RSS

Stikkordarkiv: oppmerksomhet

Min eksamensbesvarelse, del 1: Om kuratortjenester

Bilde

I god dele-ånd legger jeg ut eksamensbesvarelsen min, del 1, i kurset Smart læring. Jeg skal levere på fredag og tar gjerne imot innspill. Er noe uklart? Hva skulle du ønske du fikk vite? Jeg lager en litt åpnere variant på bloggen der jeg også lenker opp til det jeg har gjort fram mot dette (gamle innlegg, youtubefilmen min) og andre ting. Jeg gjør noen endringer underveis, litt i strid med annen bloggepraksis som er mer rett fram og rett ut.

«To share articles and opinions with other people»

Eleven i videregående skole – en kritisk leser og aktør i faglige nettverk?

Skal ungdommer lese og utforske det som skjer i verden, må de begynne å jakte etter kunnskap ut over det tekstene i læreboka og lærerens doseringer kan gi dem. Det kan være vanskelig å orientere seg; begrepet kurator brukes om en som samler ressurser og hjelper andre til å forstå dem gjennom å sette dem inn i en sammenheng, oppsummere dem eller stille kritiske spørsmål ved dem. Vi snakker her om såkalte kuratortjenester på nett som lar oss være redaktører og aktører i samspill med tekster, videoer og andre nettfunn.

Vi kan ikke ta for gitt at elevenes sosiale liv på nett automatisk fører til at de tar i bruk private nettverk til læring. Faktisk ville det gå imot det vi vet om nettverk: tette bånd, som familie og venner, fungerer på helt andre måter enn løse, perifere bånd. De perifere båndene er gjerne strukturert slik at hvem som helst kan gå inn i forbindelsene, men basert på for eksempel felles interesser, kunnskap og mål. Kan vi tenke oss at elevene også vil oppleve læringsprosessene som mindre styrt av skole, tidspunkt og læreplanmål, og heller bestemt av interesser og behov for læring, dersom de går inn mer åpne nettverk?

I faget Internasjonal engelsk på studieforberende program er det spesielt aktuelt å utvide tekstutvalget fra lærebokteksten og til tekster og andre ressurser på nett. Dette ser vi også uttrykt i kompetansemål for faget, og spesielt “bruke digitale hjelpemidler på en selvstendig, kritisk og kreativ måte til innhenting av informasjon, kommunikasjon og presentasjon av eget stoff” (Udir). Mange av temaene i faget berører utfordringer og muligheter knyttet til økt globalisering og samhandling. Dette er temaer der man i liten grad kan basere seg på lærebøkenes raskt utdaterte faktatekster.

Jeg stilte meg følgende spørsmål:

– hvordan kan elevene begynne å forme faglige nettverk, såkalte personlige læringsnettverk, som de også kan benytte når de søker informasjon og gode kilder til kunnskap?

– hvordan kan elevene øve på å lese og formulere hovedinnhold i tekster, og samtidig trene seg opp i å bli kritiske lesere?

– hvordan kan elevene bli aktører eller produsenter ut over å skrive lukkede skoletekster som bare læreren leser?

For å jobbe mot disse målene introduserte jeg kuratortjenesten Scoop.it i klassen. Basert på egne erfaringer etter dette vil jeg foreslå følgende:

1. Forarbeid

Lag en bruker selv. Begynn med å samle og utvide ditt eget nettverk! Du kan lage to lister i gratisversjonen på Scoop, dersom du velger akkurat denne tjenesten. Velg deg hvilke tema du vil følge, da får du opp forslag til saker som kan være interessant for deg. Begynn å scoope egne artikler og videoer, eller se på hva andre har scoopet, og rescoop det du vil ha på listene dine. Du har personer i ditt “community”, men følger lister (ikke personer). Skriv “innsiktskommentarer” (“insights”) til det du scooper/rescooper, slik som på bildet øverst i dette innlegget. Du kan lenke scoopene dine til Twitter, Facebook, WordPress eller andre sosiale medier for å utnytte faglige nettverk maksimalt. Det kan imidlertid være lurt å ikke la denne lenkinga skje automatisk dersom du scooper for mange ulike formål. Her er min bruker, forresten.

