RSS

Stikkordarkiv: digital

Språkviter på videokonferansebesøk

I dag smeltet mange digitale komponenter sammen på en måte som skjer relativt sjelden.   Jeg skal skissere gangen kort:

  1. Lektoren spør på Facebook om noen bekjente kan stille opp som språkviter til et kort nettmøte med elevene.
  2. Lektoren får positivt svar.
  3. Noen elever forbereder konkrete spørsmål.
  4. Vi kobler oss på via Facetime, med eksperten på storskjerm. Elevene kommer fram og spør. Og får svar.
  5. Samtidig samskriver elevene referat fra møtet, i grupper på 3 og 3. De har fått forskjellige vinklinger eller fokus. Til det bruker de google disk, som de er godt kjent med.
  6. Etterpå, og det vet de ikke ennå, må de språkvaske referatene…

Og plutselig fikk trønderelevene et nært og fint møte med vossing og språkviter Else Berit Molde, som underviser i norsk som andrespråk ved UiB. Hun kunne fortelle om knoting, sosiolingvistikk og særtrekk ved vossamålet. For eksempel sier vossingene at de skal «reisa på butikken» når de kanskje mener at de skal gå dit, og de sier «hai, eg haiter Else». Dessuten, kunne hun fortelle, er unge mennesker ofte mer negative til knoting, altså det at man ikke snakker såkalt «ren dialekt». Hele seansen varte i 25 minutter, og på den tiden fikk eksperten formidlet langt mer eksotisk og interessant fagstoff enn det lektoren selv hadde kunnet hoste opp.

Kompetansemålet vi arbeider med er som følger

  • gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål  (norsk vg3, fra udir.no)

Neste blogginnlegg vil ta utgangspunkt i forholdet mellom nyheter og sosiale medier, som jeg har prøvd å jobbe med i en engelskklasse.

Reklamer
 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 12. september 2016 i norsk, samskriving, smart læring

 

Stikkord: , , , ,

Engelsk + naturfag + digitalt

På tampen av året kjører jeg et tverrfaglig prosjekt med engelsk , som er mitt ene fag, og naturfag (vg1). Læreplanen for engelsk vg1 sier også at de skal arbeide med et emne fra eget utdanningsprogram. Jeg synes naturfag er et takknemlig fag å bruke til dette, og spesielt når temaet er miljø og bærekraftig utvikling, som er noenlunde forståelig for meg som ikke-realist, og som dessuten også er et tema i faget Internasjonal engelsk på vg2. Her følger litt om opplegget:

Elevene får tradisjonell tavleundervisning i naturfag om emnet. I tillegg bruker vi en del engelsktimer til å arbeide med vokabular på engelsk. Blant annet oversetter vi avsnitt fra naturfagboka, lager nye setninger med sentrale ord og bruker ordene i øve-tekster.

Vi ser en TED-talk om temaet av Mary Robinson, tidligere irsk president, som kobler miljøsaken til fattigdomsproblematikk. I den forbindelse innlemmer jeg også noe arbeid med appellformene etos, patos og logos, som jeg vet elevene har lært om i norsk. De får en enkel skriveramme (se nederst) for å øve seg på å sortere fagstoff. Denne øvelsen kunne enkelt vært knytta opp mot bruk av kuratortjenester som Scoop.it, men jeg droppa det denne gangen.

Elevene får etter hvert finne egne kilder og må lage en problemstilling med utgangspunkt i aktuelle kompetansemål i naturfag. Det blir tydelig for meg at koblinga mellom kompetansemål i faget og lærestoffet i boka ikke alltid er opplagt for dem. Mens de arbeidet med dette blir finværet utenfor så påtrengende at jeg blir nødt til å sende dem ut en tur. De får følgende oppdrag:

Lag en video på 90-120 sekund der du (på engelsk, med kamera vendt 
mot eller fra deg selv) reflekterer over det å lære om miljøet.

