RSS

Kategoriarkiv: Scoop

Artikler og sånt jeg har lagret i en liste på scoop.it (kuratortjeneste)

Kildekritikk i praksis

Min gode kollega Ida Hassel fortalte meg om et opplegg hun har kjørt i Scoop.it som jeg må fortelle om.

Elevene skulle lære om genteknologi, blant annet. De ble satt i grupper, og lagde seg brukere på Scoop.it, som jeg har brukt en del selv. Ida lagde seg selv en liste og skrev noen kommentarer til kildene hun valgte. Deretter gjorde elevene det samme.

Det Ida gjorde, var at hun:

  • modellerte tekst: innsiktskommentarene var mønster for elevenes tekster
  • modellerte nettbruk ved å vise hvordan dette kunne gjøres faglig
  • inviterte til autentiske skrivesituasjoner
  • lot elevene selv bli aktive i læringssituasjonen
  • oppmuntret til kildekritikk

Det Ida fant, var at flere elever kommenterte kildene de hadde brukt da de holdt presentasjon om temaet etter scoop-arbeidet. De vurderte for eksempel Illustrert vitenskap (journalister, og ikke forskere!) opp mot ndla.no, elevblogger og bioteknologinemndas sider. Det de scoopet, kunne dessuten medelevene se og låne.

I Ludvigsenutvalgets rapport (NOU2015:8) slås det fast at kritisk bruk av kilder blir stadig viktigere for både skole og arbeidsliv:  «Digitalisering og tilgang på informasjon gjør at kritisk tenkning og kildekritikk får et endret innhold og kan ses som enda viktigere enn tidligere” (33). Dette er på mange måter innlysende: vi har tilgang på et hav, men vet ikke alltid hvilke dråper som er verdt å sile ut.

Dessuten:

Gjennom lesing digitalt forholder elevene seg til mer sammensatte uttrykk enn tidligere. Å finne informasjon, tolke, sammenholde informasjon fra ulike kilder, og reflektere og vurdere informasjon kritisk, vil være en viktig lesekompetanse i fremtidens skole (ibid: 28).

Det er mulig jeg er litt nerdete, altså, men jeg tillot meg å bli bittelitt rørt av det Ida fortalte.

Advertisements
 

Bra start!

Bilde

Kuratortjenester; fint å se hva andre leser. Spesielt lister er artig, synes jeg.

 

Jeg har bestemt meg for å markere fullføringa av deltakelsen min som student i kurset Smart læring (NTNU) med en liten notis, og har valgt å kalle den «bra start». Jeg gjør ikke det bare for å signalisere at jeg har begynt å jobbe med det samme kurset og skal være med å gi det innhold for nye lærere som ønsker videreutdanning, men også fordi jeg har begynt å se mer etter begynnelser enn slutter i det siste. Skolelivet har mange nok slutter, egentlig: fullført kompetansemål, endt time, endt skoleår, endt russetid, eksamen. Men det er jo bare illusjoner. Hvis man begynner å lete etter begynnelser, finner man helt andre ting: et voksende nettverk, en ny innsikt, et nytt felt, en ny forbindelse, en ny tanke. Den ene kompetansen kan lede til en annen. Å lære en digital tjeneste, kan føre deg inn i nye. Til ein våg du ikkje har visst um, er du riktig heldig.

Sammen med to kolleger har jeg nå samskrevet en eksamensbesvarelse om smart læring. Vi valgte å kalle den «Tørre kulepenner og forlorent kritt. Kunnskapssyn i en teknologitett videregående skole». Kollegene våre fikk svare på en liten undersøkelse som handlet om hvorvidt økt teknologittetthet (alle elever har f.eks. hver sin pc) hadde ført til endringer i syn på læring. De fikk også si noe om hvilke arbeidsmåter de typisk brukte. Vi så at mange svarte ja på det første, og at mange bruker f.eks de digitale tavlene i noen grad eller har oppgaver på læringsplattformen. Digitale tjenester som krever samhandling eller aktivitet på nett, er det mindre av: svært få bruker blogging, samskriving, kuratortjenester og tilsvarende. Mange gamle arbeidsformer har bare fått strøm. Å følge med på endringene i skoleverket blir litt som å sitte å se på at karsen spirer fra bomullsdotten. Noen er dessuten selverklærte motstandere mot det digitale. Det får meg til å undres. Hva betyr det, egentlig? At de venter på at internett skal gå over? At de tror vi slutter å lære om vi beveger oss online? At alt blir en kunnskapsløs chat?

