Bak/fram – opp/ned – om å planlegge omvendt undervisning

Heldige meg som jobber et steinkast fra NTNU (Dragvoll) og som jevnlig får besøk av studenter. I høst hadde jeg to ivrige og dyktige engelskstudenter i praksis, og etter jul kommer en masterstudent for å bruke klassen min og undervisninga mi som grunnlag for en masteroppgave om omvendt undervisning. Jeg prøver å sortere lektorhodet og har så langt følgende tanker:

1. Hurra! Noen skal skrive om meg. Det er ingen hemmelighet at jeg liker oppmerksomhet. Når jeg for eksempel stiller meg kritisk til omfanget av glassvegger på skolen vår, handler det bare om behovet for å beskytte elevene mine og gi dem arbeidsro. Selv er jeg gjerne på utstilling.

2. Oh no! Noen skal skrive om meg. Det er heller ingen hemmelighet at jeg kan ha prestasjonsangst og teknologiangst,  i tillegg til mindre relevante ball- og kuleskrekk.

3. På tide å brette opp armene. Jeg roter i papirene og i de delvis kategoriserte mappene mine på maskina.

4. Må skrive om det på bloggen. Men vent litt, nå foregriper jeg begivenhetenes gang. La oss heller ta et skritt tilbake og se på hvordan jeg kan gripe an «omvendt undervisning» i akkurat min klasse, i mitt fag (her: internasjonal engelsk, vg2 studiespesialiserende):

Utgangspunktet for å prøve ut omvendt undervisning på litt mer systematisk vis enn sporadiske videoer lagt ut på LMS-plattformen, er altså forespørselen fra masterstudenten ved NTNU. Men jeg har også noen prosenter som IKT-pedagog, og min gode kollega Ida Hassel har allerede forsøkt seg på å lage og bruke korte instruksjonsvideoer i sin norskklasse på påbygg. Også andre jeg kjenner driver på litt her og der. Jeg har fått kjøpt inn programmet Camtasia, som gir meg muligheten til å ta opp skjermbilde og lyd, blant annet (du kan også prøve det noe enklere Screencast-O-Matic, som er gratis og nettbasert). Det gjør at jeg kan lage en presentasjon på maskina mi, og deretter bla gjennom denne presentasjonen mens jeg snakker inn det jeg vil på toppen. Til å begynne med syntes jeg Camtasia virket veldig teknisk, men nå har jeg skjønt at videoene kan gjøres veldig enkle, uten bruk av effekter, bakgrunnslyd osv. En ferdig video laster jeg videre opp på Youtube. Noen vil si at de ikke ønsker å publisere noe, men jeg tenker at jeg ikke skal brette ut verken privatliv eller elever på disse videoene, og lar det heller stå til. Hva så om noen andre kan bruke videoene mine til noe? De kommer i første omgang til å handle om å lese romaner.

Det er altså temaet: romanlesing. Elevene holder på å velge seg roman, og noen har begynt å lese. Når vi jobber med skjønnlitteratur, er det en rekke begrep elevene skal lære seg, og de skal øve på å skrive litterære analyser og andre tekster med utgangspunkt i det de har lest. Da blir planen: lage korte instruksjonsvideoer som elevene kan se hjemme før de jobber med tekstanalyse og tekstskriving på skolen. I prosjektet med masterstudenten kan det også hende at vi vil prøve noen videoer med andre tema enn tekstlesing.  For jeg vet ikke – hva slags videoer er det elevene er best tjent med at jeg lager?

Før jeg går i gang for alvor, bruker jeg MentorMob til å lære mer om omvendt undervisning. MentorMob er det nettstedet jeg skrev om i et annet blogginnlegg: Den mislykkede timen. Kanskje er det andre som har brukt omvendt undervisning til nettopp arbeid med skjønnlitteratur?

