Never Alone – dataspill for engelsklæring

Hvordan lurer man elever som ikke liker å skrive engelsk, til å skrive engelsk? Hvordan lokker man fram kunnskap, refleksjon og læring? Jeg har ikke noe enkelt svar på det, men i og med at jobben min er å finne ut av det, har jeg nå forsøkt å bruke et dataspill i engelskundervisninga mi på yrkesfag.

Spillet Never Alone er en estetisk liten perle, utviklet av inuitter (Canada/Alaska-urfolk) som ønsker å ta vare på og vise fram noen sider av kulturen sin. I spillet spiller du ei lita jente og en rev, som sammen må overvinne en del farer i is-ødet. Her er isbjørn, hjelpende ånder, vær og vind. Underveis i spillet åpnes innsiktsvideoer der du får fortalt ulike aspekt ved kultur og samfunnsliv, for eksempel hvilket syn de har på åndelighet.

Så vakre tegninger! sa en.

Jeg gjorde det enkelt; lot ikt-mann besørge lisenser, lot en annen ikt-mann hjelpe til med pålogging på noen skole-pc-er, lot to og to elever spille sammen og så beskrive spillet etterpå. I disse beskrivelsene må de tenke etter hva som var målet med spillet, og hva de erfarte underveis. Men kanskje aller best var det å se hvordan de hjalp hverandre med å finne ut hvordan de skulle løse nye utfordringer.

Vi må prøve mer.

 

Tilpassa digital undervisning

I dette innlegget prøver jeg å notere noen tanker om tilpassa undervisning for å sjekke med meg selv hva jeg gjør! Jeg underviser nemlig av og til elever som har spesielle behov for tilpassa opplæring, men uten at jeg har spesped-utdanning. Da må jeg prøve å støtte meg på det jeg kan selv, og det kollegene mine kan hjelpe meg med. Jeg prøver å koke det hele ned til noen spørsmål:

• Hvordan lærer disse elevene best?
• Hvordan kan teknologien støtte opp under deres læring?
• Hva er målet med undervisninga? – for eksempel kan det være et mål at disse elevene ikke skal falle utenfor livet på sosiale medier, både fordi det handler om deres sosiale utfoldelse, og fordi mye læring foregår akkurat her, for eksempel gjennom youtube-instruksjoner, i samtaler på Facebook, og i forskjellig andre fora. Disse elevene må også kunne orientere seg i det digitale landskapet. Dette blir særlig viktig for elever som kanskje ikke når målet om ståkarakter, og har individuell opplæringsplan (IOP), men som likevel skal delta i samfunnet (det skal vel alle).

Når jeg planlegger et løp for en gruppe elever, kan det sikkert virke kaotisk på utsiden. Men jeg starter alltid med læreplanen og elevforutsetningene. Dernest bruker jeg tid på å bli kjent med elevene. Da må jeg spørre:

• Hvilke utfordringer har elevene?
• Hva er de gode på?
• Hva må vi øve spesielt på?
• Hvordan sikrer vi framgang – for flest mulig?
• Hvis jeg skal bruke teknologi – hva passer for dem, hva er hensikten med bruken, og hvordan henger dette sammen med mål på læreplanen? Jo svakere elevene er, jo viktigere er det at jeg velger ut noen arbeidsmetoder som de kan øve på og bli flinke til.

For alle oppgaver tenker jeg slik: JEG VISER – VI PRØVER SAMMEN – ELEVENE PRØVER SELV. Det gir vel mening?

For å skissere videre. Jeg har engelsk for noen elever. Det jeg prøver å gjøre da, er:

• Å etablere onenote-blokker for hver elev. Dette tar litt tid. Elevene skal invitere meg inn som leser, slik at jeg kan se hva de gjør og samskrive litt med dem underveis. Dette går bare i mindre klasser.
• Å etablere onenote-blokk som jeg skriver og deler med dem. Altså samme tjeneste som elevene.
• Når elevene mestrer å skrive alene med meg, kan de skrive i par. Jeg bruker ofte google disk, men dersom elevene har brukt lang tid på å etablere onenote, bruker vi heller det.
• Vi må finne et forum der elevene kan skrive autentiske tekster, men som er skjermet fra andre elever på skolen. Det kan være: lukket blogg, scoop.it, quora.com eller lukket Facebook-gruppe. Dette må diskuteres med elevene.
• Vi skal prøve et dataspill!

 

 

Engelsk + naturfag + digitalt

På tampen av året kjører jeg et tverrfaglig prosjekt med engelsk , som er mitt ene fag, og naturfag (vg1). Læreplanen for engelsk vg1 sier også at de skal arbeide med et emne fra eget utdanningsprogram. Jeg synes naturfag er et takknemlig fag å bruke til dette, og spesielt når temaet er miljø og bærekraftig utvikling, som er noenlunde forståelig for meg som ikke-realist, og som dessuten også er et tema i faget Internasjonal engelsk på vg2. Her følger litt om opplegget:

Elevene får tradisjonell tavleundervisning i naturfag om emnet. I tillegg bruker vi en del engelsktimer til å arbeide med vokabular på engelsk. Blant annet oversetter vi avsnitt fra naturfagboka, lager nye setninger med sentrale ord og bruker ordene i øve-tekster.