Videoene blir virkelig interessante. Flere velger å la kameraet fokusere på dem, gjerne med sola bak ryggen. De ser rundt seg og oppdager busser og scootere og grønt gress. De snakker og oppdager ord de trenger og får øvd på å uttale ord før presentasjonen de skal ha foran meg, naturfaglæreren og noen medelever. Jeg ser en ny side av dem fordi de må gjøre denne oppgaven alene, og de slipper det påtrengende lærerblikket akkurat i situasjonen. Er jeg heldig, kan vi også se noen i klassen neste gang. Jeg ser at noen spiller på følelser og prøver å overtale oss om å tenke miljø – uten at jeg har bedt dem spesifikt om dette.

Tanker jeg tar med meg etter dette prosjektet:

  1. Det digitale kan tilføre verdi både i form av konsum og produksjon. Det er imidlertid vanskelig å gjøre produksjon helt autentisk. Elevene kvier seg for å publisere materiale dersom det blir for personlig. I dette prosjektet har kommunikasjonsaspektet falt vekk.
  2. Ikke alt kan planlegges på forhånd. Jeg kjente målet, som var en presentasjon om miljø, men underveis måtte jeg se an elevene og fagstoffet for å finne passende arbeidsformer.
  3. Tverrfaglig arbeid åpner for kritisk blikk på egen og andres praksis.
  4. Tverrfaglig arbeid gir meg økt kunnskap om elevene, og antakelig lærer også elevene mye av denne typen arbeid
  5. Videoene de selv lager maner til ettertanke. Spesielt der de lar videoen ta opp ansiktene deres, gjerne mens de snur seg rundt, veksler mellom seg selv og omgivelsene. Det er et spennende formspråk som jeg ikke kunne instruert, dette er deres hjemmebane.

 


 

 

INTRO, THEME
We are facing the biggest threat of our time, because…
GIVE TITLE 
OF SPEECH

KEEP IN THE 
PRESENT TENSE
Mary Robinson talks about this in her TED talk called ….
ETHOS, PATHOS 
AND LOGOS 
IN SPEECH

When trying to understand how a speaker tries to
convince us, ...
OWN REFLECTIONS 
ABOUT THE TOPIC
CONCLUSION 
 

Stikkord: , , , , ,

MOOC: refleksjon og diskusjon, eller kulepunkt og ferdighetstrening? Noen tanker fra norsklæreren.

MOOC: refleksjon og diskusjon, eller kulepunkt og ferdighetstrening? Noen tanker fra norsklæreren.

Historieprofessor Knut Kjelstadli spør i Klassekampen 2. september (papiravisen) om hvilke kunnskaper og ferdigheter som kan læres ved forelesninger, seminar, campus-opplegg og til sist gjennom store MOOCer. Slik jeg leser Kjelstadli, vil eksamensformer som er tilpasset store mengder studenter bære preg av flervalgsprøver og kortsvar som kan rettes automatisk eller nesten automatisk. Jeg er, uten å ha peiling på realfag, tilbøyelig til å være enig med ham i at dette er eksamensformer som passer best for  – ja – realfag.

Men så antar Kjelstadli at humanistiske fag, og fag som krever refleksjon og diskusjon, dybde og kommunikasjon, kanskje ikke egner seg for MOOCer. Jeg kan være enig med ham i at fysiske møter kan være svært verdifulle. En ildfull forelesning eller et godt seminar – ja takk. Slik studerte jeg i alle mine år ved universitetet. Men jeg kan ikke huske å ha rukket opp hånda på en stor forelesning noen gang, og de fleste av mine medstudenter var heller ikke spesielt meddelssomme på seminar.

Hvilke muligheter har vi i MOOCene, da? Kjelstadli peker på at essays, der man tradisjonelt har vist dybde og refleksjon, er såpass kostnadskrevende at det vil spise opp mye av den økonomiske fordelen ved å kjøre MOOC. I  det nettbaserte kurset «Smart læring» ved NTNU kjører vi likevel essay som eksamensform for de studentene som velger å ta eksamen.

Hvor eller hvordan foregår dybde og refleksjon? Kan det foregå i store fora på nett, gjennom deltakelse i en stor MOOC? Jeg mener ja. Å delta i debatter på nett kan være krevende, men også svært givende. Gode MOOCer inviterer til debatt, kritisk refleksjon og undring. Nå følger jeg et litteraturkurs gjennom Brown University på plattformen Coursera. Jeg leser ti klassiske romaner, hører på tradisjonelle forelesninger, og deltar i diskusjoner etterpå.

