De siste ukene har jeg oppført meg litt som han typen i tegnestripa (uten videre sammenligning og selvsagt uten paralleller mellom Samantha og han jeg er gift med). Jeg har overøst elevene mine med mer eller mindre helhjerta forsøk på å bringe sosiale medier inn i klasserommet. Jeg har vært åpen om at dette er noe jeg gjør som lekser, men samtidig prøvd å formidle at jeg ønsker å lære dem noe nyttig. Vi må utnytte potensialet for læring bedre. Og så har jeg blogget om det etterpå.
Hvis vi googler «blogg», finner vi raskt ut at ordet kommer av «weblog» (web-logg), og ordet ble lansert i 1997 (i følge Wikipedia, som jeg ikke ser noen grunn til at skulle mislede meg på akkurat dette punktet). Det er omtrent samtidig med at jeg fikk min første epost, kuriøst nok. I 1997 var jeg musikkelev i andreklasse på videregående, med midtskill, lange skjørt, enda lengre skjerf, noen grusomme batikk-skjorter, store Dr. Martens på beina og en bratsj på armen. Med epost-konto. Vi hadde nemlig fått en egen internettcafè i bygda som spesielt vi hybelboere benyttet oss av. Vi betalte for et kvarter på nett og brukte de første ti på å komme oss inn på eposten. Problemet mitt var at jeg ikke hadde så mange å sende epost til. Derfor tok det også to måneder før jeg fant datasalen på NTNU da jeg starta på ex.phil høsten 1999, og mobiltelefon fikk jeg først året etter. Det virker nesten utrolig at jeg i det hele tatt hadde kjærester (kanskje aller mest med tanke på bekledningen, forsåvidt).
Men tilbake til saken: blogging. Med litt mer googling finner jeg ut at blogg.no er «Norges største nettsamfunn», og det forbindes gjerne med koner av idrettsfolk, idrettsfolk, folk som skulle ønske de var idrettsfolk, anti-idrettsfolk, sminkefolk og… javel. Storparten av de jeg ville holdt meg unna i før nevnte 1997. Heldigvis har det skjedd en del med både meg selv og internett siden den gang. Som norsklektor er jeg naturligvis mest opptatt av mulighetene i skolen, og jeg leser igjen på Wikipedia:
De aller fleste systemene for publisering av blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike logger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom semesteret. Samtidig legger det grunnlag for en åpen informasjonsutveksling der en gruppe på en enkel måte kan skape et kunnskapsnettverk med tette bånd innad, samt forgreninger utad der de enkelte deltakerne finner dette hensiktsmessig.
Jeg merker meg flere ting her. For det første er det opplagt at blogg kan brukes til tilbakemeldinger. Når jeg retter tekster (for det gjør jeg), prøver jeg å legge vekt på den formative siden av vurderinga, selv om elevene som regel etterspør summativ vurdering (som du kan lese om hos Udir.no). Det er krevende å få elevene til å kommentere andres tekster, men jeg tror ikke det er umulig. Da må de imidlertid fri seg fra det strengt vurderende blikket, og heller øve på å kommentere innhold. I første omgang kan det faktisk også hende at de trenger en pisk: jeg må rett og slett vurdere hvor gode de er til å kommentere hverandre…
For det andre? Jo, dette med tette bånd innad kontra forgreininger utad er også interessant. Så langt har elevene mine forholdt seg til det fysiske klasserommet, og begrensningene som medelevene utgjør, for å si det litt enkelt. Internett og sosiale medier utnyttes bare til en viss grad. Her tenkte jeg å si noe lurt som jeg har lest i Net Smart av Howard Rheingold, for han skriver om det, men jeg er ikke helt på høyden der foreløpig. Det var mye lettere å sakse inn noe fra Wikipedia.
Dersom jeg skal bruke blogg i norskklassen min, tror jeg at det må være av følgende grunner:
1. De må skrive mer
2. De må skrive mer nynorsk
3. De må skrive om det de lærer
4. De må lære av å skrive
5. De må lese det andre skriver
6. Andre må lese det de skriver
7. De må begynne å samle på informasjon, tekster, nettsteder og folk som kan gi dem noe i læreprosessen
Ambisiøst? JA! Det blir i alle fall interessant å se hvor mange av bloggene som blir rosa, og om elevene tør å ta skrittet ut i den åpne, faglige, litt voksne bloggosfæren som også fins der ute / her inne. Men det blir etter at julekakene, ribba og marsinpangrisen er spist. God jul!
Lektor Hernesvolds fagblogg 