RSS

Kategoriarkiv: norsk

Naturfag + norsk + SoMe = sant

Nå skjer det spennende saker og ting her! Det våres, det grønnes, det gror. Mens russen sitter svett over skolebøkene passer det å slippe løs førsteklassingene. Jeg har derfor kastet meg inn i et tverrfaglig prosjekt med naturfag.

Utgangspunktet er et oppdrag klassen har fått fra Mikrogartneriet i Trondheim. Klassen skal forske på urban salatdyrking i vann og i kokosmasse. Som et ledd i oppdraget skal de dessuten dokumentere dette på sosiale medier. Og det var selvsagt HER jeg tenkte jeg måtte snike meg med.

I skrivende stund er klassen i kreativ oppstartsfase. Jeg opprettet sju-åtte ulike stillinger som elevene først måtte søke på (skriftlig). De var som følger:

  • redaksjonsmedarbeidere for bloggen
  • facebook-administratorer for prosjektets facebookside
  • skribenter på norsk og på engelsk
  • youtube-gruppe
  • forskergruppe med scoop.it-konto
  • fotogruppe med både instagramkonto og snap-konto

Dere kan finne prosjektet i ulike kanaler ved å søke på Strindagartneriet! Nå utformes blogg, hashtagger, brukerkontoer, headere, det letes og diskuteres. De første snap-videoene er allerede ute. Youtubegruppa lager plan for filming som skal foregå i naturfagtimen.

Kompetansemål? Jada. For eksempel fra norsk:

 "innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeid med 
egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett", og 

"bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster" 
og ikke minst 

"kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og 
bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner".

Måla fra naturfag har jeg ikke like god peiling på,  men det handler blant annet om å gjennomføre undersøkelser, og om koblinger mellom ernæring, miljø og energikilder. De skal se på hvordan plantene vokser, hvor mye lys og næring de trenger for å vokse optimalt – og slike ting som jeg sikkert får lære mer om!

Besøk gjerne bloggen: strindagartneriet.blogg.no

 

 

Reklamer
 
1 kommentar

Skrevet av den 18. april 2017 i norsk, smart læring, sosiale medier

 

Stikkord:

Litteraturkampanje på sosiale medier

Hvordan få ungdom til å lese og verdsette 1800-tallslitteratur?

Dette spørsmålet skal mine tredjeklassinger på vgs gi et svar på i løpet av de neste ukene. Vi har lest en rekke tekster, deriblant Kiellands «Karen», Bjørnsons «Faderen», Ibsens Hedda Gabler, og for noen enten utdrag av Idioten av Dostojevskij og/eller Albertine av Krohg. Vi har dessuten sett filmatiseringen av Bjørnsons Fiskerjenten, som har fått det noe mer poetiske navnet Det største i verden.

Så langt i høst har det digitale med denne klassen stort sett handlet om samskriving, notatskriving OneNote og videoer med samtaler om tekster. Men nå, altså. Nå er jeg så spent! Her er oppgaven de har fått:

Lag en kampanje for sosiale medier der dere skal overbevise ungdom 
om at de må lese 1800-tallslitteratur. Ta utgangspunkt i en av tekstene 
vi har lest. Dere skal vise:

±Retoriske ferdigheter: etos, patos, logos, men også mottakerbevissthet, ti
lpasning til mediet. 

±Digitale ferdigheter: sosiale medier. Hvor og hvordan nå fram med en kampanje? 
Kampanjen må slippes i sosiale medier, og helst i to ulike kanaler, 
for eksempel både Youtube og Twitter, eller en blogg med snap-videoer. 
Herunder kommer ferdigheter i å skape sammensatte tekster. 

± Kunnskap om tekster og perioden 1850-90

±«Remediering»: gjenbruke både en spesifikk tekst fra perioden og en film, 
reklame el.l. som får nytt innhold

 

Oppgaven er fundert i følgende kompetansemål for vg3:

±bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre 
sammensatte tekster

±analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen 
internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag,
 og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng

Kampanjen skal presenteres muntlig, det vil si at de må kunne forklare hvordan de har arbeidet med dette, og vise frem de ulike elementene i kampanjen. De arbeider i grupper. Til slutt har jeg tenkt å la elevene mine på vg1 kåre en vinner.

Hovedformålet med opplegget er å skape engasjement rundt 1800-tallstekster, og samtidig la elevene bli digitale produsenter. Spenningsfeltet mellom gamle tekster og nye digitale flater er noe som interesserer meg. I den forbindelse har jeg også tipset elevene om fiktive Facebook-profiler (søk opp Nora Helmer!) og diverse Youtube-parodier (en ny klassiker er serien basert på Der Untergang, som blant annet viser Hitlers reaksjon når han kommer opp i «nynorsk muntlig». For plump til å lenkes opp her, men du kan jo søken den opp selv).

Men tillatelse kan det hende det kommer lenker til elevenes arbeid!

