RSS

Stikkordarkiv: blogg

Hvorfor blogger lektoren, trass fraværende berømmelse?

Denne uka av Smart læring handler om blogg og mikroblogg. Jeg har skrevet nokså mye om blogging tidligere, blant annet noen bloggeråd  og noen erfaringer med blogg som prøveform i norsk. Dessuten jobbet jeg litt med et tankekart der jeg prøvde å beskrive blogginga mi ut fra noen begrepspar – er bloggen for eksempel åpen eller lukket? Teoretisk eller praktisk? Jeg tenkte meg at man kunne beskrive sin egen blogging ved å sette kryss langs ulike kontinuum mellom ytterpunktene og deretter begrunne dette.

Å være blogger i dag forbindes ofte med å være enten friskusmamma, kakebaker, friluftsentusiast eller motedame. Det er i alle fall slik man får mange følgere og eventuelt inviteres som deltaker til «Skal vi danse». Nå kunne nok danseferdighetene mine med fordel vært hevet noen hakk, men det er verken popularitet eller realitydeltakelse som får meg til å blogge (kanskje snarere tvert imot). Her er mine grunner til at jeg blogger:

1. Det gir meg et sted å tenke høyt om min egen praksis. Spesielt når jeg skriver om undervisning, synes jeg det tvinger meg til å tenke over og reflektere over hva jeg gjør og hvorfor ting går sånn eller slik. Det er morsomt å skrive om de gangene det går galt, også – kom ned fra din høye lektorhest!

2. Jeg øver på å skrive. Norsklærere er i aller høyeste grad lesere, og vi sluker gjerne både 5 og 10 romaner i sommerferien, men vi skriver lite. Ulempen med bloggskrivinga mi er at den har en tendens til å bli mengdetrening. Likevel tror jeg det gjør noe med utviklingen av min egen skrivestemme.

3. Jeg deler erfaringene mine i håp om at andre kan ha nytte av det på ett eller annet vis. Jo mer konkret jeg er, jo mer respons får jeg. Jeg innser at bloggen min nok er for spesielt interesserte (les: spesielt språklærere i vgs).

4. Jeg åpner for at andre kan kommentere det jeg gjør. Ikke helt uten risiko, selvsagt.

5. Som blogger leser jeg også en del andre blogger. Jeg elsker å høre om konkrete undervisningsopplegg, med og uten digitale tjenester.

6. Dersom jeg ønsker at elevene mine skal prøve blogging, må jeg gjøre det selv. Jeg må kjenne på motstanden teksten kan gi, kjenne på frustrasjonen over å ikke få det til. Alt for ofte gir vi elevene våre oppgaver som vi er glade for at vi selv slipper unna; jeg tenker stadig på hvordan jeg kan utforme opplegg og oppgaver på en slik måte at elevene får lyst til å jobbe med faget og helst på en slik måte at de opplever «flow» – jamfør spillteori som jeg gleder meg til å jobbe mer med gjennom Smart læring-kurset.

Hvorfor blogger du?

Advertisements
 
1 kommentar

Skrevet av den 15. september 2014 i smart læring

 

Stikkord: ,

Tankekart til analyse av blogg

Bloggformat tankekart

Sjangertanker om blogg

 

Se på tankekartet. Hvis du skal si noe om den ideelle bloggen, eller din egen blogg, hvor vil du sette kryss langs de ulike aksene? Er det mulig å være «både-og» i noen tilfeller? De tre blå boblene er plassert på utsiden fordi jeg ikke helt får dem integrert i dette systemet. Disse begrepene er nå innført som beskrivelser for norskfaglige tekster, og jeg har allerede diskutert dem med elevene mine. En blogg har sikkert elementer av alle tre, men gjerne overvekt av den ene eller andre .

Jeg ble inspirert av digitalelena og hennes innlegg om vurdering av multimodale tekster. Lurer på hva hun og medstudentene tenker om dette.

 
 

Stikkord:

Save Time Blogging: 15 Proven Productivity Hacks

See on Scoop.itDigitallearning

How long does it really take to create content? Reports vary, but many experts claim they work on an article for anywhere between 2 hours and several days. Are people on the quicker side creating low-quality stuff? Not necessarily – they’ve probably just mastered the art of productivity.

Bodil Hernesvold‘s insight:

All right. Not everything here is for me, but some of it is. At least I have started writing more blog posts with lists.

