RSS

Kategoriarkiv: sosiale medier

Naturfagprosjektet vokser

Naturfagprosjektet vokser

Jeg har tidligere fortalt om et samarbeid mellom norsk og naturfag på vg1. Nå vokser prosjektet, og jeg tenker at jeg kanskje må prøve å skrive noe ordentlig om dette. Noe som kan publiseres et sted? Det har nemlig skjedd nokså mye, for eksempel:

  1. Plantene vokser. Det kan se ut som at plantene vokser bedre i vann med plantenæring enn i kokosjord. Her foregår en del målinger.
  2. Bloggen vokser også. Her har kommet to lengre intervju, spørsmål fra spørreundersøkelse, beskrivelse av prosjektet, og en del mer. Dessuten har aktiviteten på Snapchat vært nokså høy. Det som begynte med en kuratorkonto på Scoop.it, måtte imidlertid flytte over til Facebook pga betalingsmur. Vi har også aktivitet på Instagram og en video på Youtube.
  3. Fra å være et relativt lærerstyrt prosjekt, begynner flere og flere å forstå hvordan de kan gi seg selv oppdrag. Nå kan jeg lage en tabell i et google-dokument, skrive inn noen aktiviteter, og elevene fyller ut med egne forslag.
  4. Jeg har introdusert «Skrivehjulet» for elevene. Vi har prøvd å plassere noen egne tekster i dette hjulet. Elevene må spørre seg selv om de skriver for å organisere kunnskap, for å lære, eller også for å formidle. Et nytt begrep for elevene er dermed «skrivehandlinger». Dette er veldig sentralt i skriveopplæringa! Jeg har dessuten fått en anledning til å diskutere skriving med en av naturfaglærerne som er veldig opptatt av formidling i realfag.

Her er lista over oppgaver vi har til neste time. De med stjerne har elevene funnet på selv. I dokumentet vårt har vi en kolonne for «hvordan» og en for «hvem».

Hva:
Lage postere på skolen for å få flere følgere på sosiale medier*
Finne materiale på nett som kan legges på Facebook, med kommentar
Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr*
Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr _ TIL ENGELSK
Følge andre instagramkontoer og kommentere på bildene
Kommentere andre blogginnlegg*
Snakke med IKT for mer publisering (TV-skjermer) *
sette sammen alle snappene til en video som kan legges på bloggen
Hjelpe Bodil med fagteksten som heter “Å dyrke fram skribenter”

Følg gjerne med på bloggen deres

 

 

 

 

  • PlanPl
 

Stikkord:

Naturfag + norsk + SoMe = sant

Nå skjer det spennende saker og ting her! Det våres, det grønnes, det gror. Mens russen sitter svett over skolebøkene passer det å slippe løs førsteklassingene. Jeg har derfor kastet meg inn i et tverrfaglig prosjekt med naturfag.

Utgangspunktet er et oppdrag klassen har fått fra Mikrogartneriet i Trondheim. Klassen skal forske på urban salatdyrking i vann og i kokosmasse. Som et ledd i oppdraget skal de dessuten dokumentere dette på sosiale medier. Og det var selvsagt HER jeg tenkte jeg måtte snike meg med.

I skrivende stund er klassen i kreativ oppstartsfase. Jeg opprettet sju-åtte ulike stillinger som elevene først måtte søke på (skriftlig). De var som følger:

  • redaksjonsmedarbeidere for bloggen
  • facebook-administratorer for prosjektets facebookside
  • skribenter på norsk og på engelsk
  • youtube-gruppe
  • forskergruppe med scoop.it-konto
  • fotogruppe med både instagramkonto og snap-konto

Dere kan finne prosjektet i ulike kanaler ved å søke på Strindagartneriet! Nå utformes blogg, hashtagger, brukerkontoer, headere, det letes og diskuteres. De første snap-videoene er allerede ute. Youtubegruppa lager plan for filming som skal foregå i naturfagtimen.

