RSS

Stikkordarkiv: litteratur

Spill og litteratur i fordypningsemnet?

Spill og litteratur i fordypningsemnet?

I går var skolen min og vg2 så heldige å få besøk av Magnus Sandberg som jeg har jobbet med på Smart læring. Han holdt et foredrag for elevene om spill og litteratur. Utgangspunktet var at jeg hadde fått ansvar for å forberede vg2-elevene på høstens fordypningsemne. Vi delte dagen i tre bolker: en generell del om hva fordypningsemnet i norsk er, en del der elevene spilte dataspillet «The Walking Dead» med noen tilhørende spørsmål, og en del der Magnus snakket til dem om paralleller mellom spill og litteratur.

I læreplanen for vg3 står det at elevene skal

“gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig,
litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy
ut fra faglige behov”

Dette er selvsagt noe vi diskuterer i norskseksjonen hvert eneste år. Hvor selvvalgt skal arbeidet være? Hvor stort? To eller tre romaner? Skriftlig, muntlig eller valgfri presentasjonsform? Så langt har vi fokusert på at emnet deres må være norskfaglig. Det innebærer først og fremst at de må bruke norskfaglige begrep, og de bør kunne vise til kompetansemål i faget i valg av emne.

Norskfaglige begrep kan godt benyttes om ulike typer dataspill. Magnus innledet sin presentasjon med å spørre elevene om de synes dataspill kan ha litterære kvaliteter? Her delte forsamlingen seg noenlunde midt på. Etter hvert kom han inn på hvordan spill kan ha motiv og tema, som ikke nødvendigvis sammenfaller: der motivet i Supermario er en rørlegger, er det vanskelig å si at spillet egentlig handler om rørlegging – så det er ikke tema.

Motivet i spillet elevene prøvde er noe så lekkert som zombie-apokalypse. Jeg prøvde så vidt selv, men må innrømme at jeg er litt skvetten av meg. Noen elever syntes nok også det var litt småskummelt. Men holdt opp mot mange tv-serier og dataspill er ikke dette så drøyt, forstår jeg. Poenget var heller ikke skyting og drap, men hvordan historien, fortellingen, nøstes opp. I noen grad formes historien også av hva du velger at karakteren din skal si. Magnus pekte på en konkret scene er hovedpersonen lytter til beskjeder på en telefonsvarer, og vi får fragmenter av fortellingen. Dette ligner Ibsens retrospektive teknikk.

Spillet har ulike tema, noe elvene også fant: overlevelse, samspill, relasjoner, reaksjoner i pressede situasjoner og konsekvenser av valg. Karakterene må etter hvert forholde seg til hverandre for å overleve en ytre trussel (altså zombiene).

Magnus fortale også om ulike spill som er basert på litteratur, og om bøker som er skrevet med utgangspunkt i spillene, altså ulike former for remediering. Slik remediering kunne være av ymse kvalitet, riktignok, men likevel spennende å utforske om en er opptatt av spill og historiefortelling.

Det spillet som fanget min interesse mest, var «Never Alone», som er basert på muntlig traderte fortellinger fra inuittsamfunn i Alaska. Kanskje noe å prøve med engelskelever neste år?

Økta fikk en naturlig avrunding med ti Kahoot-spørsmål fra foredraget. Der fikk de blant annet repetert begrepene motiv, tema og synsvinkel, og de måtte huske at dataspillet Ages of Mythology er basert på norrøn mytologi.

Fordypningsemnet i norsk kan ta mange retninger. Jeg er spent på hva mine elever velger til høsten!

Sjangerstudium                        Saktekster

Sammensatte tekster                    Temastudium

Film / spill / adaptasjon                Språk

Forfatterstudium

 

 

 

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 16. juni 2016 i norsk, smart læring

 

Stikkord: , , ,

Instagram i litteraturundervisninga

Instagram i litteraturundervisninga

«Når det er vår i Norge, da gråter menneskenes hjerter av smeltet kulde; lykken er ond, støtvis, pinefull, som når et forfrossent lem tines opp» (Mykle: Sangen om den røde rubin, Gyldendal 1998:8)

Våren har ankommet trønderbyen også. Som norsklærer må man spørre seg hva som er fornuftig bruk av maidagene for en gjeng elever på vg2. De skal ikke ha eksamen i år. Vinteren har vært fylt av Petter Dass, Holberg og Ivar Aasen. Sistnevnte ble tema for små podcaster. Men vinteren har nok vært tung for mange. Vi trenger et lysglimt! Noe som kan vekke oss!