Vi ser en TED-talk om temaet av Mary Robinson, tidligere irsk president, som kobler miljøsaken til fattigdomsproblematikk. I den forbindelse innlemmer jeg også noe arbeid med appellformene etos, patos og logos, som jeg vet elevene har lært om i norsk. De får en enkel skriveramme (se nederst) for å øve seg på å sortere fagstoff. Denne øvelsen kunne enkelt vært knytta opp mot bruk av kuratortjenester som Scoop.it, men jeg droppa det denne gangen.

Elevene får etter hvert finne egne kilder og må lage en problemstilling med utgangspunkt i aktuelle kompetansemål i naturfag. Det blir tydelig for meg at koblinga mellom kompetansemål i faget og lærestoffet i boka ikke alltid er opplagt for dem. Mens de arbeidet med dette blir finværet utenfor så påtrengende at jeg blir nødt til å sende dem ut en tur. De får følgende oppdrag:

Lag en video på 90-120 sekund der du (på engelsk, med kamera vendt 
mot eller fra deg selv) reflekterer over det å lære om miljøet.

Videoene blir virkelig interessante. Flere velger å la kameraet fokusere på dem, gjerne med sola bak ryggen. De ser rundt seg og oppdager busser og scootere og grønt gress. De snakker og oppdager ord de trenger og får øvd på å uttale ord før presentasjonen de skal ha foran meg, naturfaglæreren og noen medelever. Jeg ser en ny side av dem fordi de må gjøre denne oppgaven alene, og de slipper det påtrengende lærerblikket akkurat i situasjonen. Er jeg heldig, kan vi også se noen i klassen neste gang. Jeg ser at noen spiller på følelser og prøver å overtale oss om å tenke miljø – uten at jeg har bedt dem spesifikt om dette.

Tanker jeg tar med meg etter dette prosjektet:

1. Det digitale kan tilføre verdi både i form av konsum og produksjon. Det er imidlertid vanskelig å gjøre produksjon helt autentisk. Elevene kvier seg for å publisere materiale dersom det blir for personlig. I dette prosjektet har kommunikasjonsaspektet falt vekk.
2. Ikke alt kan planlegges på forhånd. Jeg kjente målet, som var en presentasjon om miljø, men underveis måtte jeg se an elevene og fagstoffet for å finne passende arbeidsformer.
3. Tverrfaglig arbeid åpner for kritisk blikk på egen og andres praksis.
4. Tverrfaglig arbeid gir meg økt kunnskap om elevene, og antakelig lærer også elevene mye av denne typen arbeid
5. Videoene de selv lager maner til ettertanke. Spesielt der de lar videoen ta opp ansiktene deres, gjerne mens de snur seg rundt, veksler mellom seg selv og omgivelsene. Det er et spennende formspråk som jeg ikke kunne instruert, dette er deres hjemmebane.

 

 

 

INTRO, THEME	We are facing the biggest threat of our time, because…
GIVE TITLE OF SPEECH KEEP IN THE PRESENT TENSE	Mary Robinson talks about this in her TED talk called ….
ETHOS, PATHOS AND LOGOS IN SPEECH	When trying to understand how a speaker tries to convince us, ...
OWN REFLECTIONS ABOUT THE TOPIC
CONCLUSION

 

The Fiction of Relationship (Coursera)

What is the nature of our relationship to others and the world? How can literature help us see these relationships more clearly? This course seeks to explore such questions through adventurous readings of ten great works of narrative fiction from the 18th to the 20th century.

Source: www.mooc-list.com

I plan on following this MOOC about relationships in fiction. One of the novels here is already on my list of favourite novels of all times: Disgrace. Would anyone like to join me?

See on Scoop.it – novelsiread

 

An effort to make students cooperate when discussing «violence».

Springtime. Sunshine. Exams around the corner. Twenty-something students with mixed feelings about going to their English class. And no «set goal» – just what you could call a «good start». OK, I agree that «violence» can be a disturbing topic. It is not mandatory to talk about it in this particular course. Yet this is what I chose to do this morning. First, we watched an 18 minute TED talk called «The surprising decline in violence» by Steven Pinker. He claims that the world today is much less violent today than it has ever been before, and that we must be doing something right. Expanded «inner circles», empathy with more people, knowledge of others and collaborative systems and rules are among reasons that he mentioned. We have already talked about topics such as globalization, cooperation and technology in class, so I wanted to see if the students could make more links.

This is what I did after we had seen the TED talk:

1. To have my students actually cooperate. I split them up in groups of five and gave them five different texts about the topic. The texts were quite different, though. One explained what linguistics is, another described hunter-gatherers, a third was an interview with Pinker, the fourth was a text about crime in Mexico (!) and the last text was a critique of Pinter’s theories.

2. I asked one of the students in each group to draw a mind map during the discussion.

3. We talked about the texts and the video. What was interesting here, was that when they had their own info, they described it differently from what I have heard before. Also, they talked about the texts with varying clarity and accuracy. Some had problems understanding the texts, but could at least talk about the video.

4. In some groups, I saw signs of cooperation. They started disagreeing, they talked about whether or not they thought humans were born evil, does technology promote more or less peace, and so on.

«WE DRIFTED FROM THE TOPIC», one student exclaimed. «Good», I said. After all, there was no set goal and the students had to form the discussion to whatever they found interesting. Some even saw connections that were new to them. I love it when that happens.

Question is: did they cooperate – or even collaborate? We do not use different words in Norwegian for these two concepts, we usually just say «samarbeid» (co-work).