RSS

Kategoriarkiv: undervisningsplan

Naturfagprosjektet vokser

Naturfagprosjektet vokser

Jeg har tidligere fortalt om et samarbeid mellom norsk og naturfag på vg1. Nå vokser prosjektet, og jeg tenker at jeg kanskje må prøve å skrive noe ordentlig om dette. Noe som kan publiseres et sted? Det har nemlig skjedd nokså mye, for eksempel:

  1. Plantene vokser. Det kan se ut som at plantene vokser bedre i vann med plantenæring enn i kokosjord. Her foregår en del målinger.
  2. Bloggen vokser også. Her har kommet to lengre intervju, spørsmål fra spørreundersøkelse, beskrivelse av prosjektet, og en del mer. Dessuten har aktiviteten på Snapchat vært nokså høy. Det som begynte med en kuratorkonto på Scoop.it, måtte imidlertid flytte over til Facebook pga betalingsmur. Vi har også aktivitet på Instagram og en video på Youtube.
  3. Fra å være et relativt lærerstyrt prosjekt, begynner flere og flere å forstå hvordan de kan gi seg selv oppdrag. Nå kan jeg lage en tabell i et google-dokument, skrive inn noen aktiviteter, og elevene fyller ut med egne forslag.
  4. Jeg har introdusert «Skrivehjulet» for elevene. Vi har prøvd å plassere noen egne tekster i dette hjulet. Elevene må spørre seg selv om de skriver for å organisere kunnskap, for å lære, eller også for å formidle. Et nytt begrep for elevene er dermed «skrivehandlinger». Dette er veldig sentralt i skriveopplæringa! Jeg har dessuten fått en anledning til å diskutere skriving med en av naturfaglærerne som er veldig opptatt av formidling i realfag.

Her er lista over oppgaver vi har til neste time. De med stjerne har elevene funnet på selv. I dokumentet vårt har vi en kolonne for «hvordan» og en for «hvem».

Hva:
Lage postere på skolen for å få flere følgere på sosiale medier*
Finne materiale på nett som kan legges på Facebook, med kommentar
Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr*
Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr _ TIL ENGELSK
Følge andre instagramkontoer og kommentere på bildene
Kommentere andre blogginnlegg*
Snakke med IKT for mer publisering (TV-skjermer) *
sette sammen alle snappene til en video som kan legges på bloggen
Hjelpe Bodil med fagteksten som heter “Å dyrke fram skribenter”

Følg gjerne med på bloggen deres

 

 

 

 

  • PlanPl
 

Stikkord:

Litteraturkampanje på sosiale medier

Hvordan få ungdom til å lese og verdsette 1800-tallslitteratur?

Dette spørsmålet skal mine tredjeklassinger på vgs gi et svar på i løpet av de neste ukene. Vi har lest en rekke tekster, deriblant Kiellands «Karen», Bjørnsons «Faderen», Ibsens Hedda Gabler, og for noen enten utdrag av Idioten av Dostojevskij og/eller Albertine av Krohg. Vi har dessuten sett filmatiseringen av Bjørnsons Fiskerjenten, som har fått det noe mer poetiske navnet Det største i verden.

Så langt i høst har det digitale med denne klassen stort sett handlet om samskriving, notatskriving OneNote og videoer med samtaler om tekster. Men nå, altså. Nå er jeg så spent! Her er oppgaven de har fått:

Lag en kampanje for sosiale medier der dere skal overbevise ungdom 
om at de må lese 1800-tallslitteratur. Ta utgangspunkt i en av tekstene 
vi har lest. Dere skal vise:

±Retoriske ferdigheter: etos, patos, logos, men også mottakerbevissthet, ti
lpasning til mediet. 

±Digitale ferdigheter: sosiale medier. Hvor og hvordan nå fram med en kampanje? 
Kampanjen må slippes i sosiale medier, og helst i to ulike kanaler, 
for eksempel både Youtube og Twitter, eller en blogg med snap-videoer. 
Herunder kommer ferdigheter i å skape sammensatte tekster. 

