RSS

Kategoriarkiv: lesing

Instagram i litteraturundervisninga

Instagram i litteraturundervisninga

«Når det er vår i Norge, da gråter menneskenes hjerter av smeltet kulde; lykken er ond, støtvis, pinefull, som når et forfrossent lem tines opp» (Mykle: Sangen om den røde rubin, Gyldendal 1998:8)

Våren har ankommet trønderbyen også. Som norsklærer må man spørre seg hva som er fornuftig bruk av maidagene for en gjeng elever på vg2. De skal ikke ha eksamen i år. Vinteren har vært fylt av Petter Dass, Holberg og Ivar Aasen. Sistnevnte ble tema for små podcaster. Men vinteren har nok vært tung for mange. Vi trenger et lysglimt! Noe som kan vekke oss!

Det er første gang jeg tar med Sangen om den røde rubin, i sin helhet, til en klasse (boka ligger ute på Nasjonalbibliotekets bokhylle). Men denne klassen har mange kloke hoder, og jeg har lyst til å gi dem inspirasjon til fordypningsemnene de skal ha til høsten. Dessuten må vi samles om noe.

Denne vårdagen lot jeg elevene lese de første sidene av boka, før de ble sendt på foto-oppdrag. Vi ble enige om en hashtag som ikke var i bruk fra før. Noen elever valgte å lage en midlertidig profil; det er visstnok veldig kleint å legge ut noe som helst som har med skole å gjøre for enkelte. Og det er greit. Jeg blander meg ikke i deres private kontoer og blar heller ikke fram min egen konto som er overøst av strikkebilder. Derfor bruker jeg også findgram.com når vi skal se på bildene i klassen etterpå.

Bildene kan tjene som utgangspunkt for refleksjoner. Noen tok bilde av scener fra boka, andre tok et bilde av noe hovedpersonen bare tenker seg. Noen valgte å fokusere på den ensomme Ask. Elevene valgte altså ulike motiv fra en relativt kort passasje der Ask Burlefot er på vandring i en park sammen med en vakker ung dame – for vakker til å røre.

Reklamer
 
2 kommentarer

Skrevet av den 4. mai 2016 i lesing, norsk, sosiale medier

 

Stikkord: , ,

MOOC: refleksjon og diskusjon, eller kulepunkt og ferdighetstrening? Noen tanker fra norsklæreren.

MOOC: refleksjon og diskusjon, eller kulepunkt og ferdighetstrening? Noen tanker fra norsklæreren.

Historieprofessor Knut Kjelstadli spør i Klassekampen 2. september (papiravisen) om hvilke kunnskaper og ferdigheter som kan læres ved forelesninger, seminar, campus-opplegg og til sist gjennom store MOOCer. Slik jeg leser Kjelstadli, vil eksamensformer som er tilpasset store mengder studenter bære preg av flervalgsprøver og kortsvar som kan rettes automatisk eller nesten automatisk. Jeg er, uten å ha peiling på realfag, tilbøyelig til å være enig med ham i at dette er eksamensformer som passer best for  – ja – realfag.

Men så antar Kjelstadli at humanistiske fag, og fag som krever refleksjon og diskusjon, dybde og kommunikasjon, kanskje ikke egner seg for MOOCer. Jeg kan være enig med ham i at fysiske møter kan være svært verdifulle. En ildfull forelesning eller et godt seminar – ja takk. Slik studerte jeg i alle mine år ved universitetet. Men jeg kan ikke huske å ha rukket opp hånda på en stor forelesning noen gang, og de fleste av mine medstudenter var heller ikke spesielt meddelssomme på seminar.

Hvilke muligheter har vi i MOOCene, da? Kjelstadli peker på at essays, der man tradisjonelt har vist dybde og refleksjon, er såpass kostnadskrevende at det vil spise opp mye av den økonomiske fordelen ved å kjøre MOOC. I  det nettbaserte kurset «Smart læring» ved NTNU kjører vi likevel essay som eksamensform for de studentene som velger å ta eksamen.

Hvor eller hvordan foregår dybde og refleksjon? Kan det foregå i store fora på nett, gjennom deltakelse i en stor MOOC? Jeg mener ja. Å delta i debatter på nett kan være krevende, men også svært givende. Gode MOOCer inviterer til debatt, kritisk refleksjon og undring. Nå følger jeg et litteraturkurs gjennom Brown University på plattformen Coursera. Jeg leser ti klassiske romaner, hører på tradisjonelle forelesninger, og deltar i diskusjoner etterpå.