Selv har jeg hatt gleden av å få prøvd ut mange nye arbeidsformer, og det har vært viktig for meg å få støtte av nettverket i gruppa som har studert sammen. Jeg tror på den menneskelige faktoren oppi dette: vi må vise hverandre at vi setter pris på andres arbeid, vi må stille spørsmål og høste av andres erfaringer. Ikke alle blogger er blitt kommentert, men noen – og jeg har fått noen innspill tilbake. Jeg har også fått ideer av å lese om det andre har gjort.

Det viktigste er likevel når du opplever endringer hos elevene dine. Før jeg tok helg, hadde tre jenter framføring om barnearbeid og jeans. De hadde brukt kuratortjenesten Scoop, som jeg har jobbet så mye med, og fant at det var mye lettere å finne og dele relevant stoff der, enn bare å google. Men veien fram dit var ikke helt lineær. Vi var innom Quora.com, som lar deg stille spørsmål som andre brukere kan svare på, sortert i ulike kategorier. Vi prøvde en annen side jeg har glemt navnet på. Jeg vurderte både blogging og Facebook for denne klassen før vi landa på akkurat Scoop. Vi opplevde ufine kommentarer, en stykk gråtende elev og en lettere panisk lærer etter første forsøk på Todaysmeet.com (som lar elevene legge ut dritt og datt, om de vil, slik at alle kan se det).  Straffen var totimers kulepennprøve første time etter jul. Men av asken vokser osv.

Så hvorfor bra start? Jeg skal snart hive meg rundt for å lese om «institutions for collective action» i onlinekurset med Howard Rheingold. I løpet av uka må jeg jobbe videre med hvordan kuratortjenester skal formidles i høstens kurs. Jeg søker koordinatorprosenter for norsk vg1 til høsten for å få drive med skriveopplæring og lure inn digitale arbeidsformer ad bakveien (jeg er veldig opptatt av lesing og skriving!). Alt ruller. Nye ting fanger oppmerksomheten, slik som TED-talks om synkende vold (Steven Pinker; det viste seg at min engelsklektorektemann allerede hadde en bok av denne lingvisten gjemt bak det gamle verdenskartet vi har installert foran den ene bokhylla – og den må jeg selvsagt lese). Jeg har ikke bare lært meg noen nye tjenester på nett, men også fått større forståelse for hvorfor det er smart å arbeide sånn. Takk til nevnte ektemann for at du har giddet å prøve nesten alt jeg har bedrevet siden oppstarten i oktober. Takk til alle som deltok i kurset eller på sidelinja. Takk til elevene mine som har måttet holde ut både det ene og det andre forsøket. Det blir sikkert ikke mindre neste skoleår.

 

Min eksamensbesvarelse, del 1: Om kuratortjenester

Bilde

I god dele-ånd legger jeg ut eksamensbesvarelsen min, del 1, i kurset Smart læring. Jeg skal levere på fredag og tar gjerne imot innspill. Er noe uklart? Hva skulle du ønske du fikk vite? Jeg lager en litt åpnere variant på bloggen der jeg også lenker opp til det jeg har gjort fram mot dette (gamle innlegg, youtubefilmen min) og andre ting. Jeg gjør noen endringer underveis, litt i strid med annen bloggepraksis som er mer rett fram og rett ut.

«To share articles and opinions with other people»

Eleven i videregående skole – en kritisk leser og aktør i faglige nettverk?

Skal ungdommer lese og utforske det som skjer i verden, må de begynne å jakte etter kunnskap ut over det tekstene i læreboka og lærerens doseringer kan gi dem. Det kan være vanskelig å orientere seg; begrepet kurator brukes om en som samler ressurser og hjelper andre til å forstå dem gjennom å sette dem inn i en sammenheng, oppsummere dem eller stille kritiske spørsmål ved dem. Vi snakker her om såkalte kuratortjenester på nett som lar oss være redaktører og aktører i samspill med tekster, videoer og andre nettfunn.

