RSS

Stikkordarkiv: Kahoot

Lektoren prøver parallell prosessering på seg selv for å lære om DRS

Lektoren prøver parallell prosessering på seg selv for å lære om DRS

I dag har jeg prøvd å praktisere det som heter «parallell prosessering», altså ikke multitasking som innebærer at man stadig skifter mellom fokus, men målrettet arbeid mot et konkret mål, gjennom ulike kanaler eller ressurser. Målet har vært dette: å komme et steg videre for å forstå hvordan digitale responssystem (DRS) kan benyttes i klasserom for å øke læringstrykk og læringsutbytte hos elever.

Ressursene jeg har brukt, har vært disse:

– Rune Krumsvik: «Klasseledelse i den digitale skolen» (Cappelen 2014), spesielt kapittel 6

– En videoressurs som ble referert til i nevnte bok 

– Twitter, der jeg fant (dvs det dukket opp) en oversikt over ulike digitale tjenester som kan brukes til å gi respons digitalt. Her nevnes både Socrative, Kahoot, Geddit og andre. Geddit er forøvrig noe jeg har hørt flere twitre om uten at jeg har sjekka det ut.

Dessuten: utgangspunktet for mitt mål for dagen var at jeg deltar, litt på sidelinjen, i PLUs mini-MOOC, der en av modulene handler om nettopp om digitale responssystem (ledet av Dan Yngve Jacobsen ved PLU). Her er målet at flere ansatte bidrar med sine kunnskaper og også utvikler dem sammen med de andre deltakerne, og det meste foregår på nett (læringsplattformen Canvas med video, diskusjon og tekst, Facebookgruppe og hangouts) samt noen få samlinger. I forbindelse med modulen har jeg bidratt i en videosamtale, lest en del materiale og deltatt på en hangout.

Men først Krumsvik. Krumsvik har undersøkt hvordan digitale responssystem ble brukt for å øke kvaliteten på plenumsforelesninger med over 100 deltakere. Han skiller mellom spørsmål av typen feed back, feed forward og feed up:  feed back forteller deg hva du har lært, feed forward sier noe om hvordan du skal jobbe videre, og feed up handler om læringsmål. Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser hvordan man tenker feed up akkurat i denne sammenhengen, men velger å nevne det her fordi det forekom meg å være viktig? (Her blir bloggen et slags internnotat, men åpen for kommentarer). Altså: så mange som 92 % av studentene opplevde selv, rent subjektivt, økt læringsutbytte ved bruk av digitale responssystem underveis i forelesningene. Blant annet økte interaktiviteten på forelesningene. Krumsvik sier også her noe om dialogen som overgår monologen, men mer interessant: man kunne (kanskje?) spore økt indre dialog hos studentene også, det vil si at selv om det var begrenset kvalitet på den opplevde dialogen i forelesningen, slik jeg tolket dette, måtte studentene selv gå inn i en dialog med lærestoffet ved at de tok stilling til spørsmålene.

Det som kanskje var vel så interessant, var at foreleserne selv ble nødt til å strukturere sine forelesninger mer i forkant dersom de brukte responssystem, og de fikk nyttig informasjon underveis slik at de kunne tilpasse forelesningen sin ut fra de tilbakemeldingene og svarene som ble gitt (Krumsvik: 150). Dette kjenner jeg meg igjen i: når jeg snakker med elevene mine, får jeg gjerne tilbakemeldinger, men jeg kan ikke alltid vite om disse er representative for hele klassen min. Dessuten har jeg maks 30, og de få gangene jeg har snakket i større forsamlinger, slår deg meg at jeg vet enda mindre om hva de har fått med seg og hva de tenker om det jeg sier. Jeg tar mange av timene mine i vgs sånn halvveis på sparket fordi jeg må se hvordan ting utvikler seg (men selvsagt med et definert mål for perioden), men jeg ser ikke for meg at jeg ville tørre å gjøre det med en forelesningsgruppe på 100+. I alle fall ikke uten muligheter for den typen feedback som er beskrevet her!

Utgangspunktet for Krumsviks undersøkelser (spesielt SMIL-undersøkelsen, som for spesielt interesserte er her) er blant annet spørsmålet om hvordan eller om klasseledelse endres i teknologitette omgivelser. Teknologien er nødvendig i dag, og gir oss mange muligheter for bedre læring, mer kontakt med andre og så videre, men den gir oss også utfordringer. Lærere som ikke selv regnet seg som særlig digitalt kompetente og trygge, oppga også digitale distraksjoner som et større problem. Jeg forstår dette godt: vet du ikke hvordan du skal bruke teknologien på en god måte, blir den også i veien og skaper flere problemer enn muligheter. Kanskje ser man heller ikke helt poenget med å bruke den.