Men det er opp til meg selv, selvsagt, akkurat som det gjerne vil  være på en campusløsning. Foreleseren, Arnold Weinstein, kan ikke dytte noe inn i meg, selv om han forteller at det er det alle prøver på – om det er i tale eller skrift. Lesinga må jeg også gjøre selv. Og ikke minst tankene. Foreleseren peker selv på at litteraturkurset hans er noe annerledes enn de fleste Courserakursene, som opererer med kulepunkt og multiple choice. Det er gjennom å lytte til hans innsikt, lese romanene og prøve tankene mine på andre studenter at læring skjer. Som norsklærer synes jeg det er spesielt interessant å se om og hvordan litteratur kan formidles på nett, fordi mange mener å tro at den klassiske litteraturens dybde ikke lar seg kombinere med den digitale verdens overflatiskhet.

Mitt personlige læringsnettverk utvides også gjennom deltakelsen på Courserakurset, og jeg har nå «tilgang» på deltakere fra store deler av verden. De stemmene som kommer frem der, kan gi meg helt andre innfallsvinkler til tekstene enn den halvuniformerte gjengen jeg nok nordisk sammen med i 2003. Beklager, kjære nordistvenner – dere er høyt skattet, men vi var jo enige om det meste med felles bakgrunn fra heimer med felespill, kofter og sidemål som hovedmål, om dere skjønner hva jeg mener. Derfor tolket vi kanskje Vesaas-litteraturen på pensum i mer samme retning enn når Courseradeltakerne snart skal gå løs på «Isslottet» – eller kanskje vil jeg oppdage at romanen taler til noe universelt i oss og viser oss menneskelig erfaring på tvers av geografisk tilhørighet, kjønn, etnisitet? Mulighetene er der.

Ulike innfallsvinkler og perspektiv håper vi skal komme fram på «Smart læring» også. Kurset kombinerer korte videoer, tekstmateriale, multiple choice, konkrete praksisoppgaver og kanskje aller viktigst: diskusjoner. Deltakerne er selv med på å styre diskusjonene, men Arne Krokan, som står for teorimateriale og fundament i kurset, kan sette agendaen og hoppe inn ved behov. Jeg håper at studentene som følger kurset opplever det som meningsfullt, og som noe mer enn kulepunkt.

Om jeg vil, kan jeg som student i litteraturkurset på Coursera levere inn tekster til peer assessment – en løsning som per i dag ikke er godkjent for å få studiepoeng i Norge, såvidt jeg vet. Og det har nok sine grunner. Studiepoeng må kvalitetssikres. Men at refleksjon ikke var mulig?

 

Stikkord: , , ,

Twitter i litteraturen

Twitter i litteraturen

En av årets sommerbøker er Bridget Jones bok 3: Mad about the boy av Helen Fielding. Middelaldrende enkefru Darcy, alenemor, bestemmer seg for å gå på nett for å komme i kontakt med folk/menn/unge, kjekke menn. Det er usikkert hvorvidt behovet for et ligg eller en livsledsager er størst?

Selv i oversatt utgave må jeg vedgå at dette er ganske festlig lesning: Bridget lager en konto på Twitter, og venter deretter på følgere. Hun tvitrer ikke, og følger ingen, men skriver: «Null følgere. Får snikende følelse av skam og frykt: kanskje alle tvitrer til hverandre og ignorerer meg fordi jeg er upopulær». Haha – men hun gir ikke opp: «7.06. Husket nettopp at er på Twitter. Føler meg vilt opprømt! Delaktig i betydningsfull sosial revolusjon og ung. I går kveld ga jeg det bare ikke nok tid! Kanskje tusenvis av følgere har dukket opp i løpet av natten! Millioner! Rene epidemien (…) 7.10. Åh. Fortsatt ingen følgere».

Deretter må ikke helt unge Bridget hoppe i det og begynne med tvitringa. Hun låner venninnas følger og skaffer seg faktisk en date. Nå har ikke jeg det samme behovet som Bridget på akkurat den fronten, men jeg koser meg likevel med beskrivelsene av hvordan hun famler seg frem også i den digitale sfæren. Vil andre se henne? Hva er god nettoppførsel? Hvordan bør hun framstille seg selv, og hvordan kan hun vite noe om andre? Forvirringen blir ikke mindre av at mennesker hun møter i det virkelige liv også kan fremstå som noe annet enn det e egentlig er. Dypt, altså. Eller bare frisk underholdning. Jeg moret meg dessuten over Bridgets filmmanusprosjekt: en moderne versjon av kvinnen fanget mellom kjedsomheten og maktsyke menn – Hedda Gabbler, av forfatteren Anton Tsjekhov (sic).