Kompetansemål? Jada. For eksempel fra norsk:

 "innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeid med 
egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett", og 

"bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster" 
og ikke minst 

"kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og 
bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner".

Måla fra naturfag har jeg ikke like god peiling på,  men det handler blant annet om å gjennomføre undersøkelser, og om koblinger mellom ernæring, miljø og energikilder. De skal se på hvordan plantene vokser, hvor mye lys og næring de trenger for å vokse optimalt – og slike ting som jeg sikkert får lære mer om!

Besøk gjerne bloggen: strindagartneriet.blogg.no

 

 

 
1 kommentar

Skrevet av den 18. april 2017 i norsk, smart læring, sosiale medier

 

Stikkord:

#Northugbørpassaseg

#Northugbørpassaseg

I forrige innlegg presenterte jeg et opplegg for norskklassen min på vg3: litteraturkampanje. Nå er hele kampanjen gjennomført, og de ulike gruppene har presentert for vg1-elevene som igjen har stemt fram sin favoritt. De måtte stemme på den morsomste kampanjen, den som sa mest om teksten, og den som hadde beste kampanje totalt sett. Seieren gikk til gruppa som lot tre av karakterene i novella «Faderen» av Bjørnson gjennomføre en modernisert twittersamtale med ymse dagsaktuelle hashtagger. Dere finner for eksempel @Faderen1860 på Twitter.

Men her var mange gode bidrag: den samme faren hadde også fått Facebook-profil der han skrøt uhemmet av sin gode sønn og brukte hashtaggen #northugbørpassaseg – som dessverre går dukken mot slutten av novella. En gruppe lot Christian Krogh fortelle historien til Albertine, hun som på skruppelløst vis skyves ut i prostitusjon og skaper stor debatt i samtida, gjennom en Instagramprofil. Her ble Amnesty-kampanjen «Nei er nei» også dratt inn, ved siden av diverse Skam-referanser som nok var litt vanskelige for læreren å spotte. Peer Gynt fikk nytt skryte-liv som Trump. Bjørnsons fiskerjente fikk vakker blogg. Hedda Gabler og Jørgen Tesman la ut hver sine versjoner av sentrale hendelser på sine respektive Facebook-profiler, mens Kiellands Karen fikk liv – og dramatisk død – gjennom gutt med krøller (18). Hvis jeg skal gjette, kan det hende at Youtubevideoene kan få et viralt etterliv; alt er postet åpent og tilgjengelig.

På forhånd var jeg spent på hvor seriøst elevene ville ta en slik oppgave. Men de gikk til verket med liv og lyst. De visste hvem som var målgruppa, og diskuterte seg i mellom hva som ville fenge de yngre elevene. De er eksperter på sosiale medier og vet hva som må til for å treffe. I etterkant har de også gitt uttrykk for at dette ikke bare var morsomt – de har også fått et annet forhold til tekstene de har jobbet med. Og det er jo lett å glemme: de gamle tekstene handler også om menneskelige erfaringer, tanker og følelser.

litteraturkampanjesvar

Vg1-elevene svarte ulikt på de tre spørsmålene de fikk, men twittersamtalen gikk av med seieren.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 8. desember 2016 i smart læring, sosiale medier

 

Stikkord: ,

Litteraturkampanje på sosiale medier

Hvordan få ungdom til å lese og verdsette 1800-tallslitteratur?

Dette spørsmålet skal mine tredjeklassinger på vgs gi et svar på i løpet av de neste ukene. Vi har lest en rekke tekster, deriblant Kiellands «Karen», Bjørnsons «Faderen», Ibsens Hedda Gabler, og for noen enten utdrag av Idioten av Dostojevskij og/eller Albertine av Krohg. Vi har dessuten sett filmatiseringen av Bjørnsons Fiskerjenten, som har fått det noe mer poetiske navnet Det største i verden.