Det er første gang jeg tar med Sangen om den røde rubin, i sin helhet, til en klasse (boka ligger ute på Nasjonalbibliotekets bokhylle). Men denne klassen har mange kloke hoder, og jeg har lyst til å gi dem inspirasjon til fordypningsemnene de skal ha til høsten. Dessuten må vi samles om noe.

Denne vårdagen lot jeg elevene lese de første sidene av boka, før de ble sendt på foto-oppdrag. Vi ble enige om en hashtag som ikke var i bruk fra før. Noen elever valgte å lage en midlertidig profil; det er visstnok veldig kleint å legge ut noe som helst som har med skole å gjøre for enkelte. Og det er greit. Jeg blander meg ikke i deres private kontoer og blar heller ikke fram min egen konto som er overøst av strikkebilder. Derfor bruker jeg også findgram.com når vi skal se på bildene i klassen etterpå.

Bildene kan tjene som utgangspunkt for refleksjoner. Noen tok bilde av scener fra boka, andre tok et bilde av noe hovedpersonen bare tenker seg. Noen valgte å fokusere på den ensomme Ask. Elevene valgte altså ulike motiv fra en relativt kort passasje der Ask Burlefot er på vandring i en park sammen med en vakker ung dame – for vakker til å røre.

 
2 kommentarer

Skrevet av den 4. mai 2016 i lesing, norsk, sosiale medier

 

Stikkord: , ,

MOOC: refleksjon og diskusjon, eller kulepunkt og ferdighetstrening? Noen tanker fra norsklæreren.

MOOC: refleksjon og diskusjon, eller kulepunkt og ferdighetstrening? Noen tanker fra norsklæreren.

Historieprofessor Knut Kjelstadli spør i Klassekampen 2. september (papiravisen) om hvilke kunnskaper og ferdigheter som kan læres ved forelesninger, seminar, campus-opplegg og til sist gjennom store MOOCer. Slik jeg leser Kjelstadli, vil eksamensformer som er tilpasset store mengder studenter bære preg av flervalgsprøver og kortsvar som kan rettes automatisk eller nesten automatisk. Jeg er, uten å ha peiling på realfag, tilbøyelig til å være enig med ham i at dette er eksamensformer som passer best for  – ja – realfag.

Men så antar Kjelstadli at humanistiske fag, og fag som krever refleksjon og diskusjon, dybde og kommunikasjon, kanskje ikke egner seg for MOOCer. Jeg kan være enig med ham i at fysiske møter kan være svært verdifulle. En ildfull forelesning eller et godt seminar – ja takk. Slik studerte jeg i alle mine år ved universitetet. Men jeg kan ikke huske å ha rukket opp hånda på en stor forelesning noen gang, og de fleste av mine medstudenter var heller ikke spesielt meddelssomme på seminar.

Hvilke muligheter har vi i MOOCene, da? Kjelstadli peker på at essays, der man tradisjonelt har vist dybde og refleksjon, er såpass kostnadskrevende at det vil spise opp mye av den økonomiske fordelen ved å kjøre MOOC. I  det nettbaserte kurset «Smart læring» ved NTNU kjører vi likevel essay som eksamensform for de studentene som velger å ta eksamen.

Hvor eller hvordan foregår dybde og refleksjon? Kan det foregå i store fora på nett, gjennom deltakelse i en stor MOOC? Jeg mener ja. Å delta i debatter på nett kan være krevende, men også svært givende. Gode MOOCer inviterer til debatt, kritisk refleksjon og undring. Nå følger jeg et litteraturkurs gjennom Brown University på plattformen Coursera. Jeg leser ti klassiske romaner, hører på tradisjonelle forelesninger, og deltar i diskusjoner etterpå.