Men det er opp til meg selv, selvsagt, akkurat som det gjerne vil  være på en campusløsning. Foreleseren, Arnold Weinstein, kan ikke dytte noe inn i meg, selv om han forteller at det er det alle prøver på – om det er i tale eller skrift. Lesinga må jeg også gjøre selv. Og ikke minst tankene. Foreleseren peker selv på at litteraturkurset hans er noe annerledes enn de fleste Courserakursene, som opererer med kulepunkt og multiple choice. Det er gjennom å lytte til hans innsikt, lese romanene og prøve tankene mine på andre studenter at læring skjer. Som norsklærer synes jeg det er spesielt interessant å se om og hvordan litteratur kan formidles på nett, fordi mange mener å tro at den klassiske litteraturens dybde ikke lar seg kombinere med den digitale verdens overflatiskhet.

Mitt personlige læringsnettverk utvides også gjennom deltakelsen på Courserakurset, og jeg har nå «tilgang» på deltakere fra store deler av verden. De stemmene som kommer frem der, kan gi meg helt andre innfallsvinkler til tekstene enn den halvuniformerte gjengen jeg nok nordisk sammen med i 2003. Beklager, kjære nordistvenner – dere er høyt skattet, men vi var jo enige om det meste med felles bakgrunn fra heimer med felespill, kofter og sidemål som hovedmål, om dere skjønner hva jeg mener. Derfor tolket vi kanskje Vesaas-litteraturen på pensum i mer samme retning enn når Courseradeltakerne snart skal gå løs på «Isslottet» – eller kanskje vil jeg oppdage at romanen taler til noe universelt i oss og viser oss menneskelig erfaring på tvers av geografisk tilhørighet, kjønn, etnisitet? Mulighetene er der.

Ulike innfallsvinkler og perspektiv håper vi skal komme fram på «Smart læring» også. Kurset kombinerer korte videoer, tekstmateriale, multiple choice, konkrete praksisoppgaver og kanskje aller viktigst: diskusjoner. Deltakerne er selv med på å styre diskusjonene, men Arne Krokan, som står for teorimateriale og fundament i kurset, kan sette agendaen og hoppe inn ved behov. Jeg håper at studentene som følger kurset opplever det som meningsfullt, og som noe mer enn kulepunkt.

Om jeg vil, kan jeg som student i litteraturkurset på Coursera levere inn tekster til peer assessment – en løsning som per i dag ikke er godkjent for å få studiepoeng i Norge, såvidt jeg vet. Og det har nok sine grunner. Studiepoeng må kvalitetssikres. Men at refleksjon ikke var mulig?

 

Stikkord: , , ,

Digital prosjektmedarbeider i praksis

Digital prosjektmedarbeider i praksis

I morgen tidlig åpner første modul av MOOCen Smart læring som jeg har skrevet om før. Å være prosjektmedarbeider / universitetslektor er noe ganske annet enn å undervise i videregående skole. Enda er jeg bare i startgropa, men jeg har lyst til å gjøre meg noen tanker om hvilke arbeidsmåter jeg bruker i dette arbeidet – som jo tross alt handler om å jobbe smartere. Jeg har laget en liste over disse arbeidsmåtene, som er både digitale og analoge:

1.  Asana. Vi fordeler konkrete oppgaver gjennom en plattform som gjør at alle deltakerne kan beskrive oppgaver, sortere i ulike kategorier, fordele ansvar og kommentere underveis. Når en oppgave er avsluttet, haker vi av for det. Tjenesten er gratis, og jeg logger på med google-kontoen min.

2. Skype. Når vi trenger å diskutere noe, og vi befinner oss i ulike byer. Fem personer kan fint holde en Skype-samtale gående uten problemer.

