Klar, ferdig – snu?

 

Teknologi kommer til å snu opp ned på klasserommet i framtida. En av disse trendene er omvendt undervisning, som kort fortalt handler om å flytte formidlingsdelen eller foredragsdelen ut av klasserommet (digitalt, for eksempel med en instruksjonsvideo) og dermed bruke tid på skolen på det som kanskje før var lekser. Det skal bli mer tid til å snakke med elevene og hjelpe dem med å løse oppgaver. Helt motstandsløst vil det selvsagt ikke skje; Henrik Dvergsdal skriver om dette i «Vil snu opp ned på klasserommet» (forskning.no):  «Mange lærere opplever det å presentere stoff på tavla som en trygg og stabil situasjon. Når den nye teknologien utfordrer denne situasjonen må læreren finne stabilitet på nye måter».

Her er det mange elementer å ta tak i. For det første pågår en debatt om lekser som sådan. Hva skal vi med lekser? Hvem gjør lekser? Kan leksene bidra til at foreldre får større delaktighet i barnas læring? Hva da med elever fra mindre ressurssterke hjem? Utdanningsdirektøren hevdet i 2009 at elevene kan droppe leksene med loven i hånd, men det ser ikke ut til at foreldrene (eller barna) har fulgt med i timen – de gjør kanskje for mange lekser.

En ting er sikkert: dersom vi skal fortsette med lekser, må vi vite hva vi vil med leksene, og hvordan leksene kan utformes på en slik måte at de fremmer læring for alle elevgrupper. Kanskje er korte instruksjonsvideoer som elevene kan se hjemme en god idè? Det krever ikke noe mer av eleven enn at de kan trykke på noen knapper.

Så var det denne motstanden, da. Jeg har mange kolleger som er skeptiske. De fnyser. Kaffekoppene dirrer. Som om det ikke var nok at de må skrive med rød tusj på smartboard-tavlene (de er jo litt vanskelige å skru på). Og jeg skjønner jo skepsisen, kanskje deler jeg den også til en viss grad. Det betyr nemlig å snu om hodet: for det første må jeg finne ut av hva som egner seg for slike videoer, og dernest må jeg enten finne dem, eller lage dem selv. Og selv som halvveis digitalt innfødt (jeg hjalp mora mi på edb-kurs i 1989 og spilte Larry som tiåring året etter) kjenner jeg at den bøygen er litt stor. Jeg vil helst at det skal være kvalitet over det jeg gjør, spesielt dersom det kan lagres til evig tid.

Likevel: jeg må kaste meg i det. Jeg har tidligere både lest inn enkle instrukser til klassene mine via It’s Learning sitt opptaksverktøy, og jeg har lest inn tekster der lydbøker ikke har vært tilgjengelig (høydepunktet var definitivt da jeg fikk mannen min med meg på å lese inn tre akter av Jeppe på Bierget, før elevene måtte lese inn de siste to). Nå er planen som følger:

1. Lage instruksjonsvideo som viser hvilke nettressurser elevene mine skal bruke i løpet av de neste ukene (norsk vg3)

2. Lage instruksjonsvideo som forklarer noen grunnleggende sider ved retorisk analyse av en reklame (norsk vg3)

3. Utarbeide et opplegg med flere videoer til en arbeidsperiode i januar der elevene skal «lære å lære», blant annet med samskriving og bruk av nye digitale tjenester (Internasjonal engelsk, vg2). Dette siste prosjektet blir også en del av et samarbeid med en mastergradsstudent ved NTNU.

Jeg har litt å gjøre, med andre ord. Først skal jeg bruke denne ressursen på mentormob.com til å lære mer om omvendt undervisning. Rapporter kommer!

 

Første lekse: hva skaper god læring?

Enhver stand må kun ha eller få sin andel kunnskap, ellers kan man komme til å kjede seg; det kan bli fullt i hjernen. Slik kunne man tenke på 1700-tallet, hevder Arne Krokan i Smart læring – men heldigvis ser vi det ikke slik i dag. Vi vet bedre, og hjernen har en enorm kapasitet som vi ikke engang vet å utnytte. Riktignok finner jeg raskt ut at ideen om at vi bare bruker 10 % av hjernen er en myte. Lett ukritisk skumming på Quora.com kan opplyse meg om at vi bruker om lag 20 % av kapasiteten vår simultant, mens hele hjernen på ett eller annet tidspunkt er i aksjon. Vi greier bare ikke å gjøre mange ting samtidig.

Litt slik har det kanskje vært på de to første samlingsdagene i kurset. Mye skal læres. Vi har ikke vært passive tilhørere, men aktive på en rekke sosiale medier, både kjente og ukjente. På et tidspunkt mener jeg bestemt at det er fullt, jeg kan ikke ta inn mer, jeg hører for mange begrep jeg ikke kan feste til noe visuelt. Jeg henfaller til det digitale alternativet som er ikke-faglig i denne sammenhengen, nemlig Wordfeud. Denne pausen gir meg noen tanker om hva som foregår, eller bør foregå, i klasserommet.

Dersom jeg kan få elevene like aktive som det jeg har vært, og gi dem oppgaver som oppleves nokså krevende, men ikke umulige, tror jeg at jeg kan lykkes mer enn i dag. Undervisninga mi har aldri vært veldig preget av foredrag eller arbeidsplaner av den gamle sorten, men jeg har garantert mye å gå på – elevene må settes i sving og oppleve at de får utfordringer. Delvis handler det om klasseledelse, men utfordringa mi framover blir å velge ut de beste arbeidsmåtene. Elevene mine mener nok de er fyllt til randen av 1800-tallslitteratur etter å ha tvangslyttet til Hedda Gabler og diverse andre tekster, mens jeg i et lakonisk øyeblikk heller ville sagt at det var nærmest tomt.

Sannheten er kanskje så enkel som at de enda ikke har oppdaget hvilken fantastisk verden av tekster de har foran seg, og hvordan de selv kan ta del i denne tekstkulturen og skriftkulturen som både de gamle skjønnlitterære tekstene og de sosiale mediene er en del av.

 

Lektor Hernesvold videreutdanner seg

Jeg følger Arne Krokans videreutdanningskurs «Smart læring» (NTNU) og skal etter planen øke min formelle kompetanse fra omlag 470 studiepoeng til 477,5 i løpet av skoleåret 2013/2014. Etter to dager er vi allerede godt inne i forskjellige tjenester og problematikker.

De viktigste målene for dette kurset er:

At jeg skal endre egen praksis

At jeg kan benytte digitale tjenester – et virkemiddel for å nå målet

At jeg skal skjønne hvorfor det er viktig

I dette mylderet er det vanskelig å ikke forsvinne i Twitter, Evernote, Kahoot, TodaysMeet, Facebook og alt det andre. Heldigvis snakker disse tjeneste som regel sammen. Jeg har allerede begynt å tenke på hvilke arbeidsmetoder jeg ønsker å gjennomføre med klassene mine.

Hva er nytt? Jeg har jo blogget litt før? Det slår meg at jeg burde lest denne først: How To Start A New Blog. Problemet mitt er at jeg er alt for utålmodig. Jeg trenger et vinglass og et par stearinlys for å greie å gjøre ting sakte. Den siste treige tingen jeg gjorde, var å lese Pride and Prejudice. Nydelig, inspirerende. Jeg tror hjernen min blir lettere hyperaktiv bare av å ha pc-en foran meg. Plutselig må jeg spille Wordfeud samtidig. Hvorfor er det sånn? Er det sånn elevene har det?