 

 

 
 

Stikkord: ,

Ny spalte: Lektor Hernesvold snakker med folk 

I min nye spalte snakker jeg med studenten min om det å bruke samskriving. Han er inne i norskklasser på vg1, der vi ikke har lærebok. Elevene får tilpassa oppgaver og må både skrive sammen og gi hverandre respons. Studenten får utfordra seg på mange måter! I dag skal han dessuten se med ryggen når han veileder skrivegruppene. Videoen publiseres med tillatelse.

 

Stikkord:

Quizlet live – eller «alle skal med»

Quizlet live – eller «alle skal med»

I forrige uke introduserte min gode lektorektemann meg for en oppdatering på Quizlet.com, nemlig Quizlet live. Som en litt mindre flashy fetter av Kahoot, lar den deg opprette en konto og lage, finne og/eller justere eksisterende spillsett. Du finner instruksjonsvideo og sånt her https://quizlet.com/livedemo eller ved å søke på Quizlet Live.

Elevene får opp en kode de må skrive inn, helst på telefonene om disse ikke er reist på ferie. Quizleten setter opp grupper med obskure dyrenavn og ber elevene finne hverandre i klasserommet. Merkelig nok var elevene mine pliktskyldige nok til å skrive seg inn med eget navn.

Som med alle slike spill der man legger inn svaralternativ, er man nødt til å gjøre jobben selv for å sikre god nok pedagogisk kvalitet. Altså, jeg ønsker meg oppgaver der elevene virkelig må resonnere seg fram til riktig alternativ.

Hvorfor skal alle med? Jo, her nytter det faktisk ikke å melde seg ut. Elevene får nemlig noen svaralternativer hver. Dette oppdaget jeg i en klasse der noen forsøkte å melde seg ut. De ble behørig pisket tilbake i spillet! Svarer de feil, må de dessuten starte på nytt.

Til slutt får vi opp en oversikt over hvilke begrep som oftest ble forvekslet.

Er det spill? Tja. Det er i alle fall en viss spillmekanisme involvert. Om det er behavioristisk pugg eller ikke, avhenger vel av oppgavene som gis.

Uansett er det morsomt å se elevene bøye seg i intens konsentrasjon for å finne ut av hva ord som «sakprosa», «retrospektiv teknikk» og «sekundærlitteratur» betyr.

quizlet-pa-tavla

 

Her: ikke bare sjøløvene som er kastet tilbake til start.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 31. oktober 2016 i norsk, smart læring

 

Stikkord: ,

Språkviter på videokonferansebesøk

I dag smeltet mange digitale komponenter sammen på en måte som skjer relativt sjelden.   Jeg skal skissere gangen kort:

  1. Lektoren spør på Facebook om noen bekjente kan stille opp som språkviter til et kort nettmøte med elevene.
  2. Lektoren får positivt svar.
  3. Noen elever forbereder konkrete spørsmål.
  4. Vi kobler oss på via Facetime, med eksperten på storskjerm. Elevene kommer fram og spør. Og får svar.
  5. Samtidig samskriver elevene referat fra møtet, i grupper på 3 og 3. De har fått forskjellige vinklinger eller fokus. Til det bruker de google disk, som de er godt kjent med.
  6. Etterpå, og det vet de ikke ennå, må de språkvaske referatene…

Og plutselig fikk trønderelevene et nært og fint møte med vossing og språkviter Else Berit Molde, som underviser i norsk som andrespråk ved UiB. Hun kunne fortelle om knoting, sosiolingvistikk og særtrekk ved vossamålet. For eksempel sier vossingene at de skal «reisa på butikken» når de kanskje mener at de skal gå dit, og de sier «hai, eg haiter Else». Dessuten, kunne hun fortelle, er unge mennesker ofte mer negative til knoting, altså det at man ikke snakker såkalt «ren dialekt». Hele seansen varte i 25 minutter, og på den tiden fikk eksperten formidlet langt mer eksotisk og interessant fagstoff enn det lektoren selv hadde kunnet hoste opp.

Kompetansemålet vi arbeider med er som følger

  • gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål  (norsk vg3, fra udir.no)

Neste blogginnlegg vil ta utgangspunkt i forholdet mellom nyheter og sosiale medier, som jeg har prøvd å jobbe med i en engelskklasse.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 12. september 2016 i norsk, samskriving, smart læring

 

Stikkord: , , , ,

Muntlig vurdering med video

Muntlig vurdering med video

«Det er så kleint!»

«Det kleineste jeg har gjort!»

Men læreren sitter etterpå og funderer og vurderer. Leter etter hva de har fått til. Bruker vurderingskriterier for faglig innhold og formidlingsevne. Ser hver enkelt på en måte hun aldri – aldri – rekker i timene. Det tar tid, men av og til er det verdt det. Elever som ellers ikke kommer til orde, får sagt så mye de vil.

I starten leser mange, men når de har gjort det noen ganger, begynner de å fortelle friere. Det kommer selvsagt også an på oppgaven; ber jeg om egne tanker rundt et tema, er det mer sannsynlig at de snakker ledig og lett.