Vi kan ikke ta for gitt at elevenes sosiale liv på nett automatisk fører til at de tar i bruk private nettverk til læring. Faktisk ville det gå imot det vi vet om nettverk: tette bånd, som familie og venner, fungerer på helt andre måter enn løse, perifere bånd. De perifere båndene er gjerne strukturert slik at hvem som helst kan gå inn i forbindelsene, men basert på for eksempel felles interesser, kunnskap og mål. Kan vi tenke oss at elevene også vil oppleve læringsprosessene som mindre styrt av skole, tidspunkt og læreplanmål, og heller bestemt av interesser og behov for læring, dersom de går inn mer åpne nettverk?

I faget Internasjonal engelsk på studieforberende program er det spesielt aktuelt å utvide tekstutvalget fra lærebokteksten og til tekster og andre ressurser på nett. Dette ser vi også uttrykt i kompetansemål for faget, og spesielt “bruke digitale hjelpemidler på en selvstendig, kritisk og kreativ måte til innhenting av informasjon, kommunikasjon og presentasjon av eget stoff” (Udir). Mange av temaene i faget berører utfordringer og muligheter knyttet til økt globalisering og samhandling. Dette er temaer der man i liten grad kan basere seg på lærebøkenes raskt utdaterte faktatekster.

Jeg stilte meg følgende spørsmål:

– hvordan kan elevene begynne å forme faglige nettverk, såkalte personlige læringsnettverk, som de også kan benytte når de søker informasjon og gode kilder til kunnskap?

– hvordan kan elevene øve på å lese og formulere hovedinnhold i tekster, og samtidig trene seg opp i å bli kritiske lesere?

– hvordan kan elevene bli aktører eller produsenter ut over å skrive lukkede skoletekster som bare læreren leser?

For å jobbe mot disse målene introduserte jeg kuratortjenesten Scoop.it i klassen. Basert på egne erfaringer etter dette vil jeg foreslå følgende:

1. Forarbeid

Lag en bruker selv. Begynn med å samle og utvide ditt eget nettverk! Du kan lage to lister i gratisversjonen på Scoop, dersom du velger akkurat denne tjenesten. Velg deg hvilke tema du vil følge, da får du opp forslag til saker som kan være interessant for deg. Begynn å scoope egne artikler og videoer, eller se på hva andre har scoopet, og rescoop det du vil ha på listene dine. Du har personer i ditt “community”, men følger lister (ikke personer). Skriv “innsiktskommentarer” (“insights”) til det du scooper/rescooper, slik som på bildet øverst i dette innlegget. Du kan lenke scoopene dine til Twitter, Facebook, WordPress eller andre sosiale medier for å utnytte faglige nettverk maksimalt. Det kan imidlertid være lurt å ikke la denne lenkinga skje automatisk dersom du scooper for mange ulike formål. Her er min bruker, forresten.

2. Med elevene

Modeller: vis din egen bruker, og da spesielt “innsiktskommentarene”, la elevene opprette egne brukere og la elevene rescoope fra lista di. Diskuter det dere gjør, og jobb med avgrensa tema. Jeg har tenkt litt på om du bør ha definerte mål, som fungerer best for noen, eller om en bør invitere til at elevene selv finner ut av hva de vil lære. Elevene kan utvikle sine egne lister og bygge opp nettverkene sine – gjerne utenfor klasserommet! Som lærer bør du også  rescoope det elevene har funnet, om det er spesielt relevant for faget. Da blir elevens funn løftet fram og elevene kan begynne å se seg selv som aktører i samhandling med lærere og andre. Vi vet alle hvor godt det er når noen andre trekker fram noe vi har gjort, funnet eller sett.

Slike arbeidsmetoder kan også brukes til å undersøke og evaluere hvorvidt tekster er partiske, unyanserte eller tildekkende; innsiktstekstene kan løftes opp til kritisk lesning. Elevene må vite hvem som har skrevet og publisert tekstene, de må kunne vurdere om de er troverdige kilder og se tekstene i en større sammenheng. Alt for ofte leser elevene en enkelt tekst om et emne, men jeg mener de må lese flere og lete etter nyanser og ulike perspektiv. Å være kritisk er ikke det samme som å være konstant i mot, men man må kunne drøfte dem. Åpne nettverk har en annen viktig funksjon også: i stedet for å bare få servert tekster og innhold fra folk du normalt er enig med, vil du lettere kunne komme over ideer fra folk med helt andre perspektiver og utgangspunkt. Min erfaring er at det også er mer givende å ha et annet mål med lesinga enn å svare på spørsmål etterpå, nettopp fordi de heller må posisjonere seg selv i forhold til tekstene de leser. Sagt med Maureen McLaughlin så handler dette først og fremst om å avdekke maktforhold.