Men tilbake til digitale responssystem: I Dan Yngve Jacobsens modul har vi sett på forskjellen på overflatespørsmål og dybdespørsmål, og dette nevner også Krumsvik. Han ga et eksempel som jeg fant illustrerende: «Hva er validitet?» (overflate) og «Hvordan vurderer du validiteten i denne studien» (dybde, etter en videocase). Det er her jeg strever når jeg skal gi elevene mine spørsmål i for eksempel norskundervisning. Hvordan lager man de gode dybdespørsmålene? Hvordan skaper jeg diskusjon?

Videosnutten over viser hvordan noe som ser ut til å være et overflatespørsmål, med riktige og gale svar, også kan skape diskusjon. Her får studentene først svare individuelt, deretter diskuterer de og svarer på nytt, før foreleseren griper tak i studentenes svar og oppklarer spørsmålet. Når man ser videoen, får man inntrykk av at studentene virkelig er nødt til å ta stilling til det de lærer, og dersom mange ikke har fått med seg riktig løsning, betyr det også at de ikke har forstått det. Dersom noen har alt på stell, kan de bruke tiden til å prøve å overbevise andre.

Så tilbake til start. Fungerer parallell prosessering? Jo. Videoer virker umiddelbart appellerende, og da jeg så den lille saken jeg har lagt ved her, ble alt mye klarere for meg, det virket enkelt, på et vis. Men uten å ha lest boka til Krumsvik, og deltatt i PLU-arbeidet, vet jeg ikke om jeg hadde hatt like mye å hekte dette på. Begrep blir klarere dersom jeg jobber meg rundt dem fra flere hold. Jeg jobber fremdeles med saken.

PS: Hva angår boka til Krumsvik, har den både styrker og svakheter. Jeg synes noen funn er interessante, dette med DRS er fint, og jeg får litt tall å feste meg til, men jeg skulle gjerne sett mer av hva som faktisk kjennetegner god digital klasseledelse, annet enn litt forenklede utsagn som at «vi trenger regler for ikt-bruk». 

 
1 kommentar

Skrevet av den 24. november 2014 i smart læring

 

Stikkord: , , ,

Er du på nett?

I dag møtte jeg en ny klasse på yrkesfag for første gang. Flott gjeng! For å bli kjent med dem, lagde jeg en enkel spørreundersøkelse på It’s Learning. Ett av spørsmåla handlet om sosiale medier (se under). Jeg synes det er interessant å se dette i sammenheng med det de sier om norskfagets relevans for dem i framtida, slik de tenker seg det: de ser betydningen av å kunne skrive en søknad, og noen vet at de skal videre på påbygg, men ellers er de temmelig usikre. Kan vi bruke nettbruken deres på noen måte?

Dessuten: når jeg spurte dem om de kunne tenke seg å lage en reklame med stoff fra eget studieprogram, svarte de nokså ensstemmig nei – de var litt lei av å yrkesrette alt mulig. Hvilke konsekvenser får alt dette for hvordan jeg skal jobbe med dem framover? (Og i parentes: hva er «andre ting» her?)

Er du på nett? Hvor da? (Her er selvsagt mange svar mulige)

Twitter 37,5%
Facebook 100%
Instagram 75%
Blogg 6,3%
Nettaviser 25%
Youtube 93,8%
Online-spill 43,8%
Andre ting 43,8%

PS: Vi kjørte en Kahoot om sammensatte tekster. Det funka bra, tror jeg.

 

Stikkord: , , , ,

Quora, Kahoot og Todaysmeet – en digital juleavslutning

Auggie Wren
Jeg hadde egentlig tenkt å tenne lys og sette meg foran klassen med julefortelling (i så fall blir det Paul Austers ikke-sentimentale Auggie Wren’s Christmas Story, som du også kan lese om på denne fine bloggen). Det er ikke fullstendig utelukket enda, men i og med at jeg er ivrig på å utvide eget digitalt repertoir, har jeg skissert følgende avslutning med engelskgruppa:
 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 16. desember 2013 i Engelsk, lesing, smart læring

 

Stikkord: , , ,

Planlegging av en vanlig norsktime med noen nettressurser og en klistrelapp

Sånn ser det ut

Sånn ser det ut

Av og til skal jeg vise fram ett eller annet for kollegene mine, for eksempel fraværsføring i It’s Learning, hvordan skru på Smartboard eller hvordan lage Kahoot  (jeg og kollega Ida har startet med «Digitalt kvarter» hver mandag i lunsjen, forresten). Den funksjonen som vekker mest uventet begeistring, er imidlertid den jeg aldri tenker på å vise frem: Klistrelapper på skjermen… Du kjenner sikkert til den (hvis ikke kan du søke etter den blant programmene dine, vi har den i alle fall på våre jobbmaskiner i STFK).

