Digital prosjektmedarbeider i praksis

I morgen tidlig åpner første modul av MOOCen Smart læring som jeg har skrevet om før. Å være prosjektmedarbeider / universitetslektor er noe ganske annet enn å undervise i videregående skole. Enda er jeg bare i startgropa, men jeg har lyst til å gjøre meg noen tanker om hvilke arbeidsmåter jeg bruker i dette arbeidet – som jo tross alt handler om å jobbe smartere. Jeg har laget en liste over disse arbeidsmåtene, som er både digitale og analoge:

1.  Asana. Vi fordeler konkrete oppgaver gjennom en plattform som gjør at alle deltakerne kan beskrive oppgaver, sortere i ulike kategorier, fordele ansvar og kommentere underveis. Når en oppgave er avsluttet, haker vi av for det. Tjenesten er gratis, og jeg logger på med google-kontoen min.

2. Skype. Når vi trenger å diskutere noe, og vi befinner oss i ulike byer. Fem personer kan fint holde en Skype-samtale gående uten problemer.

3. Epost. Mest for eksterne henvendelser og oppdatering på vinlotteriet.

4. Facebook for kjappe beskjeder. Jeg er i alle fall uten tvil oftere innom der enn på epost.

5. Scoop.it. Her legger i alle fall jeg alle artikler og nettfunn som jeg mener er av interesse, til min kuratorliste «digitallearning». MIn bruker er: www.scoop.it/u/hernesvold

6. Twitter, først og fremst for å følge med på hva som skjer utenfor den indre sirkelen i teamet, men også for å se hva de andre tvitrer eller re-tvitrer. Mange av funnene jeg plasserer i lista på Scoop, er først funnet her. Jeg er @hernesvold

7. Evernote til egne notater, for eksempel dersom jeg er med på et møte, en forelesning eller et seminar. Er det interessant for andre, kan jeg dele notatet videre.

8. Google drive. Det hender vi lager notater her og deler, men i det siste har det vært mindre av det. Uansett er jeg en tilhenger av denne tjenesten.

9. Google pluss? Den har jeg ikke lært meg skikkelig, men vi vil forsøke hangouts med de kursdeltakerne som skal ta eksamen.

10. Fysiske møter. Det må til. Når man sitter rundt et bord, gjerne med mat, får man klarnet tanker og prøvd ut ideer. Jeg deltok på en del møter sammen med folka på Program for lærerutdanning, som er samarbeidspartner i prosjektet. Vi snakket om organisering, læringsløp, faglig innhold. Noen møter med sjefen har det også vært. Dessuten: to-kontorløsning med Magnus, som er den andre prosjektmedarbeideren. Vi er plassert i en egen gang, og kan derfor rope mellom kontorene våre.

– Magnus? Kan du sjekke eposten din, eller? Vi må Skype Arne!

Hilsen spent MOOC-medarbeider.

 

 

 

 

 

 

Another digital lesson: searching, finding?

Today I wanted my students to (want to) learn about human trafficking. Quite early on, we listened to two stories about trafficking from the Access to International English web page (Cappelen). Then I had come up with some statements that were either true or false, or just partly true. I asked my students to pick from my list, and also to make a strategy: what was their plan on how to find relevant information? One of my aims was to show them how they can form statements and hypotheses in future projects.

These were my statements:

MOST VICTIMS OF TRAFFICKING ARE BETWEEN 35 AND 55 YEARS OLD

MOST TRAFFICKING IS LINKED TO SEX SLAVES / THE SEX INDUSTRY

POVERTY IS ALWAYS AT THE ROOT OF THIS PROBLEM

MOST VICTIMS OF TRAFFICKING ARE WOMEN

MOST TRAFFICKING TAKES PLACE FROM THE DEVELOPING WORLD TO THE INDUSTRIALIZED WORLD

TRAFFICKING CANNOT BE COMPARED TO SLAVERY

They probably spent a good 30 minutes on this task, and I believe they were fairly focused – some of them worked really hard, too. This topic can be quite shocking to some, and it is quite disturbing to discover what a huge problem this is, and how much of it is linked to sex abuse of children.

I believe it is very important to evaluate work methods and also check with students when they have completed tasks. Quite often, they want to let me know that they have learnt something, and more often than not this kind of searching leads us to more interesting stuff than just me talking about the topic. Therefore, after they had searched for information about trafficking, I asked them some questions:

1. What was your strategy? Did you consider how you wanted to pay attention or stay focused? Did you plan on how to search for information?

– To this question, most of my students said that they did not really have a plan, or they planned to google things. Some looked for particular words, some tried Scoop.it as I had suggested there might be some material there (one of my students rescooped one of my scoops) and one student said: «My strategy was to google words that may occour in texts about «Human trafficking». I payed attention to look for any words that includes human trafficking victims, and I looked for the word «age». My plan was to first google it, and then go from one side to another links that I may find on a page I was reading». Another student said that «I tried to search for both trafficking and slavery in the same sentence, to find some articles that could include and compare them both».