Men det er opp til meg selv, selvsagt, akkurat som det gjerne vil  være på en campusløsning. Foreleseren, Arnold Weinstein, kan ikke dytte noe inn i meg, selv om han forteller at det er det alle prøver på – om det er i tale eller skrift. Lesinga må jeg også gjøre selv. Og ikke minst tankene. Foreleseren peker selv på at litteraturkurset hans er noe annerledes enn de fleste Courserakursene, som opererer med kulepunkt og multiple choice. Det er gjennom å lytte til hans innsikt, lese romanene og prøve tankene mine på andre studenter at læring skjer. Som norsklærer synes jeg det er spesielt interessant å se om og hvordan litteratur kan formidles på nett, fordi mange mener å tro at den klassiske litteraturens dybde ikke lar seg kombinere med den digitale verdens overflatiskhet.

Mitt personlige læringsnettverk utvides også gjennom deltakelsen på Courserakurset, og jeg har nå «tilgang» på deltakere fra store deler av verden. De stemmene som kommer frem der, kan gi meg helt andre innfallsvinkler til tekstene enn den halvuniformerte gjengen jeg nok nordisk sammen med i 2003. Beklager, kjære nordistvenner – dere er høyt skattet, men vi var jo enige om det meste med felles bakgrunn fra heimer med felespill, kofter og sidemål som hovedmål, om dere skjønner hva jeg mener. Derfor tolket vi kanskje Vesaas-litteraturen på pensum i mer samme retning enn når Courseradeltakerne snart skal gå løs på «Isslottet» – eller kanskje vil jeg oppdage at romanen taler til noe universelt i oss og viser oss menneskelig erfaring på tvers av geografisk tilhørighet, kjønn, etnisitet? Mulighetene er der.

Ulike innfallsvinkler og perspektiv håper vi skal komme fram på «Smart læring» også. Kurset kombinerer korte videoer, tekstmateriale, multiple choice, konkrete praksisoppgaver og kanskje aller viktigst: diskusjoner. Deltakerne er selv med på å styre diskusjonene, men Arne Krokan, som står for teorimateriale og fundament i kurset, kan sette agendaen og hoppe inn ved behov. Jeg håper at studentene som følger kurset opplever det som meningsfullt, og som noe mer enn kulepunkt.

Om jeg vil, kan jeg som student i litteraturkurset på Coursera levere inn tekster til peer assessment – en løsning som per i dag ikke er godkjent for å få studiepoeng i Norge, såvidt jeg vet. Og det har nok sine grunner. Studiepoeng må kvalitetssikres. Men at refleksjon ikke var mulig?

 

Stikkord: , , ,

Literature Study Guides – SparkNotes

See on Scoop.itnovelsiread

Bodil Hernesvold‘s insight:

This site is for everyone who wants a shortcut to literature. It has summaries, character descriptions etc, + lots of animations. Maybe some of this can actually inspire you to pick up another book, too?

See on www.sparknotes.com

 
1 kommentar

Skrevet av den 13. februar 2014 i Engelsk

 

Stikkord: , ,

Litteratursamtaler på lydfil

Det sjenert-genet jeg hadde som barn, må jeg ha vokst fra. Etter noen år på universitetet måtte jeg begynne å legge bånd på meg selv for ikke å bli for dominerende på seminar/gruppeundervisning, og sånn kan jeg ha det fremdeles (hah! heldig for meg at jeg er lærer og kan snakke så mye jeg vil). Men ikke alle har det sånn, og det har jeg selvsagt all mulig respekt for. I engelskundervisninga (vg2, internasjonal engelsk, to karakterer) pleier jeg å ha noen samtaler i mindre grupper i tillegg til de vanlige klasseromsdiskusjonene. Nå har jeg også prøvd lydinnspilling som metode:

– Elevene får lese tekstutdrag

– Jeg skriver opp en del spørsmål som er litt åpne, slik at de kan diskutere tekstutdraget. De snakker da for eksempel om setting, om forvetninger til videre tekst, og om karakterene.

– Elevene går sammen i par, og forsvinner ut på bygget med beskjed om å spille inn en podcast på omlag 5 minutter. Det er en fordel at de får sitte for seg selv, men de bør også kunne få tak i meg dersom det oppstår tekniske problemer eller de sliter med ett eller annet. Det gjør det alltid!