3. Epost. Mest for eksterne henvendelser og oppdatering på vinlotteriet.

4. Facebook for kjappe beskjeder. Jeg er i alle fall uten tvil oftere innom der enn på epost.

5. Scoop.it. Her legger i alle fall jeg alle artikler og nettfunn som jeg mener er av interesse, til min kuratorliste «digitallearning». MIn bruker er: www.scoop.it/u/hernesvold

6. Twitter, først og fremst for å følge med på hva som skjer utenfor den indre sirkelen i teamet, men også for å se hva de andre tvitrer eller re-tvitrer. Mange av funnene jeg plasserer i lista på Scoop, er først funnet her. Jeg er @hernesvold

7. Evernote til egne notater, for eksempel dersom jeg er med på et møte, en forelesning eller et seminar. Er det interessant for andre, kan jeg dele notatet videre.

8. Google drive. Det hender vi lager notater her og deler, men i det siste har det vært mindre av det. Uansett er jeg en tilhenger av denne tjenesten.

9. Google pluss? Den har jeg ikke lært meg skikkelig, men vi vil forsøke hangouts med de kursdeltakerne som skal ta eksamen.

10. Fysiske møter. Det må til. Når man sitter rundt et bord, gjerne med mat, får man klarnet tanker og prøvd ut ideer. Jeg deltok på en del møter sammen med folka på Program for lærerutdanning, som er samarbeidspartner i prosjektet. Vi snakket om organisering, læringsløp, faglig innhold. Noen møter med sjefen har det også vært. Dessuten: to-kontorløsning med Magnus, som er den andre prosjektmedarbeideren. Vi er plassert i en egen gang, og kan derfor rope mellom kontorene våre.

– Magnus? Kan du sjekke eposten din, eller? Vi må Skype Arne!

Hilsen spent MOOC-medarbeider.

 

 

 

 

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 31. august 2014 i smart læring

 

Stikkord: , , , , ,

«Digital dømmekraft, digital handlekraft» med Eva Brattvold

Bilde

Kahoot skaper engasjement. Vi liker å trykke selv.

 

Jeg er på kurs med Smart læring –  her kommer et kjapt blogginnlegg skrevet i sanntid, med et utvalg fra dagens presentasjon:

Vi kjører Kahoot først, som undersøkelse – ikke konkurranse. For eksempel: «Har du ulike passord?», «Tenker du på hvilke bilder du legger ut?» og  «unge er mer seg selv på nett enn i virkeligheten – hva tenker du om det?». Bratvold bruker den som utgangspunkt for å snakke om digital dømmekraft. Hun tar tak i svarene våre underveis og fyller på med egne eksempler.

– Er statusmeldinger på Facebook offentlige ytringer? –  Ja, sier hun. Straffeloven sier at hvis mer enn 20-30 mennesker kan se det du skriver, paragraf 7a, må det regnes som offentlig. Og videre:

– En god nettside bør være: objektiv – nøyaktig – egnet. Dette peker tilbake til forfatteren – men også delvis til eieren av nettsida. Det holder ikke at nettsida ser profesjonell ut.

– Ting trenger ikke være merket med en lisens for å være beskyttet – det er det i utgangspunktet likevel. Dette er interessant – her kan jeg for lite, tenker jeg. Det er en fordel å sette på lisens, fortsetter Bratvold.

– Hva er et PLN? – et personlig læringsnettverk. Det er viktig! Grupper, bokmerking osv – som gir en mange muligheter for å utvikle sin egen praksis. Mennesker man kan gripe fatt i når man skal gjøre en jobb. Alt for mange sitter på sin egen lille tue og vet ikke hva andre gjør. Eksempel: Twitter fungerer veldig dårlig dersom du følger 2, og de to bare følger deg…

– Hva er det viktigste for morgendagens arbeidsliv? Hvorfor er digital kompetanse i skolen viktig? At de lærer verktøy? Nei, de vil jo endre seg raskt.  Nye verktøy blir mer effektive, og vi kan ikke henge oss opp i gårdagens verktøy. Kanskje har det en overføringsverdi. Å jobbe mer selvstendig – kanskje også lærer de bedre? Hvis de lærer seg gode teknikker, kan de bli mer effektive, men det foregår også mye ineffektivt arbeid digitalt.