± Kunnskap om tekster og perioden 1850-90

±«Remediering»: gjenbruke både en spesifikk tekst fra perioden og en film, 
reklame el.l. som får nytt innhold

 

Oppgaven er fundert i følgende kompetansemål for vg3:

±bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre 
sammensatte tekster

±analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen 
internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag,
 og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng

Kampanjen skal presenteres muntlig, det vil si at de må kunne forklare hvordan de har arbeidet med dette, og vise frem de ulike elementene i kampanjen. De arbeider i grupper. Til slutt har jeg tenkt å la elevene mine på vg1 kåre en vinner.

Hovedformålet med opplegget er å skape engasjement rundt 1800-tallstekster, og samtidig la elevene bli digitale produsenter. Spenningsfeltet mellom gamle tekster og nye digitale flater er noe som interesserer meg. I den forbindelse har jeg også tipset elevene om fiktive Facebook-profiler (søk opp Nora Helmer!) og diverse Youtube-parodier (en ny klassiker er serien basert på Der Untergang, som blant annet viser Hitlers reaksjon når han kommer opp i «nynorsk muntlig». For plump til å lenkes opp her, men du kan jo søken den opp selv).

Men tillatelse kan det hende det kommer lenker til elevenes arbeid!

 

 

 
 

Stikkord: ,

Samskriving som tavleredskap

Samskriving som tavleredskap

Denne uka har jeg brukt samskriving på tavla i to ulike klasser. Eller, studenten min sto for den ene seansen, men det går vel for det samme. Jeg skisserer de to måtene vi jobbet på:

Versjon 1: felles analyse med lydbok.

  • Vi hørte Hedda Gabler på lydbok.
  • Jeg oppretta ei notatblokk i Onenote som jeg delte med alle. Det betyr at når elevene skriver, kommer det opp samtidig hos alle.
  • Jeg lot også dokumentet stå på Smartboarden
  • I notatblokka hadde jeg på forhånd laget rubrikker, for eksempel «ytre beskrivelser av Hedda Gabler», eller «sagt om Hedda Gabler av andre», eller «symboler».
  • Rubrikken sto på ei side, men vi hadde også et par sider med fagstoff som noen fikk i oppdrag å finne (f. eks «kjennetegn på realistisk drama»).
  • Elevene brukte dette dokumentet når de senere skrev en kort analyse av stykket. Da hadde flere samlet brukbare sitater, og ingen funn var private eller utilgjengelige for andre.

Versjon 2: felles jakt etter virkemidler i tekst

  • Elevene skulle lære om plussord og minusord i argumenterende tekster
  • Et leserinnlegg ble delt med alle på Google disk, og sto også på Smartboarden
  • Elevene fikk i oppdrag å markere ord og kommentere om disse var plussord eller minusord.
  • Studenten kommenterte funn – og silte vekk en del usaklige kommentarer.
 

Engelsk + naturfag + digitalt

På tampen av året kjører jeg et tverrfaglig prosjekt med engelsk , som er mitt ene fag, og naturfag (vg1). Læreplanen for engelsk vg1 sier også at de skal arbeide med et emne fra eget utdanningsprogram. Jeg synes naturfag er et takknemlig fag å bruke til dette, og spesielt når temaet er miljø og bærekraftig utvikling, som er noenlunde forståelig for meg som ikke-realist, og som dessuten også er et tema i faget Internasjonal engelsk på vg2. Her følger litt om opplegget:

Elevene får tradisjonell tavleundervisning i naturfag om emnet. I tillegg bruker vi en del engelsktimer til å arbeide med vokabular på engelsk. Blant annet oversetter vi avsnitt fra naturfagboka, lager nye setninger med sentrale ord og bruker ordene i øve-tekster.

Vi ser en TED-talk om temaet av Mary Robinson, tidligere irsk president, som kobler miljøsaken til fattigdomsproblematikk. I den forbindelse innlemmer jeg også noe arbeid med appellformene etos, patos og logos, som jeg vet elevene har lært om i norsk. De får en enkel skriveramme (se nederst) for å øve seg på å sortere fagstoff. Denne øvelsen kunne enkelt vært knytta opp mot bruk av kuratortjenester som Scoop.it, men jeg droppa det denne gangen.

