Er du på nett?

I dag møtte jeg en ny klasse på yrkesfag for første gang. Flott gjeng! For å bli kjent med dem, lagde jeg en enkel spørreundersøkelse på It’s Learning. Ett av spørsmåla handlet om sosiale medier (se under). Jeg synes det er interessant å se dette i sammenheng med det de sier om norskfagets relevans for dem i framtida, slik de tenker seg det: de ser betydningen av å kunne skrive en søknad, og noen vet at de skal videre på påbygg, men ellers er de temmelig usikre. Kan vi bruke nettbruken deres på noen måte?

Dessuten: når jeg spurte dem om de kunne tenke seg å lage en reklame med stoff fra eget studieprogram, svarte de nokså ensstemmig nei – de var litt lei av å yrkesrette alt mulig. Hvilke konsekvenser får alt dette for hvordan jeg skal jobbe med dem framover? (Og i parentes: hva er «andre ting» her?)

Er du på nett? Hvor da? (Her er selvsagt mange svar mulige)
Twitter	37,5%
Facebook	100%
Instagram	75%
Blogg	6,3%
Nettaviser	25%
Youtube	93,8%
Online-spill	43,8%
Andre ting	43,8%

PS: Vi kjørte en Kahoot om sammensatte tekster. Det funka bra, tror jeg.

 

Quora, Kahoot og Todaysmeet – en digital juleavslutning

Jeg hadde egentlig tenkt å tenne lys og sette meg foran klassen med julefortelling (i så fall blir det Paul Austers ikke-sentimentale Auggie Wren’s Christmas Story, som du også kan lese om på denne fine bloggen). Det er ikke fullstendig utelukket enda, men i og med at jeg er ivrig på å utvide eget digitalt repertoir, har jeg skissert følgende avslutning med engelskgruppa:

 

Planlegging av en vanlig norsktime med noen nettressurser og en klistrelapp

Sånn ser det ut

Av og til skal jeg vise fram ett eller annet for kollegene mine, for eksempel fraværsføring i It’s Learning, hvordan skru på Smartboard eller hvordan lage Kahoot  (jeg og kollega Ida har startet med «Digitalt kvarter» hver mandag i lunsjen, forresten). Den funksjonen som vekker mest uventet begeistring, er imidlertid den jeg aldri tenker på å vise frem: Klistrelapper på skjermen… Du kjenner sikkert til den (hvis ikke kan du søke etter den blant programmene dine, vi har den i alle fall på våre jobbmaskiner i STFK).

Her er et eksempel på en slik klistrelapp, planen for hele norsktimen på mandags morgen ser nemlig slik ut:

• 1. Sette igang elever som ikke skreiv forrige uke. Husk utskrift av oppgaven, med bilde.
• 2. Kahoot om dialekter. 7 spørmål.
• 3. Quora.com. Vi sjekker ut nettstedet (nb nettleser?) og søker etter info om språk, dialekter. Evt dele funn på Todaysmeet.com
• 4. Vi leser om språk i endring på NDLA. Finner evt på noe.
• 5. Vi ser episode 5 av Dialektriket fra NRK, som blant annet omhandler språkendringer.

Elevene har jobbet med dialekter tidligere, men jeg har nok lest den nye læreplanen vel sporadisk, for i ettertid har jeg forstått at dette med endringer i språket er viktigere enn å lære målmerker og sånt. Nåja, det var moro, det også. Timen på mandag kan bli slik, eller litt annerledes, det vil vise seg. Nå har jeg i alle fall ressursene  på plass.

Og så på lørdagskvelden, da gitt.

PS. Vi kan vel diskutere trøndersk i endring på den her:

 

Lektoren som underholdningsmaskin. Å quizze i klasserommet.

To ganger denne uka har elevene mine gjennomført en quiz som jeg enten har laget eller funnet på nettstedet Kahoot.it. Det er lett å lage, og det tar relativt kort til å gjennomføre. Det er også tydelig at andre har brukt dette quizprogrammet før meg, for jeg finner opptil flere quizzer om norsk språkhistorie og retorikk. Jeg antar med det samme at quizzer om slike tema ikke er noe folk bedriver på fritiden. Programmets enerverende bakgrunnsmusikk gir klasserommet en følelse av tv-show, og noen nevnte Kvitt eller dobbelt da de hørte det. Og Kvitt eller dobbelt er egentlig en interessant assosiasjon: det var et kunnskapsprogram, utformet som underholdning på beste NRK-vis – men slett ikke slik ungdommene ser for seg underholdning i dag.

Derfor forundrer det meg litt at klassen min begynner å hoie underveis i den andre quizzen. Noen tillater seg også å bli sure, enten på de som gjør det bra, eller på seg selv som ikke når opp i kampen om å få navnet sitt på lista over «topp 5». Jeg opplever et blaff av artighet, god stemning, litt løssluppenhet. På en måte skulle jeg ønske at vi hadde det slik oftere, jeg og klassen min. Samtidig har jeg messet nokså mange ganger om at vi ikke driver med ting for moro skyld. De har fått høre det når vi skal se film, for eksempel. Den forrige klassen min fikk følgende utbrudd da de halvsov under Romeo og Julie på en bitteliten skjerm (dette var før vi hadde prosjektorer eller Smartboard i alle rom): «Min primære oppgave er ikke å underholde dere!». Det kan ha vært flere utropstegn her. Poenget mitt er at jeg gjerne vil ha god stemning og gode samtaler, men ikke for mye moro.

Nå er det vel ingen overhengende fare for at norsktimene mine skal bli rasende festlige. Det er to grunner til det: for det første vil nyhetens interesse avta sakte men sikkert, og både Kahoot og andre smarte løsninger vil virke litt mindre fengende. For det andre har jeg allerede øynet muligheten for å pepre quizzene med stadig tyngre faglig innhold samtidig som jeg passer på å fylle inn hvert svar med tilleggsopplysninger og forklaringer. Min tid som underholdningsmaskin har enda ikke kommet.