I læreplanen for norsk vg3 står det blant annet at de skal «bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster». Dette er i grunnen i enkleste form, men en viktig brikke i veien framover. De skal bli trygge på det å bruke seg selv i digitale kontekster samtidig som de bruker norskfaglige begrep.

Utgangspunktet for denne konkrete oppgaven var et stykke av Jon Fosse. Vi leste stykket høyt sammen (med lett dramatisering), og elevene fikk en introduksjon til postmodernismen. Deretter måtte de bruke fagstoff fra læreboka. Oppgaven de fikk var slik.

Lag en film på 2-3 minutter der du snakker i kamera om hva som kjennetegner postmodernistisk skrivemåte, og da spesielt hos Fosse. Hvordan kan man tolke stykket hans Lilla, hva festa du deg ved, og hvorfor?

«Sitter du med kaffekoppen og ler for deg selv?»

Nei.

Jeg er stolt.

De er så proffe. Mye proffere enn de tror.

PS: Bildet øverst er gjengitt med tillatelse fra eleven.

Har du innspill, tar jeg gjerne imot det! Kanskje har du gjort noe lignende?

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 7. september 2016 i norsk, smart læring

 

Spill og litteratur i fordypningsemnet?

Spill og litteratur i fordypningsemnet?

I går var skolen min og vg2 så heldige å få besøk av Magnus Sandberg som jeg har jobbet med på Smart læring. Han holdt et foredrag for elevene om spill og litteratur. Utgangspunktet var at jeg hadde fått ansvar for å forberede vg2-elevene på høstens fordypningsemne. Vi delte dagen i tre bolker: en generell del om hva fordypningsemnet i norsk er, en del der elevene spilte dataspillet «The Walking Dead» med noen tilhørende spørsmål, og en del der Magnus snakket til dem om paralleller mellom spill og litteratur.

I læreplanen for vg3 står det at elevene skal

“gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig,
litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy
ut fra faglige behov”

Dette er selvsagt noe vi diskuterer i norskseksjonen hvert eneste år. Hvor selvvalgt skal arbeidet være? Hvor stort? To eller tre romaner? Skriftlig, muntlig eller valgfri presentasjonsform? Så langt har vi fokusert på at emnet deres må være norskfaglig. Det innebærer først og fremst at de må bruke norskfaglige begrep, og de bør kunne vise til kompetansemål i faget i valg av emne.

Norskfaglige begrep kan godt benyttes om ulike typer dataspill. Magnus innledet sin presentasjon med å spørre elevene om de synes dataspill kan ha litterære kvaliteter? Her delte forsamlingen seg noenlunde midt på. Etter hvert kom han inn på hvordan spill kan ha motiv og tema, som ikke nødvendigvis sammenfaller: der motivet i Supermario er en rørlegger, er det vanskelig å si at spillet egentlig handler om rørlegging – så det er ikke tema.

Motivet i spillet elevene prøvde er noe så lekkert som zombie-apokalypse. Jeg prøvde så vidt selv, men må innrømme at jeg er litt skvetten av meg. Noen elever syntes nok også det var litt småskummelt. Men holdt opp mot mange tv-serier og dataspill er ikke dette så drøyt, forstår jeg. Poenget var heller ikke skyting og drap, men hvordan historien, fortellingen, nøstes opp. I noen grad formes historien også av hva du velger at karakteren din skal si. Magnus pekte på en konkret scene er hovedpersonen lytter til beskjeder på en telefonsvarer, og vi får fragmenter av fortellingen. Dette ligner Ibsens retrospektive teknikk.

Spillet har ulike tema, noe elvene også fant: overlevelse, samspill, relasjoner, reaksjoner i pressede situasjoner og konsekvenser av valg. Karakterene må etter hvert forholde seg til hverandre for å overleve en ytre trussel (altså zombiene).

Magnus fortale også om ulike spill som er basert på litteratur, og om bøker som er skrevet med utgangspunkt i spillene, altså ulike former for remediering. Slik remediering kunne være av ymse kvalitet, riktignok, men likevel spennende å utforske om en er opptatt av spill og historiefortelling.

Det spillet som fanget min interesse mest, var «Never Alone», som er basert på muntlig traderte fortellinger fra inuittsamfunn i Alaska. Kanskje noe å prøve med engelskelever neste år?

Økta fikk en naturlig avrunding med ti Kahoot-spørsmål fra foredraget. Der fikk de blant annet repetert begrepene motiv, tema og synsvinkel, og de måtte huske at dataspillet Ages of Mythology er basert på norrøn mytologi.

Fordypningsemnet i norsk kan ta mange retninger. Jeg er spent på hva mine elever velger til høsten!

Sjangerstudium                        Saktekster

Sammensatte tekster                    Temastudium

Film / spill / adaptasjon                Språk

Forfatterstudium

 

 

 

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 16. juni 2016 i norsk, smart læring

 

Stikkord: , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!