Elevene får etter hvert finne egne kilder og må lage en problemstilling med utgangspunkt i aktuelle kompetansemål i naturfag. Det blir tydelig for meg at koblinga mellom kompetansemål i faget og lærestoffet i boka ikke alltid er opplagt for dem. Mens de arbeidet med dette blir finværet utenfor så påtrengende at jeg blir nødt til å sende dem ut en tur. De får følgende oppdrag:

Lag en video på 90-120 sekund der du (på engelsk, med kamera vendt 
mot eller fra deg selv) reflekterer over det å lære om miljøet.

Videoene blir virkelig interessante. Flere velger å la kameraet fokusere på dem, gjerne med sola bak ryggen. De ser rundt seg og oppdager busser og scootere og grønt gress. De snakker og oppdager ord de trenger og får øvd på å uttale ord før presentasjonen de skal ha foran meg, naturfaglæreren og noen medelever. Jeg ser en ny side av dem fordi de må gjøre denne oppgaven alene, og de slipper det påtrengende lærerblikket akkurat i situasjonen. Er jeg heldig, kan vi også se noen i klassen neste gang. Jeg ser at noen spiller på følelser og prøver å overtale oss om å tenke miljø – uten at jeg har bedt dem spesifikt om dette.

Tanker jeg tar med meg etter dette prosjektet:

  1. Det digitale kan tilføre verdi både i form av konsum og produksjon. Det er imidlertid vanskelig å gjøre produksjon helt autentisk. Elevene kvier seg for å publisere materiale dersom det blir for personlig. I dette prosjektet har kommunikasjonsaspektet falt vekk.
  2. Ikke alt kan planlegges på forhånd. Jeg kjente målet, som var en presentasjon om miljø, men underveis måtte jeg se an elevene og fagstoffet for å finne passende arbeidsformer.
  3. Tverrfaglig arbeid åpner for kritisk blikk på egen og andres praksis.
  4. Tverrfaglig arbeid gir meg økt kunnskap om elevene, og antakelig lærer også elevene mye av denne typen arbeid
  5. Videoene de selv lager maner til ettertanke. Spesielt der de lar videoen ta opp ansiktene deres, gjerne mens de snur seg rundt, veksler mellom seg selv og omgivelsene. Det er et spennende formspråk som jeg ikke kunne instruert, dette er deres hjemmebane.

 


 

 

INTRO, THEME
We are facing the biggest threat of our time, because…
GIVE TITLE 
OF SPEECH

KEEP IN THE 
PRESENT TENSE
Mary Robinson talks about this in her TED talk called ….
ETHOS, PATHOS 
AND LOGOS 
IN SPEECH

When trying to understand how a speaker tries to
convince us, ...
OWN REFLECTIONS 
ABOUT THE TOPIC
CONCLUSION 
 

Stikkord: , , , , ,

Hvis jeg skal velge tre digitale tjenester

Røde penner

Kjøkkenskuffen inneholder fremdeles en ikke ubetydelig mengde røde penner som har feriert der siden juni.

 

Skolestart i august har for meg alltid betydd anskaffelse av nye penner, skilleark, notatblokk og annet kontorstæsj. Jeg har kanskje meldt meg på flere aktiviteter enn jeg kommer til å kunne følge med på, og jeg er full av ambisjoner på egne og kanskje spesielt andres vegne.Her skal det jobbes, samarbeides og deles. Lansere et internasjonalt prosjekt og få nasjonal oppmerksomhet og bli invitert på spennende konferanser for å fortelle om det i ny, fresh lærerlook, kanskje? Hvorfor ikke. Nyttårsforsetter er temmelig bleke mot det jeg drømmer om i august. Nye elever, nye grupper, kanskje et nytt fag – det er jo kjempespennende!

P1040443

Sommerferie. Man kan få overskudd av mindre.