Her er et eksempel på en slik klistrelapp, planen for hele norsktimen på mandags morgen ser nemlig slik ut:

  • 1. Sette igang elever som ikke skreiv forrige uke. Husk utskrift av oppgaven, med bilde.
  • 2. Kahoot om dialekter. 7 spørmål.
  • 3. Quora.com. Vi sjekker ut nettstedet (nb nettleser?) og søker etter info om språk, dialekter. Evt dele funn på Todaysmeet.com
  • 4. Vi leser om språk i endring på NDLA. Finner evt på noe.
  • 5. Vi ser episode 5 av Dialektriket fra NRK, som blant annet omhandler språkendringer.

Elevene har jobbet med dialekter tidligere, men jeg har nok lest den nye læreplanen vel sporadisk, for i ettertid har jeg forstått at dette med endringer i språket er viktigere enn å lære målmerker og sånt. Nåja, det var moro, det også. Timen på mandag kan bli slik, eller litt annerledes, det vil vise seg. Nå har jeg i alle fall ressursene  på plass.

Og så på lørdagskvelden, da gitt.

PS. Vi kan vel diskutere trøndersk i endring på den her: Pondus på trøndersk

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 14. desember 2013 i norsk, smart læring

 

Stikkord: , , , , ,

Lektoren som underholdningsmaskin. Å quizze i klasserommet.

To ganger denne uka har elevene mine gjennomført en quiz som jeg enten har laget eller funnet på nettstedet Kahoot.it. Det er lett å lage, og det tar relativt kort til å gjennomføre. Det er også tydelig at andre har brukt dette quizprogrammet før meg, for jeg finner opptil flere quizzer om norsk språkhistorie og retorikk. Jeg antar med det samme at quizzer om slike tema ikke er noe folk bedriver på fritiden. Programmets enerverende bakgrunnsmusikk gir klasserommet en følelse av tv-show, og noen nevnte Kvitt eller dobbelt da de hørte det. Og Kvitt eller dobbelt er egentlig en interessant assosiasjon: det var et kunnskapsprogram, utformet som underholdning på beste NRK-vis – men slett ikke slik ungdommene ser for seg underholdning i dag.

Derfor forundrer det meg litt at klassen min begynner å hoie underveis i den andre quizzen. Noen tillater seg også å bli sure, enten på de som gjør det bra, eller på seg selv som ikke når opp i kampen om å få navnet sitt på lista over «topp 5». Jeg opplever et blaff av artighet, god stemning, litt løssluppenhet. På en måte skulle jeg ønske at vi hadde det slik oftere, jeg og klassen min. Samtidig har jeg messet nokså mange ganger om at vi ikke driver med ting for moro skyld. De har fått høre det når vi skal se film, for eksempel. Den forrige klassen min fikk følgende utbrudd da de halvsov under Romeo og Julie på en bitteliten skjerm (dette var før vi hadde prosjektorer eller Smartboard i alle rom): «Min primære oppgave er ikke å underholde dere!». Det kan ha vært flere utropstegn her. Poenget mitt er at jeg gjerne vil ha god stemning og gode samtaler, men ikke for mye moro.

Nå er det vel ingen overhengende fare for at norsktimene mine skal bli rasende festlige. Det er to grunner til det: for det første vil nyhetens interesse avta sakte men sikkert, og både Kahoot og andre smarte løsninger vil virke litt mindre fengende. For det andre har jeg allerede øynet muligheten for å pepre quizzene med stadig tyngre faglig innhold samtidig som jeg passer på å fylle inn hvert svar med tilleggsopplysninger og forklaringer. Min tid som underholdningsmaskin har enda ikke kommet.

 

 
13 kommentarer

Skrevet av den 6. desember 2013 i norsk, smart læring

 

Stikkord: , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

jutedal

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!