2. Med elevene

Modeller: vis din egen bruker, og da spesielt “innsiktskommentarene”, la elevene opprette egne brukere og la elevene rescoope fra lista di. Diskuter det dere gjør, og jobb med avgrensa tema. Jeg har tenkt litt på om du bør ha definerte mål, som fungerer best for noen, eller om en bør invitere til at elevene selv finner ut av hva de vil lære. Elevene kan utvikle sine egne lister og bygge opp nettverkene sine – gjerne utenfor klasserommet! Som lærer bør du også  rescoope det elevene har funnet, om det er spesielt relevant for faget. Da blir elevens funn løftet fram og elevene kan begynne å se seg selv som aktører i samhandling med lærere og andre. Vi vet alle hvor godt det er når noen andre trekker fram noe vi har gjort, funnet eller sett.

Slike arbeidsmetoder kan også brukes til å undersøke og evaluere hvorvidt tekster er partiske, unyanserte eller tildekkende; innsiktstekstene kan løftes opp til kritisk lesning. Elevene må vite hvem som har skrevet og publisert tekstene, de må kunne vurdere om de er troverdige kilder og se tekstene i en større sammenheng. Alt for ofte leser elevene en enkelt tekst om et emne, men jeg mener de må lese flere og lete etter nyanser og ulike perspektiv. Å være kritisk er ikke det samme som å være konstant i mot, men man må kunne drøfte dem. Åpne nettverk har en annen viktig funksjon også: i stedet for å bare få servert tekster og innhold fra folk du normalt er enig med, vil du lettere kunne komme over ideer fra folk med helt andre perspektiver og utgangspunkt. Min erfaring er at det også er mer givende å ha et annet mål med lesinga enn å svare på spørsmål etterpå, nettopp fordi de heller må posisjonere seg selv i forhold til tekstene de leser. Sagt med Maureen McLaughlin så handler dette først og fremst om å avdekke maktforhold.

Hva erfarte vi?

Elevene er mer motivert til å lese tekster dersom de har funnet dem selv, og de velger blant et større spenn av tekster. Innsiktskommentarene er av ulik kvalitet: noen forstår tekstene godt, og kan ha innvendinger til det som er framstilt, mens andre har nok med å parafrasere deler av innholdet. Metoden med innsiktstekster oppfordrer også til en type modellering; når man velger “scoop”, ser man ikke selve teksten, og blir dermed oppfordret til å skrive om teksten med egne ord og tenke bevisst på hvordan de vil vise fram teksten til andre. Elevene har såvidt begynt å produsere noe, og det de gjør, kan ses av andre. Det har likevel en ufarlig, ikke-utleverende form, og den krever mindre sammenhengende arbeid enn for eksempel blogg.

Jen Ross ved Universitetet i Edinburgh skriver om «Engaging with webness in online reflective writing practises».  Hun hevder at den litt fragmentariske arbeidsformen og kuratering av innhold (såkalt produsage) en mer hensiktsmessig arbeidsform enn lineær, monologisk blogging. Hun undersøkte studenter og lærere som brukte blogg til refleksjonstekster, som ofte vil ligne arbeidsprosseser også elever gjør i skolen. Der bloggen skaper en illusjon om helhet (som kanskje, og kanskje ikke, finnes) og stiller krav til hvordan man presenterer seg selv, vil kuratering ved hjelp av tjenester som Scoop.it gi et mer realistisk bilde av hvordan vi opptrer på nett. Vi samler, tagger, grupperer, organiserer og deler. Formen er kanskje mer flyktig, men den oppfordrer også til mer faktisk samarbeid og samhandling gjennom nettverk, både de man skaper aktivt selv, og de som foreslås av den digitale tjenesten. Læreren kan vise hvordan elevene blir aktører i så måte.