Så langt i høst har det digitale med denne klassen stort sett handlet om samskriving, notatskriving OneNote og videoer med samtaler om tekster. Men nå, altså. Nå er jeg så spent! Her er oppgaven de har fått:

Lag en kampanje for sosiale medier der dere skal overbevise ungdom 
om at de må lese 1800-tallslitteratur. Ta utgangspunkt i en av tekstene 
vi har lest. Dere skal vise:

±Retoriske ferdigheter: etos, patos, logos, men også mottakerbevissthet, ti
lpasning til mediet. 

±Digitale ferdigheter: sosiale medier. Hvor og hvordan nå fram med en kampanje? 
Kampanjen må slippes i sosiale medier, og helst i to ulike kanaler, 
for eksempel både Youtube og Twitter, eller en blogg med snap-videoer. 
Herunder kommer ferdigheter i å skape sammensatte tekster. 

± Kunnskap om tekster og perioden 1850-90

±«Remediering»: gjenbruke både en spesifikk tekst fra perioden og en film, 
reklame el.l. som får nytt innhold

 

Oppgaven er fundert i følgende kompetansemål for vg3:

±bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre 
sammensatte tekster

±analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen 
internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag,
 og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng

Kampanjen skal presenteres muntlig, det vil si at de må kunne forklare hvordan de har arbeidet med dette, og vise frem de ulike elementene i kampanjen. De arbeider i grupper. Til slutt har jeg tenkt å la elevene mine på vg1 kåre en vinner.

Hovedformålet med opplegget er å skape engasjement rundt 1800-tallstekster, og samtidig la elevene bli digitale produsenter. Spenningsfeltet mellom gamle tekster og nye digitale flater er noe som interesserer meg. I den forbindelse har jeg også tipset elevene om fiktive Facebook-profiler (søk opp Nora Helmer!) og diverse Youtube-parodier (en ny klassiker er serien basert på Der Untergang, som blant annet viser Hitlers reaksjon når han kommer opp i «nynorsk muntlig». For plump til å lenkes opp her, men du kan jo søken den opp selv).

Men tillatelse kan det hende det kommer lenker til elevenes arbeid!

 

 

 
 

Stikkord: ,

Snakk om sosiale medier! 

Ny klasse. Nye relasjoner. Jeg bruker tid på å bli kjent. Samtidig innser jeg at den viktigste arenaen for elevene mine i vgs, er på nett. Klassen min bruker gruppechat der de snakker om alt mulig. Det er utenfor min kontroll, men jeg ber om og håper at de vil gi meg beskjed om de opplever noe ugreit. Kan likevel aldri vite. Min digitale praksis med elevene flyter ikke over i det private, men foregår som i en parallell virkelighet. Her er elevenes plakat om sosiale medier, som henger på klasserommet: 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 2. september 2016 i smart læring, sosiale medier

 

Livet i den digitale tidsalderen

Livet i den digitale tidsalderen

Man kan lure på hvor radikalt annerledes vi lever livene våre nå kontra da jeg ble født (rundt regnet 35 år siden). Særlig gjelder det ungdommer som lever digitale liv som en slags parallell, men like fullt reell, virkelighet. Dette gjelder både i privatsfæren og for skole/utdanning.

Med lanseringen av «konnektivisme»-teorien har George Siemens etablert seg som en viktig stemme når det gjelder digital læring og læring i digitale omgivelser. Jeg har tidligere brukt hans artikkel «Connectivism. A Learning Theory for the Digital Age» fra 2005. Der lanserer han blant annet noen prinsipper for læring; det er for eksempel ikke bare hva du vet som betyr noe, men i hvilken grad du greier å tilegne deg ny kunnskap og utnytte ulike ressurser. I min lærerhverdag ser jeg dette aktualisert stadig vekk; hva er nyttig kunnskap? Hva må elevene kunne for å greie å tilegne seg  nytt stoff? Hvordan skal de greie å orientere seg i havet av gode, mindre gode og dårlige ressurser på nett? Hvordan motiverer vi elever til livslang læring?

