktøy og presenterer resultatet.
2. Elevene kommentere egne tekster, gjerne med det enkle spørsmålet «hva har du skrevet om». Du vil bli overrasket!
3. Elevene får utdelt noen tekster (dikt?) med beskjeden «utforsk»!
4. Et bilde kan brukes som utgangspunkt for faglig samtale. Elevene mine fikk beskjed om å gjøre rede for renessansen med utgangspunkt i et maleri. Både samfunnsforhold, kultur og kunst kunne kommenteres:

 

Naturfagprosjektet vokser

Jeg har tidligere fortalt om et samarbeid mellom norsk og naturfag på vg1. Nå vokser prosjektet, og jeg tenker at jeg kanskje må prøve å skrive noe ordentlig om dette. Noe som kan publiseres et sted? Det har nemlig skjedd nokså mye, for eksempel:

1. Plantene vokser. Det kan se ut som at plantene vokser bedre i vann med plantenæring enn i kokosjord. Her foregår en del målinger.
2. Bloggen vokser også. Her har kommet to lengre intervju, spørsmål fra spørreundersøkelse, beskrivelse av prosjektet, og en del mer. Dessuten har aktiviteten på Snapchat vært nokså høy. Det som begynte med en kuratorkonto på Scoop.it, måtte imidlertid flytte over til Facebook pga betalingsmur. Vi har også aktivitet på Instagram og en video på Youtube.
3. Fra å være et relativt lærerstyrt prosjekt, begynner flere og flere å forstå hvordan de kan gi seg selv oppdrag. Nå kan jeg lage en tabell i et google-dokument, skrive inn noen aktiviteter, og elevene fyller ut med egne forslag.
4. Jeg har introdusert «Skrivehjulet» for elevene. Vi har prøvd å plassere noen egne tekster i dette hjulet. Elevene må spørre seg selv om de skriver for å organisere kunnskap, for å lære, eller også for å formidle. Et nytt begrep for elevene er dermed «skrivehandlinger». Dette er veldig sentralt i skriveopplæringa! Jeg har dessuten fått en anledning til å diskutere skriving med en av naturfaglærerne som er veldig opptatt av formidling i realfag.

Her er lista over oppgaver vi har til neste time. De med stjerne har elevene funnet på selv. I dokumentet vårt har vi en kolonne for «hvordan» og en for «hvem».

Hva:

Lage postere på skolen for å få flere følgere på sosiale medier*

Finne materiale på nett som kan legges på Facebook, med kommentar

Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr*

Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr _ TIL ENGELSK

Følge andre instagramkontoer og kommentere på bildene

Kommentere andre blogginnlegg*

Snakke med IKT for mer publisering (TV-skjermer) *

sette sammen alle snappene til en video som kan legges på bloggen

Hjelpe Bodil med fagteksten som heter “Å dyrke fram skribenter”

Følg gjerne med på bloggen deres

 

 

 

 

• PlanPl

 

Eksplisitt lesing

Les foran elevene dine! Vis hvordan du gjør det! Dette har jeg fått tips om av Kjersti Solbu (Skrivesenteret og Fyllingsdalen vgs), og Lars August Fodstad (NTNU), blant andre. Jeg har gjort det før også, men de har vist meg enda tydeligere hvordan man gjør det.  Det er klart en fordel å bruke tekster som også er ukjent for meg som ekspertleser.

Hva skjer når jeg leser noe ukjent foran elevene? Jo:

• Elevene får se lesestrategiene mine, for eksempel at jeg leser flere ganger, at jeg prøver å lage forbindelser, ser etter språklige virkemidler og prøver å danne meg et helhetsinntrykk
• Elevene skjønner at jeg ikke vet alt (hah! ikke?)
• Noen elever blir veldig sugne på å få vist hvordan de har lest teksten, og hva jeg har oversett!

Illustrasjonen min er et skjermklipp fra da jeg leste «Regn i Hiroshima» sammen med noen elever. Dette er litt juks, selvsagt, jeg kjenner diktet godt, men bildet viser hvordan jeg har tegnet bevegelser i diktet på en litt kladdete måte (på Smartboarden).