Howard Rheingold råder kuratorer til å finne seg en nisje, og bruke slike tjenester til å filtrere innhold. Det blir mer og mer aktuelt – her er et hav å ta av når man har verden i lomma. Elevene må også lære seg å sortere viktig fra uviktig, finne arbeidsmåter der de vet hva de skal lete etter og sortere informasjonen. Ikke minst må elevene lære seg hvem det er verdt å følge: hvilke noder ønsker de å knytte seg opp mot? Kan de selv være en node i andres personlige læringsnettverk? Jeg skulle ønske at elever i langt større grad enn i dag leste hverandres tekster uten at det var så «farlig» (elever tror av og til at skolen er en konkurranse dem i mellom). Rheingold ser slike aktiviteter som helt sentrale i kollektive læringsprosesser: «The participatory skill of curation and some of the collaborative skills of virtual community are fundamental to collective intelligence», sier han (Net Smart: 161).

I vår del 2 av eksamensoppgaven skriver vi om konnektivismen: læring skjer i nettverk mellom mennesker, ideer og tekster. Vil du bli en virkelig Net Smart, leser du også boka til Rheingold – og finner ham på Scoop! Til en viss grad kan vi si at denne digitale tjenesten er en form for sosial bokmerking. Andre steder er for eksempel bit.ly. Her kan du også beskrive tekster, og du kan lage flere samlinger og også samarbeide med andre for å opprette samlingene. Diigo.com har også delefunksjon, men egner seg kanskje spesielt godt til individuell samling av tekster og digital studieteknikk.

Forslag til videre lesning om kuratering på nett:  “Exploring Curation as a Core Competency in Digital and Media Literacy Education”.

 

Reklamer
 

Stikkord: , , , , ,

HOLD UT!

Bilde

Sur bibliotekskaffe

 

Akkompagnert av sur bibliotekskaffekopp har jeg i dag lest et blogginnlegg om «attention» og «sustained attention muscle». Som et ekko fra masterlesesalmakkerens insisterende Hold ut, unge Hernesvold! blir jeg med det konfrontert med egne oppmerksomhetsvaner. Jeg blir oppmuntret av at det benker seg noen unge studenter på bordene rundt meg og finner raskt ut at jeg vil forsøke å ta tiden på deres oppmerksomhets-rekkevidde. Jeg teller fra de holder munn og til de begynner å prate igjen.

Først må de holde munn, da.

«Bare å begynne  å jobbe», sier den ene. Han med capsen. Dette er lovende, tenker jeg. Kanskje de slett ikke er studenter. Kanskje de er studenter, men ikke har tenkt å studere.

I mellomtiden rekker jeg å finne fram noe mer stoff. I nevnte blogginnlegg skriver Barry Schwartz at oppmerksomhet og utholdenhet er noe vi må øve på, igjen og igjen. Det hjelper å ha et mål, men kanskje må vi også ha strategier for å holde oppmerksomheten rettet mot målet også. (Jeg skal vokte meg fra å komme med klamme paralleller til treningsstudio-opplegg he, men jeg synes å huske den piskende stemmen til spinninginstruktøren som roper «Er du på trening, eller trener du?»).

I klasserommet har jeg prøvd å dele inn i bolker på 20 minutter fordi jeg har antatt at det er så lenge elevene greier å holde fullt fokus. Det fungerer på et vis, men dersom jeg skal tro Schwartz, kan det hende vi lurer oss selv: dersom vi til stadighet organiserer oppmerksomheten i korte bolker, er det til slutt bare det vi kan. Vi venner oss til å tro at det forenklede er det vanlige. Men i en kompleks verden (klima! krig!) holder ikke det forenklede.

Vi er selvsagt på feil sted i dag;  her fylles opp av svulmende kanelboller og blide barnehagebarn. Jeg kan vedde en hundrings på at studentene ikke greier å komme i modus. Den ene, han uten capsen, gjør et forsøk.

Hva er mine oppmerksomhetsstrategier – på pc eller papir?