 

Men så har jeg blitt så digital, da. Jeg er fremdeles glad i bøker i papirform, og bruker penner nå og da, men jeg har sett at svært mange oppgaver løses bedre digitalt. I vår måtte elevene mine prøve all verdens digitale tjenester. I år har jeg tenkt å være mer målretta og velge meg ut tre sentrale tjenester som vi heller kan bygge ut etterhvert som vi blir flinkere. Jeg tenker meg noe slikt:

 

FacebFacebook iconookgruppe for intern kommunikasjon. Jeg kan ikke tenke meg en lettere måte å nå elevene mine på. De kan spørre om ting, og jeg kan legge ut små videosnutter før timene eller prøve å få dem til å diskutere aktuelle saker der. Av hensyn til både mitt og elevene mines privatliv, ser jeg ingen grunn til at jeg må være «venn» med elevene av den grunn. Dessuten har jeg erfart at aktiviteten må jobbes med i timene også, ellers kan det bli flaut å være den første som poster noe faglig. I norskklassen blir det nok nynorsk for alle penga.

Google drive icon

Google drive for samskriving. Jeg har prøvd samskriving i flere varianter, og jeg vil påstå at det alltid er noe å hente på å skrive sammen digitalt. Elevene må øve på å samarbeide mye tettere enn når de bare fordeler oppgaver seg i mellom. Til det trenger de kanskje roller, konkrete instrukser og modellering av meg.

 

onenote iconDigitale notater. På min arbeidsplass bruker vi OneNote. Det fungerer veldig greit, elevene skjønner det som regel av seg selv også. Jeg må bare sikre meg at de får synkronisert innholdet opp mot telefonene sine. Jeg har tenkt å lære meg hvordan jeg kan dele innhold ut i hver elevmappe også – det har jeg ennå ikke prøvd.

 

Men hvor ble det av spas und gamen, lektor Hernesvold? Til det har jeg selvsagt noen ting på lur:

kahoot m bratvold

Kahoot. En gang i mellom funker quiz i klasserommet utmerket. Det har jeg blogget om før. Elevene pleier å bli ganske begeistret dersom de føler de har en reell sjanse til å gjøre det bra. Jeg har opplevd hoiing og huiing. Noen elever har også laget quizzer selv på eget initiativ.

 

HashtagEngelskklassen skal få utforme egne prosjekt der de må bruke Twitter for å skaffe seg kontakter som de kan lære av. De skal blant annet lære om regionale varianter av engelsk, om nyheter i engelskspråklige land, og om utdanningsmuligheter. Her må de koble seg på verden utafor klasserommet, rett og slett, og mye vil nok handle om å lage seg et personlig læringsnettverk (PLN) og generelt hvordan de fremstår på nett.

 

Drømmen: få med engelskgruppa på å ta en MOOC. I første omgang har jeg notert meg et Courserakurs i Human Trafficking. I og med at dette er et mål i læreplanen (dvs under global challenges), må det jo være perfekt. Kanskje skal klassen selv få være med og bestemme hvilken MOOC vi kan ta? Og så alt det andre. Videosnutter, lydfiler, digitale fortellinger, kuratortjenester (Scoop.it, helst med engelskklassen), instagramprosjekt i norsk.

Jeg gleder meg! Hvis du skal gi ett digitalt tips, hva sier du da?

smartlæring_edx_profil

Bli med på kurs, da vel. MOOC i Smart læring: http://www.mooc.no/course/smart-laering-2/

 

Stikkord: , , , , ,

An effort to make students cooperate when discussing «violence».

Springtime. Sunshine. Exams around the corner. Twenty-something students with mixed feelings about going to their English class. And no «set goal» – just what you could call a «good start». OK, I agree that «violence» can be a disturbing topic. It is not mandatory to talk about it in this particular course. Yet this is what I chose to do this morning. First, we watched an 18 minute TED talk called «The surprising decline in violence» by Steven Pinker. He claims that the world today is much less violent today than it has ever been before, and that we must be doing something right. Expanded «inner circles», empathy with more people, knowledge of others and collaborative systems and rules are among reasons that he mentioned. We have already talked about topics such as globalization, cooperation and technology in class, so I wanted to see if the students could make more links.

This is what I did after we had seen the TED talk:

1. To have my students actually cooperate. I split them up in groups of five and gave them five different texts about the topic. The texts were quite different, though. One explained what linguistics is, another described hunter-gatherers, a third was an interview with Pinker, the fourth was a text about crime in Mexico (!) and the last text was a critique of Pinter’s theories.