Her er forresten alternativene elevene mine fikk velge blant:

Tyler, Ann: Digging to America. (USA)

Alexie, Sherman: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian (USA)

Kwok, Jean: Girl in Translation (USA)

Cisneros, Sandra: The House on Mango Street (USA)

Suri, Mail: The Death of Vishnu. (India)

Kelman, Stephen: Pigeon English (UK)

Malkani, Gautam: Londonstani (UK)

Gordimer, Nadine: The Pickup (South Africa)

Kidd, Sue Monk: The Secret life of Bees (USA)

Rai, Bali: (Un)arranged marriage (UK)

Ali, Monica: Brick Lane (UK)

Coetzee, J.M.: Disgrace (South Africa)

Smith, Zadie: White teeth UK)

Smith, Zadie: NW (UK)

 

Den mislykkede timen

Webområdet avslo å vise denne websiden. HTTP 403.

IKT-senteret (@iktsenteret) kvittret for noen timer siden at: «Tillit til egne operative IKT-ferdigheter er viktig for utvikling av læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse. #IKTmonitor «. Dette er både en pleonasme og en sannhet jeg har fått føle på. La meg forklare.

I dag har jeg hatt en mislykket engelsktime. Den mislykkede engelsktimen, en sjelden sekunda vare, et feilskjær i ellers rent farvann (eller åpent hav! Dypt hav? De dype skoger, kanskje? Her kunne man fortsatt, men det var ikke poenget):

Full av pågangsmot presenterte jeg Evernote for elevene mine. Et nyttig skriveverktøy. Joda, elevene opprettet kontoer (gratis, online) og skrev små, relativt lite målrettede tekster. Så langt alt vel. Klassen er i ferd med å velge seg romaner til fordypning (de tar faget «Internasjonal engelsk», programfag på vg2 stud.spes.).

Deretter ikke så vel. Jeg ville vise dem Quora.com for å se om vi kunne finne ut noe om romaner, eller om språk, og for å undersøke hva folk er opptatt av. Vi ble kollektivt avvist, utestengt av internettet, og det som skulle fylle minst en god halvtime med artige søk falt til jorden som ingenting. Mine manglende IKT-ferdigheter hindret meg fra å løse opp i floken, som heller ikke den unge kløpperen på IKT skjønte helt hvorfor var hendt, men vi kunne omgått det hele ved å velge en annen nettleser. Jovel, sånt skjer.

Men dernest enda mindre vel.  Uklok av skade kastet jeg meg over et annet nettsted, denne gangen selvsagt mindre forberedt. Jeg ba elevene undersøke Mentormob.com, som er en nettressurs som samler spillelister eller «playlists» med instruksjonsvideoer og artikler.  Se alt dere kan lære! ropte jeg begeistret (på engelsk, vi må ikke glemme at dette var en engelsktime),  og ventet stormende jubel. Det fikk jeg slett ikke. Hva er vitsen, sa de. Vi bare googler, fortsatte de. Jeg tenkte inni meg at de egentlig også sa «hva er vitsen med å lære seg noe nytt».  I ettertid tror jeg det handlet like mye om min vaklende kompetanse. Jeg var ikke forberedt nok, jeg kjente ikke mulighetene helt, og det skjønte nok også elevene.

Slik gikk altså dagens time. Kollega Svein trøstet meg med at det er nødvendig å evaluere også de mislykkede timene, man kan lære av det. Jeg lærte to ting:

1. Forbered deg skikkelig. Bli en smartere lærer (jamfør Smart læring, og jamfør tidligere nevnte pleonasme.

2. Ikke fortsett på et dårlig spor. Hvis teknikken svikter, grip til det du kan best: felles dypdykk i skjønnlitteratur. I timen som fulgte ble det høytlesning fra Cisneros: «The House on Mango Street» og spennende samtaler.

Men neste engelsktime! Da gir vi Quora et nytt forsøk. Kanskje får vi tid til en liten quiz med Kahoot også.