1. Jeg lager system av notatskriving. Før hadde jeg skrivebøker, nå bruker jeg helst Diigo reader dersom jeg får en lengre artikkel på nett. Jeg guler ut – all erfaring tilsier at jeg holder mye lengre når jeg skriver noe, enn når jeg bare leser.

2. Er artikkelen jeg leser lang, må jeg bestemme meg for at jeg skal ta ned tab-ene for Facebook og Twitter. Det skjer nemlig noe mystisk når en ny notification dukker opp. Jeg må se!

3. Jeg scooper stort sett alle artiklene jeg leser. Det tvinger meg til å tenke underveis, fordi jeg vet at jeg må skrive en innsiktskommentar. Har jeg ikke lest grundig nok, greier jeg heller ikke skrive, og må lese på nytt.

4. Jeg må fjerne andre distraksjoner, men av og til kan et jevnt bakteppe av lyd være vel så effektivt som total stillhet. En følelse av at flere jobber, er enda bedre.

5. På nett: bruk filtre. Ikke følg hvem og hva som helst, og evaluer til stadighet hva du har brukt tid og oppmerksomhet på. Brukt for lang tid på en avsporing? Eliminer den.

6. Jeg må ha et mål. Dersom det er snakk om stilretting, bestemmer jeg meg for hvor mange jeg vil ta, og tar pauser.

7. For jeg tar pauser. Jeg bruker mye energi på å skifte mellom fokus.

8. Jeg må stadig vende tilbake til det samme. I lærergjerningen er mye sånn «her og nå», «neste time», «fort ferdig». Jeg tror ganske bestemt at det kan være ødeleggende for den litt seigere utholdenheten. Når jeg nå skal skrive en eksamensbesvarelse, for eksempel, blir jeg nødt til å skjerpe meg igjen. Våge meg ut på dypet. Akseptere at ikke alt blir ferdig med en gang.

Han med capsen skal ha påfyll. Kompisen begynner å lese, ser det ut til. De har akkurat nevnt «bachelor», uten at jeg har fått med meg resten av samtalen, så noe må det være. Jepp, han holder i fem min.  Vil helst fortsette. Jeg hører ham si «It’s Learning» – et annet sikkert tegn. I neste setning høres imidlertid «FIFA», og jeg vet at slaget er tapt. De holder nok ikke ut. Skal vi tro Schwartz, utholdenhet faktisk en viktig predikator på suksess.

Schwartz er ikke spesielt optimistisk på vegne av MOOC-ene, heller: «And MOOCs, whatever their potential cost-saving benefits, enable students to watch presentations in brief snatches, perfect for the attentionally challenged, which in turn pressures instructors to organize their material in matching, bite-sized portions. We all let students bring their laptops into class, which virtually guarantees that they will be shuttling between email and web surfing while occasionally taking notes on what is being said. None of this is a recipe for strengthening the sustained attention muscle».

Dette er ikke det vi ønsker, selvsagt. For igjen – Schwartz anerkjenner jo at verden er kompleks og står overfor svært komplekse utfordringer. Vi kan ikke stenge teknologien ute i det bildet, men vi må kanskje tenke over hvordan vi former vår egen oppmerksomhet. Når jeg skal bidra i en MOOC i Smart læring, er nettopp attention et begrep jeg har lyst til å jobbe videre med. Det er kanskje et paradoks – eller?

På nabobordet har de fått opp bøkene ved siden av hver sin skjerm. Praten har stilnet. De sitter med hvert sitt. Det holder ei stund. Kanskje det er håp for dem likevel.

PS. Jeg leser Rheingold: Net Smart, som nevnt i tidligere innlegg. Han bruker mye tid på attention i første kapittel av boka si. Hans første råd er faktisk bare å begynne å bli oppmerksom på sin egen oppmerksomhet. Hva er din strategi?

 

 

 

 

 

 

 
 

Stikkord: ,

Lektorens drøm: bli like interessant som internett!