2. I asked one of the students in each group to draw a mind map during the discussion.

3. We talked about the texts and the video. What was interesting here, was that when they had their own info, they described it differently from what I have heard before. Also, they talked about the texts with varying clarity and accuracy. Some had problems understanding the texts, but could at least talk about the video.

4. In some groups, I saw signs of cooperation. They started disagreeing, they talked about whether or not they thought humans were born evil, does technology promote more or less peace, and so on.

«WE DRIFTED FROM THE TOPIC», one student exclaimed. «Good», I said. After all, there was no set goal and the students had to form the discussion to whatever they found interesting. Some even saw connections that were new to them. I love it when that happens.

Question is: did they cooperate – or even collaborate? We do not use different words in Norwegian for these two concepts, we usually just say «samarbeid» (co-work).

 

Stikkord: , ,

Learning to learn?

education

My English class has approximately three lessons (double or triple) available and I have left this competence aim in particular for these lessons: «locate, elaborate on and discuss international educational options and employment options». As I have started working for a new MOOC in «Smart learning» at NTNU, I would like to grab the opportunity to try out new forms and also new aims for our learning. Based on the competence aim, obviously, but with emphasis on education, I will suggest the following mini-project for my students

General questions:

1. Which educational options do you see for yourselves in the English speaking world?

2. Why would young people want to study abroad? What are the advantages, and what are possible disadvantages?

3. Which learning strategies have you developed during your years in high school? How can you develop your strategies further?

4. What is the importance of cultural codes? What are the cultural codes or norms of your group of students?

Each group must form a collaborative forum using Scoop.it to share texts and some other means of communication. They can pick texts from our Text book (Global Paths, Cappelen Damm), chapter 3. They should make sure they understand and are able to use the following terms (in the context of education)

graduation – schedule – newcomer – senior – college – high school – exchange student – age appropriate – detention – objectionalble – suspention – infractions – competitive – reputation – biased – extra curricular activities – applicants – enrollment – grant – admission – attendance – truancy – credentials – score  – obligations – certificates of education – letters of recommendation – rite of passage – annual – assessment – prestigious – aptitude – MOOC – network – literacy …?

Each group must make a 5 minute video of some kind that illustrates or demonstrates one of the above questions. This video must be shareable in class. When I have seen the videos, I hope to have time to talk to each group individually, or with two groups together. Also, I will evaluate your work-in-progress and your scooping practise.

As I see this as a suggestion, I am willing to discuss new paths and learning objectives. I might have some nice entires on my «digitallearning» list on Scoop.it.

Competence aims in English (for the entire course: International English): (UDIR)

Language and language learning

The aims of the studies are to enable pupils to

  • give an account of fundamental features of English usage and linguistic structure
  • give an account of fundamental principles for constructing texts in a variety of genres
  • analyse linguistic tools in different kinds of texts
  • give examples of other varieties of English than those that are used in the Anglo-American core area, and reflect on their distinctive character.

Communication

The aims of the studies are to enable pupils to

  • employ a nuanced, well-developed vocabulary – for both general and specialized use
  • understand, elaborate on and discuss lengthy discourses on general and specialized subjects
  • use language appropriate to the situation in social, professional and intercultural contexts
  • write coherent, well-structured texts on general, specialized and literary subjects
  • present technical material orally, in writing, or in the form of composite texts
  • use and communicate information based on figures and statistics
  • use digital tools in an independent, critical and creative manner in the gathering of information, and in the communication and presentation of his or her own material
  • give an account of and evaluate the use of sources

Culture, society and literature

The aims of the studies are to enable pupils to

  • locate, elaborate on and discuss international educational options and employment options
  • analyse and assess the role of some English-language media in international society
  • elaborate on and discuss various aspects of multicultural societies in the English-speaking world
  • reflect on how cultural differences and dissimilar value systems can affect communication
  • elaborate on and discuss a number of international and global challenges
  • elaborate on and discuss a selection of literature and factual prose from the period 1950 up to the present
  • analyse, elaborate on and discuss at least one lengthy literary work and one film
  • present a major in-depth project on a topic from International English or another subject from his or her own programme area and assess the process.
 

Stikkord: , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

jutedal

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!