2. What did you want to find out about (human) trafficking?

Most students wanted to check out statement number 2.

3. What did you learn about human trafficking? Did anything surprise you?

«I learned that trafficking is a much wider problem that I though to begin with. It surprised me how many slaves there are today».

4. Suggest a question about trafficking that could be included in your test

Here are some good ones:

– Do you think trafficking is a global challenge? Why / why not?

– What are some consequences of human trafficking?

– What common traits does trafficking and slavery possess?

– What is human trafficing? How is it a problem on a global basis? Can you suggest any solutions?

Twitter showed me this one. As Twitter is «currently down for maintenance» (shocking!), I cannot give you the name of who tweeted this one.

 

 

 

Oppstart: #flipping your classroom

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om at jeg skal forsøke meg på omvendt undervisning i engelskklassen min, sammen med en masterstudent. Nå begynner oppstarten å ta form. Min gode lektorektemann har laget og spilt inn en video på 10 minutter der han forklarer hva som menes med «complete sentences» og «sentence fragments». Det finnes jo haugevis av videoer om akkurat dette allerede, men jeg synes det er et poeng at man prøver å lage noen selv også, for ens egen lærings del. Vi brukte Camtasia for å ta opp videoen, som rett og slett går ut på at vi har opp et dokument på skjermen, og snakker oss gjennom dokumentet. Filmen blir altså bildet på skjermen og lyden oppå.  Da det ikke var et poeng at noen skulle se ansiktet til min kjære mann, valgte vi å ikke ha med boksen med innleseren i opptaket.

Arbeidet og erfaringene så langt oppsummert:

1. Programmet Camtasia er sikkert unødvendig dyrt og komplisert, men kan også anvendes til enkle formål. Da jeg sto litt fast og ikke fikk lasta opp videoen min på Youtube, gikk jeg inn på – nettopp – Youtube, og fant en instruksjonsvideo om hvordan man laster opp fra Camtasia og til Youtube (søk «how to upload a Camtasia video to Youtube» og du vil finne!). Enklere kan det ikke bli. Jeg brukte min allerede eksisterende Google-konto og trykket meg fram slik at jeg «lagde en kanal». Forstå det den som vil. Jeg fikk i alle tilfelle gjort noen gode rykk i teknologiangsten min.

2. Jeg lasta opp filmen til en test på It’slearning, med ti multiple choice-spørsmål for å sjekke om elevene nå kunne gjenkjenne nettopp «complete sentences» og «sentence fragments». Jeg tror at hvis videoene skal ha noen mening, må de etterfølges av noe som både gjør at elevene ser hensikten med å se videoene, og som kan gi meg informasjon om hvem som mestrer hva. Nå vet jeg for eksempel at det var «noun» vs. «noun phrase» som skapte mest forvirring.

3. I og med at dette var nytt, lot jeg elevene høre videoen og gjennomføre testen på skolen. Noen fikk litt problemer med å åpne på rett sted, noen gikk litt ut og inn av videoen, mens andre satt målretta og jobba med spørsmåla etterpå. Videoen ble spesielt interessant for enkelte: en elev så god grunn til (med rette, altså) å påpeke hva som burde vært gjort annerledes i videoen. Blant annet pekte han på at videoen var unødvendig komplisert for formålet. Noen elever svarte hver for seg, mens andre endte med å diskutere med hverandre hva som måtte være riktige svar. En elev brukte google for å søke på «subordinating conjuctions», et begrep som dukket opp i videoen.

4. Vi skal bruke det vi lærte i neste time. Da skal elevene blant annet få forklare hverandre om hva de har lært, og rette opp i en tekst der det er brukt setningsfragmenter.

5. Det er utrolig sunt å diskutere arbeidet sitt med andre! I dag var studenten på besøk i klassen for å fortelle litt om hva han skriver masteroppgave om (jeg sier skriver, men vet ikke om han skriver eller skal skrive). Det arbeidet jeg nå gjør, skal noen tenke noen kloke tanker om. Jeg var selvsagt taktisk nok til å si at det selvsagt vil være både begrensninger ved metodikken og mangler ved arbeidet mitt her, kan ikke bli ekspert i omvendt undervisning på en dag. Likevel:  skjerp – skjerp!

5. Neste video vil handle om «setting» i litterære tekster. Da skal elevene få jobbe med en video før de skriver om settingen i den romanen de nå har begynt å lese.

6. Jeg forsøkte å finne #flipped classroom (altså som hashtag, ikke aktører eller personer) på Twitter, men fant ingenting. Javel? Studenten min foreslo at vi bare måtte opprette en hashtag.