Nå hører jeg hans foredrag på NKUL som er streamet på Youtube (NKUL 2016 Dag 2, fra ca 3.00.00). Han deler også presentasjonen på slideshare.net/gsiemens. Jeg har ikke tenkt å gjenfortelle alt han sier, men vil løfte fram noen poeng og dele mine egne tanker om dette. Siemens spør altså:

What does it mean to be human in a digital age?

Kunnskapsdeling, arbeidsliv og utdanning endrer seg. Men ingen greier å si akkurat helt hvordan. Kanskje har vi til og med nærmet oss spørsmålet fra helt feil vinkel. Mer om det etter hvert.

Et viktig anliggende for Siemens er dette med nettverkseffekter. Hvordan kan vi forstå hvordan mennesker lærer i nettverk, for eksempel. Her blir språk en viktig indikator. Siemens jobber med å undersøke hvordan ulike systemer påvirker hvordan folk samarbeider når de er i en læringsprosess.

Hvilke ferdigheter trenger du i framtidas arbeidsliv – eller liv…? Det å forstå hvordan system virker, blir stadig viktigere, hevder Siemens.

Jeg lurer på om vi driver med de riktige tingene i skolehverdagen på vgs.

Her er noen viktige poeng:

Learning needs are complex, ongoing

Simple singular narrative won't suffice going forward

The idea of Learning is expanding and diversifying

For eksempel må vi spørre oss om vi lærer elevene opp i allerede eksisterende kunnskap, eller om vi også greier å lære dem å tilegne – identifisere – utvikle – ny kunnskap?

Teknologien – er den på rett vei? Nei. Den fokuserer for mye på rangering.

Så snakker Siemens om velvære for mennesket.

Så befriende å høre en teknolog  – hvis det er det han er – snakke om det. Lykke, faktisk! Bli mer menneskelige! Hvor skal vi ta dette videre. Jo, Siemens spør igjen:

What are the effects of screen time, physical activity, wheight status, 
and social support on school performance?

Og så sier han noe jeg synes er nokså ubehagelig: vi er den siste generasjonen som er smartere enn teknologien. Den er i ferd med å passere oss på flere områder. Igjen: hva betyr det da å være menneske (eller human) i den digitale tidsalder.

Når vi vet at vi trenger frisk luft og fysisk aktivitet, betyr det også at den tida vi bruker foran skjermen må benyttes godt. Jeg synes dette er et veldig viktig poeng, og får meg til å tenke på noe jeg kom over tidligere i vinter: Krumsvik (med flere, 2013, se nederst i innlegget) har funnet ut at elever som bruker mest tid på skjerm, er de som gjør det dårligst faglig – eller har den dårligste digitale kompetansen, til og og med! Det er et tankekors, virkelig.

Så spør Siemens om vi kan utvikle teknologi som kan fange opp elever som er i ferd med å falle ut – gjennom analyser av big data. Jeg må innrømme at dette er et begrep jeg ikke helt forstår. Men det har visst noe med prediksjon å gjøre. Samle store mengder informasjon som kan si noe om mulige utfall i framtida.

Teknologien har muliggjort nye former for læring. Dette er noe jeg har hørt Rheingold snakke om før, blant flere. Siemens nevner altså:

Self-regulated, self-selected, self-directed learning

Det kan jo virke litt som mumbo jumbo, eller minne om Steiner-pedagogikken. Men det trenger ikke være negativt; lærende kan nå selv finne innhold som de ikke kunne før. Før var man avhengig av at andre fant informasjonen og brakte den til dem. Det forandrer hvem som har kontroll. Et konkret eksempel på dette ser vi i den voksende mengden MOOC-er.

Learning analytics: a new way of understanding data.

Bruken av data and analytics er en tredje vei til å forstå fenomener, ikke kvalitativ metode, ikke kvantitativ, og heller ikke mixed methods. Så hva er det da? Ideen er: jo mer, desto bedre. Eksemplet han bruker handler om oversettelsesprogram som ikke oversetter ord for ord, men som på grunn av en stor database kan predikere sannsynlige/gode oversettelser. Du kan predikere hva neste ord vil bli også. Dessverre, sier han, vil kommersielle interesser gjerne ikke dele algoritmene sine . og de blir ikke validert av forskning. Dette kan misbrukes, data kan manipuleres.