– Bør lærere være venn med elevene på Facebook? Nei, sier Brattvold. Det er en grunn til det: man kan opprette grupper for samarbeid uten å være venn. Elevene går hjem – og må få det. Vi henger jo ikke med dem fysisk etter skoletid heller. Man kan kanskje tenke seg at man fungerer som en god rollemodell for dem på nett? Tjo. Men det er kanskje heller foreldrenes jobb.

Så hva er digital kompetanse? Det handler om en rekke ting. Informasjonssøk, ferdigheter, kreativitet, samarbeid, deltakelse, problemløsning, sikkerhet, nettvett. Hvordan oppfører jeg meg på nett? Hvordan kan vi oppleve mestring? Dette må vi kunne gi elevene. De må selv få prøve! Det koster å ikke være medlem i det digitale samfunnet, både i faktiske kroner og i tap av tilgang.

Dagens skole måler det som er lett å måle (f.eks. rutinearbeid), men det er ikke det vi får mest behov for. Behovet for ikke-rutine-arbeid og kreativt, interaktivt og analytisk arbeid øker.

Brattvold diskuterer Udirs plan for digitale ferdigheter: hvordan forstår vi den? Hva betyr det for eksempel «Bruke Internett og sosiale medier forsvarlig»? Hvordan skal vi gripe det an?

«Produsere og bearbeide» er et annet punkt her. Vi blir aktive produsenter, ikke bare aktive konsumenter. Vi kan trekke fram noe og meddele det til andre. Gjør det gjerne enkelt – ta vekk staffasjen og hold fast ved innholdet.

– Hva motiverer elevene? Hvilken nytte har du av å følge med? Her er vi inne på vurdering for læring. Motivasjon, lærelyst og tilgang henger sammen. Elevene må tro at det går.

– Hva er dine forventninger til hva tetthet av teknologi skal hjelpe elevene til å oppnå?» spør Brattvold videre. Og ikke minst, hva tenker elevene selv?

– Hvordan presenterer du deg på nett? Og hvordan presenterer ungdommene seg? Hva med foreldrene? Kan man hete «hotlips@hotmail.com» og forvente å bli tatt alvorlig? Hva er ditt digitale fotspor? Du må være på nett selv også for å kunne snakke med dette med legitimitet. Elevene må lære seg noen mekanismer for å si «stopp» når noe ikke er bra, for eksempel nettsider som promoterer rusmidler, eller som handler om hvordan du kan selvskade deg.

– Du må regne med at flere ser det du har lagt ut på nett, enn det du selv tror. Innstillinger endres. Funksjoner blir nye. Du kan spores. Ting spres. Raskt! Er det mulig å ikke bli paranoid?

Helt til sist får vi se IKTplan.no fra Senter for IKT i utdanningen, som Eva Brattvold jobber med. Vgs er ikke utarbeidet, men det som står på 10. trinn kan godt brukes. Her finnes tester, hvorfor-videoer og andre ressurser som du kan bruke. Inspirerende! Takk til Eva Brattvold for nyttig innlegg.

Bilde

På kurs. Med kamera, mobiltelefon, pc, kaffe.

 
 

Stikkord: , , ,

Digital studieteknikk: samtale om Diigo med ein kollega.

diigoTo damer sit i ein grøn institusjonssofa. Pulverkaffikoppane står halvtomme framom oss. Heilt overraskande og utan forvarsel (førevarsling? eller berre varsling? – Her kjem både norsklæraren og sogningen til kort) dreier samtalen inn på digital studieteknikk. Eg har gjort meg nokre tankar i det siste om at dei digitale verktya endeleg har begynt å bli ein naturleg del av planlegginga og gjennomføringa av undervisning. Det er ikkje lenger slik at eg tenker «no skal eg lære elevane mine eit verkty, då blir dei sikkert takksame/glade/forvirra/sure». I staden har eg fått tankane tilbake på innhaldet, målet med det dei skal lære, og så får verktya og arbeidsmetodane kome i andre rekke.