God sommerlesning!

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 13. juli 2014 i lesing, sosiale medier

 

Handlar all skjønnlitteratur om det å vere menneske?

I dag har eg spurt elevane mine dette spørsmålet. Er det menneskelege noko som ligg til grunn i alle skjønnlitterære tekstar? Kva for tekstar (som vi har lese) handlar om det å vere menneske? Finst det døme på litteratur  – skjønnlitteratur – som slett ikkje handlar om det å vere menneske?

 
2 kommentarer

Skrevet av den 21. mars 2014 i lesing, norsk

 

Scoop – finn ting på nettet som andre liker

På lekseplanen min på kurset Smart læring i regi av Arne Krokan ved NTNU står det nå «Kuratortjenesten Scoop.it» på planen. Foreløpig har jeg ikke fått det inn i klasserommet, men klok av skade (du kan lese om den mislykkede timen, 1 og 2) bruker jeg nå litt tid på å teste ut verktøyet og mulighetene før jeg bringer det til elevene – hvis jeg finner bruken relevant.

Først ordet kurator: I følge Store norske leksikon har ordet to betydninger. Den første handler om å være verge, en som har tilsyn med, jamført også med dagens sosionom. Den andre betydningen virker kanskje mer relevant i denne sammenhengen: «det å sammenstille og gjennomføre en kunstutstilling eller kunstsamling»: Jeg velger altså å tolke det dithen at Scoop skal la meg lage min egen «kunstsamling» av nettartikler. Analogien fungerer faktisk nokså godt, når man ser utsnittet av scoops som jeg bokmerker:

scoop.it

Utsnitt fra min Scoop it-konto

Ordet «scoop» kan brukes på norsk både i opprinneling språkdrakt og i den fornorskede «skup», og ordboka på nett forklarer dette som et «nyhetskupp» (på nynorskoppslaget står ordet «viktig» i parentes, det gjelder åpenbart ikke for bokmål, men hvilke implikasjoner det kan ha, skal vi ikke gå inn på her).

I første omgang har jeg opprettet en mappe som jeg har kalt «Novelsiread», og denne får sin egen lenke(http://www.scoop.it/t/novelsiread) som jeg kan dele med andre, for eksempel elever, kolleger, på Facebook, Twitter osv. Jeg kan dessuten abonnere på tema (topics) og finne ut av hva andre har scoopet om ting jeg er interessert i. Foreløpig har jeg valgt å bruke det til litteratur-relaterte saker, fordi jeg ser for meg at jeg kan hjelpe elevene mine til å finne gode nettartikler og videoer (blant annet intervju med Paul Auster om menneskets behov for fortellinger). Det fine her er at jeg ikke bare lager en samling med «funn», men jeg gir også hvert scoop en kommentar, anbefaling eller kritikk.

Noe for deg?

 
2 kommentarer

Skrevet av den 20. januar 2014 i Engelsk, lesing, smart læring, sosiale medier

 

Stikkord: , ,

Bok på gamalmåten

I alt det digitale må eg berre fortelje kor fint det er å lese Olav Duuns «Medmenneske» (saman med nokre elevar). Det er berre å finne fram alt eg har av nordtrøndersk vokabular. Utgåva eg les, har vore i samlinga til svigerfaren min – som eg aldri fekk møtt – med understrekingar og merknader han gjorde då han las boka. Er ikkje det nydeleg, så veit ikkje eg.

20140118-184756.jpg

 
1 kommentar

Skrevet av den 18. januar 2014 i lesing, norsk

 

Stikkord:

Quora, Kahoot og Todaysmeet – en digital juleavslutning

Auggie Wren
Jeg hadde egentlig tenkt å tenne lys og sette meg foran klassen med julefortelling (i så fall blir det Paul Austers ikke-sentimentale Auggie Wren’s Christmas Story, som du også kan lese om på denne fine bloggen). Det er ikke fullstendig utelukket enda, men i og med at jeg er ivrig på å utvide eget digitalt repertoir, har jeg skissert følgende avslutning med engelskgruppa:
 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 16. desember 2013 i Engelsk, lesing, smart læring

 

Stikkord: , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!