Det er viktig at vi vet hva som virker hvor. Hvor er mennesker best, og hvor er teknologien best? Vi kan ikke erstatte læreren i det hun gjør best – og heller ikke motsatt erstatte teknologien i det den gjør best.

Jeg fester meg dessuten ved det Siemens sier om sosial læring, eller læring i sosial kontekst.

Learning analytics – er ikke bare kvantitative data, men alle data som kan hjelpe oss å forstå læring, hvordan studenter lærer, hvordan engasjementet fører til læring. Hm, her blir det komplekst. Jeg lar dette hvile litt.

Siemens snakker om det å forstå sammenhenger kontra det å bare memorere fakta. Dette er vel noe vi er nokså opptatt av i norsk skole, er det ikke?  Eksemplet handler om global oppvarming: hvordan vil økt temperatur virke inn på systemer, hvordan endres økosystemer når en komponent endres?

Nå er jeg faktisk midt i et naturfag-engelsk-prosjekt der temaet nettopp er miljø, bærekraftig utvikling og den slags. Mitt inntrykk er at konsekvenser nettopp er et tema for mine elever. Vi er inne på noe. Men det er alltid en fare for at mange elever bare ramser opp og gjengir fakta uten å koble dem sammen. Hvordan får vi faglig svake elever til å se sammenhenger som de sterkere elevene ser?

En annen nøkkel er tverrfaglighet og kasus-lignende oppgaver. Man stiller  spørsmål, og for å finne svaret må man enten finne fram til kunnskap som kan gi en det svaret, eller få tilgang til de personene/nettverkene/nodene som innehar denne kunnskapen. Dette kan kreve at vi beveger oss i mange ulike nettverk og evner å koble dette sammen.

En utfordring på nett og i mange andre sammenhenger er at når du bryter ned informasjon og kunnskap, eller deler inn i små mål, kan du miste helheten – «narratives of coherence». Dette er krevende! Siemens ser for seg at kunnskapen ikke må ligge hos en enkelt person, men samlet i en gruppe – for å åpne for kreative forbindelser.

Siemens sier vi må bevege læring og kunnskap fra reproduksjon av kunnskap til kunnskap om det som gir «velbehag» – globalt sett. Altså det er det menneskelige og mellommenneskelige vi må fokusere på, slik jeg tolker ham. «The human element». Det betyr for eksempel mer kontekst. Det betyr deltaker-fokusert læring, selvorganisert, sosialt, med individuelle læringsstier. Teknologien kan hjelpe blant annet med filtrering av informasjon og tilrettelegging av stier.

Jeg har fått ting å tenke på. Jeg blir nysgjerrig. For min egen del handler jo dette nettopp om å utnytte mulighetene internett gir til å utvide mine egne horisonter og tilegne meg ny kunnskap. Som når jeg hører slike foredrag, eller stiller et spørsmål på Quora.com, eller prøver meg på en MOOC. Det er ikke alltid gitt hva som er målet med denne aktiviteten, men jeg tenker at man likevel kan finne svar underveis. På spørsmål man ikke har rukket å stille.

 

Lenker og kilder:

Siemens, George (2005): «Connectivism. A Learning Theory for the Digital Age». Web: http://www.elearnspace.org/Articles/connectivism.htm  Lasta ned 1.6.2016.

Et wiki-søk om big data: https://en.wikipedia.org/wiki/Big_data

Krumsvik, R.J, Egelandsdal, K., Sarastuen, N.K., Jones, L.Ø. & Eikeland, O.J. (2013): «Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring». Bergen: UiB.