Dagens time, nemleg: hovudfokus var oppstart av nytt tema. I og med at vi allereie har prøvd nokre ulike tenester, går det raskare om eg vil nytte noko av det i timen. Det høyrer med til historia at a) før desse to timane satt dei og skreiv eller las i ein time, eg har tre på rappen, b) tre ferske studentar var med for å observere eitt eller anna, eg fekk ikkje vite kva, og måtte helgardere med å gjere ganske mange ulike ting og ikkje la elevane sitte for lenge med sitt og c) eg er no slett ikkje så sikker på at det var ein spesielt vellukka time, det gjekk litt trått i nokre parti.

Om eg likevel skal plukke frå kvarandre momenta frå timen, ser det slik ut:

1. Undersøking på LMS: kva veit elevane om temaet «global challenges»? Dei skreiv nokre svar, og vi såg på dei etterpå. Her kom det no både det eine og det andre.

2. Skriving på papir for alle unntatt 2 elevar, som får i oppdrag å skrive referatet på samskrive.ndla.no. Dette referatet legg vi ut til dei elevane som har skriveøkt i dag, som eit word-dokument.

3. Lesing av tekst på papir. Dette skjer individuelt. Dei skriv òg ned eigne definisjonar av ord vi har vore innom.

4. Eg går gjennom nokre ord på Smartboarden. Dei får òg kome opp og skrive ord dei har assosiert med «oil», som teksten dei las handla om.

5. BBC: kort video som viser konflikten i Ukraina. Eg har eit mål om å knytte denne særs dagsaktuelle hendinga opp mot temaet «global challenges» og spesielt då til dette med olje/gass/ressursar. Elevane må notere ned stikkord frå det dei ser. Eg forsøker å tegne EU – Ukraina – Russia på tavla.

6. Tekst frå CNN: «Ukraine protests – 5 things you need to know» med mine highlights som eg har laga på Diigo.com (de kan sjå han her, etter at eg har valt «get annotated link, som er ei direktelenke til akkurat min versjon av teksten)

7. Oppretting av Scoop.it. Etter avtale skal elevane lage ei liste med tekstar/videoar som dei finn på nett, knytt til temaet vi jobbar med, og så kan dei ha ei fritidsliste. Ein får berre ha to lister gratis på denne plattformen.

I dag var det altså Diigo.com som fanga kollegaens interesse:

– Kva har du gjort, sa du?

– Nei, eg brukte Diigo, der du kan gule ut ord og lagre det etterpå

– Lagre? Kva? Ja, men det kan jo eg ha nytte av når eg studerer!

Til no har ho berre printa ut alle artiklane, og det er eigentleg synd med tanke på at fleire og fleire fag legg meir ut på nett. No kan ho lage ein konto på Diigo.com (ho gler seg! Armane over hovudet!), markere og legge inn kommentarar i tekstane sine og lagre dei der. Medstudentane kan òg få sjå highligtsene eller utgulingane hennar.

Utgulingane! For eit ord. Har du prøvd utgulingar på Diigo?

Følg meg gjerne der òg:  https://www.diigo.com/user/hernesvold

 

Stikkord: , , , ,

Status: lektoren er midtveis i videreutdanningen

Ilsvikøra. Bildet forankrer ikke teksten ut over det faktum at det viser trønderlandskap på en søndag. Fotograf: meg selv.

Det koker av og til i før omtalte trønderhode. Av og til får jeg lyst til å bare gro litt bart, finne fram mokkasinene og begynne å røyke. Skolepolitikk, medieoppslag, diskusjoner på lærerrommet, diskusjoner i klasserommet, diskusjoner med meg selv… kjedelig er det i alle fall ikke! Som et ledd i egen videreutdanning vil jeg samle noen tråder, i listeform:

1. BLI DIGITAL

Det nytter ikke å vente til internett går over. Vi må være digitale borgere og forbilder, og bruke nett og sosiale medier med vett. Verden der ute var faktisk hakket større enn jeg hadde trodd – aiai, så mye jeg ikke kunne fra før! Det viktigste jeg har lært så langt i denne videreutdanningsprosessen med Smart læring, er at jeg må finne ut av hvilke verktøy, metoder og innfallsvinkler jeg ønsker å ta med inn i undervisninga og i min arbeidshverdag (og hvilke jeg ikke liker):