Hva erfarte vi?

Elevene er mer motivert til å lese tekster dersom de har funnet dem selv, og de velger blant et større spenn av tekster. Innsiktskommentarene er av ulik kvalitet: noen forstår tekstene godt, og kan ha innvendinger til det som er framstilt, mens andre har nok med å parafrasere deler av innholdet. Metoden med innsiktstekster oppfordrer også til en type modellering; når man velger “scoop”, ser man ikke selve teksten, og blir dermed oppfordret til å skrive om teksten med egne ord og tenke bevisst på hvordan de vil vise fram teksten til andre. Elevene har såvidt begynt å produsere noe, og det de gjør, kan ses av andre. Det har likevel en ufarlig, ikke-utleverende form, og den krever mindre sammenhengende arbeid enn for eksempel blogg.

Jen Ross ved Universitetet i Edinburgh skriver om «Engaging with webness in online reflective writing practises».  Hun hevder at den litt fragmentariske arbeidsformen og kuratering av innhold (såkalt produsage) en mer hensiktsmessig arbeidsform enn lineær, monologisk blogging. Hun undersøkte studenter og lærere som brukte blogg til refleksjonstekster, som ofte vil ligne arbeidsprosseser også elever gjør i skolen. Der bloggen skaper en illusjon om helhet (som kanskje, og kanskje ikke, finnes) og stiller krav til hvordan man presenterer seg selv, vil kuratering ved hjelp av tjenester som Scoop.it gi et mer realistisk bilde av hvordan vi opptrer på nett. Vi samler, tagger, grupperer, organiserer og deler. Formen er kanskje mer flyktig, men den oppfordrer også til mer faktisk samarbeid og samhandling gjennom nettverk, både de man skaper aktivt selv, og de som foreslås av den digitale tjenesten. Læreren kan vise hvordan elevene blir aktører i så måte.

Howard Rheingold råder kuratorer til å finne seg en nisje, og bruke slike tjenester til å filtrere innhold. Det blir mer og mer aktuelt – her er et hav å ta av når man har verden i lomma. Elevene må også lære seg å sortere viktig fra uviktig, finne arbeidsmåter der de vet hva de skal lete etter og sortere informasjonen. Ikke minst må elevene lære seg hvem det er verdt å følge: hvilke noder ønsker de å knytte seg opp mot? Kan de selv være en node i andres personlige læringsnettverk? Jeg skulle ønske at elever i langt større grad enn i dag leste hverandres tekster uten at det var så «farlig» (elever tror av og til at skolen er en konkurranse dem i mellom). Rheingold ser slike aktiviteter som helt sentrale i kollektive læringsprosesser: «The participatory skill of curation and some of the collaborative skills of virtual community are fundamental to collective intelligence», sier han (Net Smart: 161).

I vår del 2 av eksamensoppgaven skriver vi om konnektivismen: læring skjer i nettverk mellom mennesker, ideer og tekster. Vil du bli en virkelig Net Smart, leser du også boka til Rheingold – og finner ham på Scoop! Til en viss grad kan vi si at denne digitale tjenesten er en form for sosial bokmerking. Andre steder er for eksempel bit.ly. Her kan du også beskrive tekster, og du kan lage flere samlinger og også samarbeide med andre for å opprette samlingene. Diigo.com har også delefunksjon, men egner seg kanskje spesielt godt til individuell samling av tekster og digital studieteknikk.

Forslag til videre lesning om kuratering på nett:  “Exploring Curation as a Core Competency in Digital and Media Literacy Education”.