– Lydfilene blir lastet opp på It’s Learning/LMS-plattform

På denne måten har jeg mulighet til å høre noe mer på hvordan elevene prater, og jeg oppdager ganske raskt hvem som kan bruke fagord i samtalene sine, og hvem som virker løsrevet fra eventuelle manus. Er jeg i tvil om noe, kan jeg høre opptaket om igjen. De flinkeste vet også å gi opptaket radio-preg. Nå håper jeg bare at jeg får spille av et par av disse opptakene for resten av klassen. Det viser seg nemlig at noen av de som ellers er sjenerte eller ikke ser poenget med å braute seg fram slik jeg gjør, kan gi seg hen og lage riktig gode opptak.

Vil du lese mer om lydopptak eller podcast i undervisningen, kan du sjekke denne saken: IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av podcast

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 9. januar 2014 i Engelsk

 

Stikkord: , , , ,

Den mislykkede timen

Webområdet avslo å vise denne websiden. HTTP 403.

IKT-senteret (@iktsenteret) kvittret for noen timer siden at: «Tillit til egne operative IKT-ferdigheter er viktig for utvikling av læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse. #IKTmonitor «. Dette er både en pleonasme og en sannhet jeg har fått føle på. La meg forklare.

I dag har jeg hatt en mislykket engelsktime. Den mislykkede engelsktimen, en sjelden sekunda vare, et feilskjær i ellers rent farvann (eller åpent hav! Dypt hav? De dype skoger, kanskje? Her kunne man fortsatt, men det var ikke poenget):

Full av pågangsmot presenterte jeg Evernote for elevene mine. Et nyttig skriveverktøy. Joda, elevene opprettet kontoer (gratis, online) og skrev små, relativt lite målrettede tekster. Så langt alt vel. Klassen er i ferd med å velge seg romaner til fordypning (de tar faget «Internasjonal engelsk», programfag på vg2 stud.spes.).

Deretter ikke så vel. Jeg ville vise dem Quora.com for å se om vi kunne finne ut noe om romaner, eller om språk, og for å undersøke hva folk er opptatt av. Vi ble kollektivt avvist, utestengt av internettet, og det som skulle fylle minst en god halvtime med artige søk falt til jorden som ingenting. Mine manglende IKT-ferdigheter hindret meg fra å løse opp i floken, som heller ikke den unge kløpperen på IKT skjønte helt hvorfor var hendt, men vi kunne omgått det hele ved å velge en annen nettleser. Jovel, sånt skjer.

Men dernest enda mindre vel.  Uklok av skade kastet jeg meg over et annet nettsted, denne gangen selvsagt mindre forberedt. Jeg ba elevene undersøke Mentormob.com, som er en nettressurs som samler spillelister eller «playlists» med instruksjonsvideoer og artikler.  Se alt dere kan lære! ropte jeg begeistret (på engelsk, vi må ikke glemme at dette var en engelsktime),  og ventet stormende jubel. Det fikk jeg slett ikke. Hva er vitsen, sa de. Vi bare googler, fortsatte de. Jeg tenkte inni meg at de egentlig også sa «hva er vitsen med å lære seg noe nytt».  I ettertid tror jeg det handlet like mye om min vaklende kompetanse. Jeg var ikke forberedt nok, jeg kjente ikke mulighetene helt, og det skjønte nok også elevene.

Slik gikk altså dagens time. Kollega Svein trøstet meg med at det er nødvendig å evaluere også de mislykkede timene, man kan lære av det. Jeg lærte to ting:

1. Forbered deg skikkelig. Bli en smartere lærer (jamfør Smart læring, og jamfør tidligere nevnte pleonasme.

2. Ikke fortsett på et dårlig spor. Hvis teknikken svikter, grip til det du kan best: felles dypdykk i skjønnlitteratur. I timen som fulgte ble det høytlesning fra Cisneros: «The House on Mango Street» og spennende samtaler.

Men neste engelsktime! Da gir vi Quora et nytt forsøk. Kanskje får vi tid til en liten quiz med Kahoot også.

 
8 kommentarer

Skrevet av den 10. desember 2013 i Engelsk, mislykket, smart læring

 

Stikkord: , , , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!