Webområdet avslo å vise denne websiden. HTTP 403.
IKT-senteret (@iktsenteret) kvittret for noen timer siden at: «Tillit til egne operative IKT-ferdigheter er viktig for utvikling av læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse. #IKTmonitor «. Dette er både en pleonasme og en sannhet jeg har fått føle på. La meg forklare.
I dag har jeg hatt en mislykket engelsktime. Den mislykkede engelsktimen, en sjelden sekunda vare, et feilskjær i ellers rent farvann (eller åpent hav! Dypt hav? De dype skoger, kanskje? Her kunne man fortsatt, men det var ikke poenget):
Full av pågangsmot presenterte jeg Evernote for elevene mine. Et nyttig skriveverktøy. Joda, elevene opprettet kontoer (gratis, online) og skrev små, relativt lite målrettede tekster. Så langt alt vel. Klassen er i ferd med å velge seg romaner til fordypning (de tar faget «Internasjonal engelsk», programfag på vg2 stud.spes.).
Deretter ikke så vel. Jeg ville vise dem Quora.com for å se om vi kunne finne ut noe om romaner, eller om språk, og for å undersøke hva folk er opptatt av. Vi ble kollektivt avvist, utestengt av internettet, og det som skulle fylle minst en god halvtime med artige søk falt til jorden som ingenting. Mine manglende IKT-ferdigheter hindret meg fra å løse opp i floken, som heller ikke den unge kløpperen på IKT skjønte helt hvorfor var hendt, men vi kunne omgått det hele ved å velge en annen nettleser. Jovel, sånt skjer.
Men dernest enda mindre vel. Uklok av skade kastet jeg meg over et annet nettsted, denne gangen selvsagt mindre forberedt. Jeg ba elevene undersøke Mentormob.com, som er en nettressurs som samler spillelister eller «playlists» med instruksjonsvideoer og artikler. Se alt dere kan lære! ropte jeg begeistret (på engelsk, vi må ikke glemme at dette var en engelsktime), og ventet stormende jubel. Det fikk jeg slett ikke. Hva er vitsen, sa de. Vi bare googler, fortsatte de. Jeg tenkte inni meg at de egentlig også sa «hva er vitsen med å lære seg noe nytt». I ettertid tror jeg det handlet like mye om min vaklende kompetanse. Jeg var ikke forberedt nok, jeg kjente ikke mulighetene helt, og det skjønte nok også elevene.
Slik gikk altså dagens time. Kollega Svein trøstet meg med at det er nødvendig å evaluere også de mislykkede timene, man kan lære av det. Jeg lærte to ting:
1. Forbered deg skikkelig. Bli en smartere lærer (jamfør Smart læring, og jamfør tidligere nevnte pleonasme.
2. Ikke fortsett på et dårlig spor. Hvis teknikken svikter, grip til det du kan best: felles dypdykk i skjønnlitteratur. I timen som fulgte ble det høytlesning fra Cisneros: «The House on Mango Street» og spennende samtaler.
Men neste engelsktime! Da gir vi Quora et nytt forsøk. Kanskje får vi tid til en liten quiz med Kahoot også.
Lektor Hernesvolds fagblogg 