 

 

Stikkord: , , , , ,

Learning to learn?

education

My English class has approximately three lessons (double or triple) available and I have left this competence aim in particular for these lessons: «locate, elaborate on and discuss international educational options and employment options». As I have started working for a new MOOC in «Smart learning» at NTNU, I would like to grab the opportunity to try out new forms and also new aims for our learning. Based on the competence aim, obviously, but with emphasis on education, I will suggest the following mini-project for my students

General questions:

1. Which educational options do you see for yourselves in the English speaking world?

2. Why would young people want to study abroad? What are the advantages, and what are possible disadvantages?

3. Which learning strategies have you developed during your years in high school? How can you develop your strategies further?

4. What is the importance of cultural codes? What are the cultural codes or norms of your group of students?

Each group must form a collaborative forum using Scoop.it to share texts and some other means of communication. They can pick texts from our Text book (Global Paths, Cappelen Damm), chapter 3. They should make sure they understand and are able to use the following terms (in the context of education)

graduation – schedule – newcomer – senior – college – high school – exchange student – age appropriate – detention – objectionalble – suspention – infractions – competitive – reputation – biased – extra curricular activities – applicants – enrollment – grant – admission – attendance – truancy – credentials – score  – obligations – certificates of education – letters of recommendation – rite of passage – annual – assessment – prestigious – aptitude – MOOC – network – literacy …?

Each group must make a 5 minute video of some kind that illustrates or demonstrates one of the above questions. This video must be shareable in class. When I have seen the videos, I hope to have time to talk to each group individually, or with two groups together. Also, I will evaluate your work-in-progress and your scooping practise.

As I see this as a suggestion, I am willing to discuss new paths and learning objectives. I might have some nice entires on my «digitallearning» list on Scoop.it.

Competence aims in English (for the entire course: International English): (UDIR)

Language and language learning

The aims of the studies are to enable pupils to

  • give an account of fundamental features of English usage and linguistic structure
  • give an account of fundamental principles for constructing texts in a variety of genres
  • analyse linguistic tools in different kinds of texts
  • give examples of other varieties of English than those that are used in the Anglo-American core area, and reflect on their distinctive character.

Communication

The aims of the studies are to enable pupils to

  • employ a nuanced, well-developed vocabulary – for both general and specialized use
  • understand, elaborate on and discuss lengthy discourses on general and specialized subjects
  • use language appropriate to the situation in social, professional and intercultural contexts
  • write coherent, well-structured texts on general, specialized and literary subjects
  • present technical material orally, in writing, or in the form of composite texts
  • use and communicate information based on figures and statistics
  • use digital tools in an independent, critical and creative manner in the gathering of information, and in the communication and presentation of his or her own material
  • give an account of and evaluate the use of sources

Culture, society and literature

The aims of the studies are to enable pupils to

  • locate, elaborate on and discuss international educational options and employment options
  • analyse and assess the role of some English-language media in international society
  • elaborate on and discuss various aspects of multicultural societies in the English-speaking world
  • reflect on how cultural differences and dissimilar value systems can affect communication
  • elaborate on and discuss a number of international and global challenges
  • elaborate on and discuss a selection of literature and factual prose from the period 1950 up to the present
  • analyse, elaborate on and discuss at least one lengthy literary work and one film
  • present a major in-depth project on a topic from International English or another subject from his or her own programme area and assess the process.
 

Stikkord: , , ,

Why do you scoop?

encart_scoop-it

«There is the tool, of course, but there is also the community» – according to President of Scoop.it Marc Rougier. Launched in 2011, it already had 75 million visitors by June 2013 (Read about this here, where I borrowed the picture, too). I asked my students two questions about this today, and I thought you might be interested in hearing some of their answers:

1. What is the purpose of Scoop?

  • The purpose of scoop is to dig in to whatever topic you find interesting and reveal more and more facts which strengthens or changes your opinions about the current topic.
  • to share information with other people in the world
  • Share and spread information in a effective and smart way. Kind of similar to twitter, but instead of retweet you rescoop. Lets you type in different keywords and then finds different articles for you to scan.
  • The purpose of Scoop is to gather relevant articles or videos about everyday topics.
  • The purpose of Scoop is finding information in a new way, not all of them has a good function though.

2. Internet guru Howard Rheingold describes «smart learning» like this: «stumble on something, become curious, ask others, and then look to where others point». What does this mean? Do you think it is good advice?