 

 

Stikkord: , ,

Engelsk + naturfag + digitalt

På tampen av året kjører jeg et tverrfaglig prosjekt med engelsk , som er mitt ene fag, og naturfag (vg1). Læreplanen for engelsk vg1 sier også at de skal arbeide med et emne fra eget utdanningsprogram. Jeg synes naturfag er et takknemlig fag å bruke til dette, og spesielt når temaet er miljø og bærekraftig utvikling, som er noenlunde forståelig for meg som ikke-realist, og som dessuten også er et tema i faget Internasjonal engelsk på vg2. Her følger litt om opplegget:

Elevene får tradisjonell tavleundervisning i naturfag om emnet. I tillegg bruker vi en del engelsktimer til å arbeide med vokabular på engelsk. Blant annet oversetter vi avsnitt fra naturfagboka, lager nye setninger med sentrale ord og bruker ordene i øve-tekster.

Vi ser en TED-talk om temaet av Mary Robinson, tidligere irsk president, som kobler miljøsaken til fattigdomsproblematikk. I den forbindelse innlemmer jeg også noe arbeid med appellformene etos, patos og logos, som jeg vet elevene har lært om i norsk. De får en enkel skriveramme (se nederst) for å øve seg på å sortere fagstoff. Denne øvelsen kunne enkelt vært knytta opp mot bruk av kuratortjenester som Scoop.it, men jeg droppa det denne gangen.

Elevene får etter hvert finne egne kilder og må lage en problemstilling med utgangspunkt i aktuelle kompetansemål i naturfag. Det blir tydelig for meg at koblinga mellom kompetansemål i faget og lærestoffet i boka ikke alltid er opplagt for dem. Mens de arbeidet med dette blir finværet utenfor så påtrengende at jeg blir nødt til å sende dem ut en tur. De får følgende oppdrag:

Lag en video på 90-120 sekund der du (på engelsk, med kamera vendt 
mot eller fra deg selv) reflekterer over det å lære om miljøet.

Videoene blir virkelig interessante. Flere velger å la kameraet fokusere på dem, gjerne med sola bak ryggen. De ser rundt seg og oppdager busser og scootere og grønt gress. De snakker og oppdager ord de trenger og får øvd på å uttale ord før presentasjonen de skal ha foran meg, naturfaglæreren og noen medelever. Jeg ser en ny side av dem fordi de må gjøre denne oppgaven alene, og de slipper det påtrengende lærerblikket akkurat i situasjonen. Er jeg heldig, kan vi også se noen i klassen neste gang. Jeg ser at noen spiller på følelser og prøver å overtale oss om å tenke miljø – uten at jeg har bedt dem spesifikt om dette.

Tanker jeg tar med meg etter dette prosjektet:

  1. Det digitale kan tilføre verdi både i form av konsum og produksjon. Det er imidlertid vanskelig å gjøre produksjon helt autentisk. Elevene kvier seg for å publisere materiale dersom det blir for personlig. I dette prosjektet har kommunikasjonsaspektet falt vekk.
  2. Ikke alt kan planlegges på forhånd. Jeg kjente målet, som var en presentasjon om miljø, men underveis måtte jeg se an elevene og fagstoffet for å finne passende arbeidsformer.
  3. Tverrfaglig arbeid åpner for kritisk blikk på egen og andres praksis.
  4. Tverrfaglig arbeid gir meg økt kunnskap om elevene, og antakelig lærer også elevene mye av denne typen arbeid
  5. Videoene de selv lager maner til ettertanke. Spesielt der de lar videoen ta opp ansiktene deres, gjerne mens de snur seg rundt, veksler mellom seg selv og omgivelsene. Det er et spennende formspråk som jeg ikke kunne instruert, dette er deres hjemmebane.

 


 

 

INTRO, THEME
We are facing the biggest threat of our time, because…
GIVE TITLE 
OF SPEECH

KEEP IN THE 
PRESENT TENSE
Mary Robinson talks about this in her TED talk called ….
ETHOS, PATHOS 
AND LOGOS 
IN SPEECH

When trying to understand how a speaker tries to
convince us, ...
OWN REFLECTIONS 
ABOUT THE TOPIC
CONCLUSION 
 

Stikkord: , , , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!