I mitt forrige innlegg beskrev jeg en engelsktime der jeg forsøkte å jobbe med flere ting: 1. vi jobbet med «global challenges» og temaet barnearbeid, 2. vi prøvde å være oppmerksomme på vår egen oppmerksomhet, 3. vi brukte kuratortjentesten Scoop til å finne og beskrive tekster om det aktuelle emnet og til sist også dele disse tekstene med andre. I dag vil jeg prøve å koble på noe teori fra før omtalte Howard Rheingold og også dele noen tanker jeg gjøre meg om koblingen mellom disse punktene.

Rheingold vier et helt kapittel til attention i sin bok Net Smart. How to Thrive Online (2002: MIT). En av mytene han prøver å avkrefte, er at vi er så gode på multitasking. Det vi egentlig gjør, er flere handlinger parallellt – men for de aller, aller fleste, vil noe gå tapt dersom vi prøver å gjøre flere ting samtidig. Vi skifter i bunn og grunn bare mellom aktiviteter, og i dette skiftet foregår noe han kaller attentional blink (39) eller altså et slags tap.

I et forsøk på å arbeide med studenters oppmerksomhet rent praktisk, har Rheingold blant annet filmet i klasserommet. Du kan se selv på denne videoen: Rheingold undersøker oppmerksomhet… Han sier blant annet at læreren på et vis har havnet i en rolle der han eller hun må prøve å konkurrere mot internett for å holde på elevenes fokus i klasserommet – en jobb de fleste lærere vil mislykkes i, og likevel ser det ut til at mange bare gir opp og aksepterer at det er blitt slik. Alle som underviser, vet hvor viktig det er å få blikkontakt og respons fra elevene. Det er heller ikke greit å vite hvem som faktisk bruker pc-en sin til noe faglig og relevant, og hvem som ser fotballkamp.

Nå påstår jeg ikke at alt var bedre før: i klassen min på videregående var det en rekke ting som konkurrerte om vår oppmerksomhet: kaffekokeren i det ene hjørnet, tekokeren i det andre, frukttørkeriet (seriøst, tuller ikke), Ifa-pastilleskene, matpakka, dongeribukser med litt for høyt liv, dongeribukeser med litt for lavt liv, for flagrende gevanter, lærerens uvaner… og så videre.

Da er det slett ikke rart at elevene i dag har lyst til å la seg distrahere av alt som foregår på nett. Det er iboende i oss mennesker å ville følge med på andre mennesker og deres aktivitet, hevder Rheingold: «Humans pay a lot of attention to other humans – hence the success and seductive distractions of social media such as Facebook and Twitter» (40). Jeg har lyst til det selv: har noen kommentert det siste bildet mitt på Instagram, kanskje?

Men det må være mulig å bruke all denne oppmerksomheten til noe fornuftig.  Elevene i før omtalte klasse sier gjerne at de greier å holde oppmerksomheten dersom de synes at emnet er interessant. I en ideell verden vil de lære seg å greie det samme også når egen interesse daler, men det er kanskje mye forlangt. Jeg håper at kurering ved hjelp av for eksempel Scoop kan hjelpe elevene til å se på noe de kan lære av: både gjennom at de følger andres lister («attention to other humans») og generelt mot den vide verden (hva har andre skrevet om). Noe nettaktivitet må kunne være både faglig og litt spennende «trykking» og samhandling.

Ikke minst blir min rolle som digitalt forbilde og aktør på nettet viktig: jeg håper min scoopliste kan være nyttig for dem.  De kan følge min liste (ikke meg direkte) og legge til mine saker til sine egne lister. Jeg liker desssuten arbeidsformen fordi den gir rom for differensiering (vanskelige og lettere tekster, tekst og video), det er lettere å få elevene til å lete blant fagstoff som til en viss grad er silt og satt sammen av andre, og vi kan jobbe med hypoteser som de selv kan finne svar på.

Hvor er vi så i oppmerksomhetsløypa. Skal jeg prøve å filme klasserommet, kanskje?

attention

 
1 kommentar

Skrevet av den 8. mars 2014 i Scoop, smart læring, sosiale medier

 

Stikkord: ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!