  • It means that you should be curiuos, check with different sources, and where the different sources point you to. Most important of all of this is that you should be critical to what you discover. I think it is a good advice as long as you take distance from some of the things you read and discover. It is vital to be able to see what others think and create your own opinion
  • It means that you should research what you are trying to figure out. Do not just settle with the first thing you find out.
    I think this is good advice because the learning becomes more comprehensive.
  • Yes, its good to be curious, and to ask and get more info from other people

So there you go. I have asked for permission to show some of the «insights» that my  students have to write when they scoop an article:

«This article tells us about child labour in Apple fabrics. Shocking results»

«This video shows us an overwiev of how the system of child labour in India works. It tells us about the ignorance of the community, as well as the denial of childhood. To me it opened my eyes to all the differences there are in the world and to the fact that I should appreciate my life as it is»

«This article describes the situation of companies utilizing children in their production. It also tells about how no company wishes to be associated with underage labour as a subject. This article gave a larger view of the situation how the companies and producers think towards the situation, which made a bigger impact on me.»

Clever students seems to follow this pattern:

1. Summary of main ideas

2. Personal opinion, response etc.

I would also like to include a third point, encouraging them to be more network minded:

3. Critical question or connection to other ideas (ie something that can challenge the readers of their insights)

Do not forget to check me out on Scoop: http://www.scoop.it/u/hernesvold

 

 

 

 

Another digital lesson: searching, finding?

Today I wanted my students to (want to) learn about human trafficking. Quite early on, we listened to two stories about trafficking from the Access to International English web page (Cappelen). Then I had come up with some statements that were either true or false, or just partly true. I asked my students to pick from my list, and also to make a strategy: what was their plan on how to find relevant information? One of my aims was to show them how they can form statements and hypotheses in future projects.

These were my statements:

MOST VICTIMS OF TRAFFICKING ARE BETWEEN 35 AND 55 YEARS OLD

MOST TRAFFICKING IS LINKED TO SEX SLAVES / THE SEX INDUSTRY

POVERTY IS ALWAYS AT THE ROOT OF THIS PROBLEM

MOST VICTIMS OF TRAFFICKING ARE WOMEN

MOST TRAFFICKING TAKES PLACE FROM THE DEVELOPING WORLD TO THE INDUSTRIALIZED WORLD

TRAFFICKING CANNOT BE COMPARED TO SLAVERY

They probably spent a good 30 minutes on this task, and I believe they were fairly focused – some of them worked really hard, too. This topic can be quite shocking to some, and it is quite disturbing to discover what a huge problem this is, and how much of it is linked to sex abuse of children.

I believe it is very important to evaluate work methods and also check with students when they have completed tasks. Quite often, they want to let me know that they have learnt something, and more often than not this kind of searching leads us to more interesting stuff than just me talking about the topic. Therefore, after they had searched for information about trafficking, I asked them some questions:

1. What was your strategy? Did you consider how you wanted to pay attention or stay focused? Did you plan on how to search for information?

– To this question, most of my students said that they did not really have a plan, or they planned to google things. Some looked for particular words, some tried Scoop.it as I had suggested there might be some material there (one of my students rescooped one of my scoops) and one student said: «My strategy was to google words that may occour in texts about «Human trafficking». I payed attention to look for any words that includes human trafficking victims, and I looked for the word «age». My plan was to first google it, and then go from one side to another links that I may find on a page I was reading». Another student said that «I tried to search for both trafficking and slavery in the same sentence, to find some articles that could include and compare them both».

2. What did you want to find out about (human) trafficking?

Most students wanted to check out statement number 2.

3. What did you learn about human trafficking? Did anything surprise you?

«I learned that trafficking is a much wider problem that I though to begin with. It surprised me how many slaves there are today».

4. Suggest a question about trafficking that could be included in your test

Here are some good ones:

– Do you think trafficking is a global challenge? Why / why not?

– What are some consequences of human trafficking?

– What common traits does trafficking and slavery possess?

– What is human trafficing? How is it a problem on a global basis? Can you suggest any solutions?

Googlelikeaboss

Twitter showed me this one. As Twitter is «currently down for maintenance» (shocking!), I cannot give you the name of who tweeted this one.