2. SKILL MELLOM ELEVBRUK OG LÆRERBRUK

Jeg er mest positiv til Twitter, blogging og Scoop for min egen del. Det gir meg faglig påfyll og ideer, artige artikler, diagrammer, kart, ressurser. Jeg crowdsourcer. Bloggen er positiv fordi jeg får sortert tankene mine. Når det gjelder det digitale klasserommet mitt, ser jeg størst verdi i samskriving og eventuelt blogging – forbeholdt at man har en rimelig homogen elevgruppe og et klart formål (for meg ble det altså nynorskskriving). Systematisering av tekster på f.eks Evernote og mer kunnskap om gode nettsøk er også greit. Kahooting og quizzing er fine krydder, i tillegg til at vi selvsagt bruker konkrete nettsider med oppgaver og videoer av og til. Arbeidet med Flipped classroom vil jeg evaluere litt senere i prosessen.

3. NETTET BØR KUNNE VÆRE BÅDE AV OG PÅ

Det pågår en diskusjon om hvorvidt skolene eller lærerne skal kunne stenge av internett. Det er klart at elevene greier å omgå stenginga, men jeg ønsker meg et system som sikrer at det er læreren som bestemmer om nettet skal være av eller på. Dersom elevene skal reprodusere, svare på gamle eksamensoppgaver eller på annet vis gjøre rede for materiale, bør nettet av. Dersom de skal finne stoff, ta stilling til saker og samhandle gjennom f.eks. blogging, må nettet på. Det kan ikke bli slik at vi må over på penn og papir hver gang vi har behov for å begrense kontakten og muligheten for å ha medhjelpere utenfor klasserommet (f.eks på heldagsprøver). Det å lage oppgaver for åpent nett, tar i mange tilfeller mer tid for læreren – du kan rett og slett ikke reprodusere gamle oppgaver eller lage oppgaver som flere lærere kan kjøre samtidig.

4. LIK PC FOR ALLE

Jeg frykter høsten, når elevene skal kunne ha med sin egen maskin. Klasseskiller på utstyrsfronten? Hva med de som ikke sørger for å skaffe seg selv, og som skolen må låne ut til? Hva med muligheten for nett-stenging? Hva med tyveri og service? Jeg er veldig usikker. Det høres jo så lett ut med BYOD, men…

5. BÅDE MED OG UTEN PC

I 2009 ble jeg og en god kollega intervjuet i Universitetsavisa, og vi pekte den gang på behovet for mer «medie-tilnærming» i utdanninga (da spesielt i norskfaget), men samtidig nevnte vi noen forfattere vi ikke kommer utenom: Duun, Ibsen og Vesaas. Jeg fornekter meg ikke – elevene mine på vg3 har vært innom alle disse tre… Blant flere! Og slik må det være: vi slutter ikke med alt det tradisjonelle bare fordi det er tradisjonelt. Av og til kan nye digitale arbeidsformer utfylle og berike det tradisjonelle innholdet i stedet for å trenge det vekk, som når elevene skriver blogginnlegg om Duun-tekster.

6. ARBEIDSTIDSBESTEMMELSEN! (GULP)

Jeg har ikke et enormt behov for å kjøre inn alt av ferie og avspasering på 7 sommerferieuker, men som norsklærer blir det mange kvelder og søndager. Det er vel neppe sannsynlig at jeg vil bruke søndagene dersom jeg får ei arbeidsuke på 37,5 timer. Jeg bør også få eget kontor med låst dør, slik at jeg kan stenge meg inne når jeg retter eller lager videoer. Ingen elever får ha samtale med meg i mer enn tilmålte ti min. Da får det bare være at de har nyskilte foreldre, kjærlighetssorg, angst, konsentrasjonsvansker eller bare generelt behov for å prate. Det fører meg til konklusjonen:

7. ELEVEN ELEVEN ELEVEN

Holdt jaggu på å glemme det viktigste. Det er dem det handler om. Jeg er vel bra heldig som får jobbe med så mange kjekke ungdommer. Får håpe videreutdanningen også kaster av seg.

 
1 kommentar

Skrevet av den 22. januar 2014 i smart læring, videreutdanning

 

Stikkord: , , , , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!