 

 

 
1 kommentar

Skrevet av den 11. mars 2014 i Engelsk, Scoop

 

Stikkord: , ,

Lektorens drøm: bli like interessant som internett!

I mitt forrige innlegg beskrev jeg en engelsktime der jeg forsøkte å jobbe med flere ting: 1. vi jobbet med «global challenges» og temaet barnearbeid, 2. vi prøvde å være oppmerksomme på vår egen oppmerksomhet, 3. vi brukte kuratortjentesten Scoop til å finne og beskrive tekster om det aktuelle emnet og til sist også dele disse tekstene med andre. I dag vil jeg prøve å koble på noe teori fra før omtalte Howard Rheingold og også dele noen tanker jeg gjøre meg om koblingen mellom disse punktene.

Rheingold vier et helt kapittel til attention i sin bok Net Smart. How to Thrive Online (2002: MIT). En av mytene han prøver å avkrefte, er at vi er så gode på multitasking. Det vi egentlig gjør, er flere handlinger parallellt – men for de aller, aller fleste, vil noe gå tapt dersom vi prøver å gjøre flere ting samtidig. Vi skifter i bunn og grunn bare mellom aktiviteter, og i dette skiftet foregår noe han kaller attentional blink (39) eller altså et slags tap.

I et forsøk på å arbeide med studenters oppmerksomhet rent praktisk, har Rheingold blant annet filmet i klasserommet. Du kan se selv på denne videoen: Rheingold undersøker oppmerksomhet… Han sier blant annet at læreren på et vis har havnet i en rolle der han eller hun må prøve å konkurrere mot internett for å holde på elevenes fokus i klasserommet – en jobb de fleste lærere vil mislykkes i, og likevel ser det ut til at mange bare gir opp og aksepterer at det er blitt slik. Alle som underviser, vet hvor viktig det er å få blikkontakt og respons fra elevene. Det er heller ikke greit å vite hvem som faktisk bruker pc-en sin til noe faglig og relevant, og hvem som ser fotballkamp.

Nå påstår jeg ikke at alt var bedre før: i klassen min på videregående var det en rekke ting som konkurrerte om vår oppmerksomhet: kaffekokeren i det ene hjørnet, tekokeren i det andre, frukttørkeriet (seriøst, tuller ikke), Ifa-pastilleskene, matpakka, dongeribukser med litt for høyt liv, dongeribukeser med litt for lavt liv, for flagrende gevanter, lærerens uvaner… og så videre.

Da er det slett ikke rart at elevene i dag har lyst til å la seg distrahere av alt som foregår på nett. Det er iboende i oss mennesker å ville følge med på andre mennesker og deres aktivitet, hevder Rheingold: «Humans pay a lot of attention to other humans – hence the success and seductive distractions of social media such as Facebook and Twitter» (40). Jeg har lyst til det selv: har noen kommentert det siste bildet mitt på Instagram, kanskje?

Men det må være mulig å bruke all denne oppmerksomheten til noe fornuftig.  Elevene i før omtalte klasse sier gjerne at de greier å holde oppmerksomheten dersom de synes at emnet er interessant. I en ideell verden vil de lære seg å greie det samme også når egen interesse daler, men det er kanskje mye forlangt. Jeg håper at kurering ved hjelp av for eksempel Scoop kan hjelpe elevene til å se på noe de kan lære av: både gjennom at de følger andres lister («attention to other humans») og generelt mot den vide verden (hva har andre skrevet om). Noe nettaktivitet må kunne være både faglig og litt spennende «trykking» og samhandling.

Ikke minst blir min rolle som digitalt forbilde og aktør på nettet viktig: jeg håper min scoopliste kan være nyttig for dem.  De kan følge min liste (ikke meg direkte) og legge til mine saker til sine egne lister. Jeg liker desssuten arbeidsformen fordi den gir rom for differensiering (vanskelige og lettere tekster, tekst og video), det er lettere å få elevene til å lete blant fagstoff som til en viss grad er silt og satt sammen av andre, og vi kan jobbe med hypoteser som de selv kan finne svar på.

Hvor er vi så i oppmerksomhetsløypa. Skal jeg prøve å filme klasserommet, kanskje?

attention

 
1 kommentar

Skrevet av den 8. mars 2014 i Scoop, smart læring, sosiale medier

 

Stikkord: ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!