See on www.business2community.com

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 26. januar 2014 i Engelsk, sosiale medier

 

Stikkord: ,

Lektorens blogge-råd

Her er 10 kjappe tips til deg som lurer på om du skal få elevane dine til å blogge – basert på det eg har gjort i norsk og engelsk:

  1. Opprett ein blogg sjølv først. Han treng ikkje vere så avansert, men du må vite korleis ein postar ting osb. Søk t.d. «how to start blogging with wordpress» på Youtube om du treng litt starthjelp.
  2. Ikkje – IKKJE – tru at alle elevane dine veit korleis ein skriv blogg. Det er ikkje eingong sikkert at dei les bloggar. Dei som kan det, kan hjelpe deg.
  3. Ha ein plan. Kva vil du med bloggen? Kva skal elevane skrive om? Kva skal dei lære? Elevane kan både skrive fagtekstar og meir personlege tekstar om korleis dei lærer. Lag opne oppgåver slik at ikkje alt blir heilt likt.
  4. Diskuter med elevane om dei skal ha opne eller lukka bloggar. Ein kan inviterer inn lesarar på dei som er lukka.
  5. Ikkje la elevane velje plattform sjølv. Bruk blogspot eller wordpress til litt teksttunge aktivitetar, eller tumblr til bilet-orientert blogging. Blogg.no kan dei drive med på fritida. Det er ein stor fordel om alle nyttar same plattform.
  6. Du skal ikkje «rette» alt dei skriv. Øv heller med dei på å gi konstruktive og faglege innspel til kvarandre. Ikkje minst: diskuter sjanger!
  7. La elevane dele adresser på todaysmeet.com eller lag ei mappe på LMS-en der dei får legge inn lenkene. Organiser kven som skal kommentere kven.
  8. Lær elevane å lenke opp til andre tekstar, artiklar, til kvarandre osb.
  9. Søk på bilete med creative commons. Bruk bloggen til å diskutere kva det vil seie å bruke andres bilete.
  10. Kanskje kan elevane kåre «beste blogg», «mest faglege blogg», «beste layout», «best forankring av bilete/tekst»?

Har du innspel, kanskje? Lukke til med blogginga!

Nynorskordboka på nett seier dette om blogg:

blogg m1 – blogg, bloggen, bloggar, bloggane

(frå eng av web log ‘vebbdagbok’)

1 dagbok, journal som blir publisert på Internett, ofte med peikarar til andre nettsider
 

Stikkord: , ,

Tekstar med lesarar; om bloggskriving som «prøve»

I nokre veker no har vi jobba med å skrive på blogg om reint norskfaglege tema. Ei oppgåve var rett nok å skrive om korleis dei opplevde å lese språkhistorie før kaffikopp nr 2, men elles har vi halde det innafor temmeleg saklege rammer. Vi har øvd litt på dette med å gi stoffet ei vinkling, på å finne og lenke opp til aktuelt stoff, og det å gi respons til andre.

PRAKTISK GJENNOMFØRING:

No var det altså på tide å teste ut dette som prøveform. Elevane fekk velje mellom eit par oppgåver, og dei fekk bruke både nett og bøker undervegs. Halve klassa hadde språkdebatt medan dei andre skreiv, og så bytta vi om, difor måtte eg lage 4 ulike oppgåver (sjå nederst her, i blått).

ELEVANE MINE

«Ska vi ta fram bloggen igjæn no?» Elevane mine er tolmodige sjeler. Eg skal ikke seie at alle er like flittige, eller ivrige, men dei toler at eg gjør alt mogleg og klagar eigentleg aldri. Ikkje for det – dei får lov til å seie frå om det er noko dei ikkje er nøgd med, men eg trur dei ser at eg er villig til å løyse dei fleste problema dei måtte ha. I arbeidet med bloggskriving har 3 elevar valt å ha lukka blogg (men opna opp for dei som skulle kommentere), medan alle dei andre har latt bloggen vere open for omverda. Dette er ein del av tilpassinga ein kanskje må gjere. Eit par elevar skriv heilt for seg sjølv i staden for å vere i par.

KVA GJER BLOGGSKRIVINGA MED TEKSTANE

«Ein må ha truverdege kjelder.  Det er også litt stressande og skummelt at alle kan sjå kva du skriv» seier ein elev. Det er sjølvsagt sant. Kva passar det eigentleg å lenke opp til frå teksten sin? Kva er aktuelt? Til dømes fann ei ut at det passa å lenke opp til definisjonar på Store norske leksikon, slik eg sjølv har gjort nokre gonger. Både Språkrådet og Wikipedia er òg nytta. Og ikkje minst andre elevar sine bloggar! Ei jente lo høgt og godt då ho oppdaga at dei kunne gjere nettopp det; eg trur det å anerkjenne kvarandre som skrivarar faktisk er ganske viktig.

«Artig å skrive for andre – ikkje ein tørr fagtekst», sa ein. Elevane kan skrive tekstar i mange år før dei faktisk skal vise dei fram til andre enn læraren. Og læraren er jo ikkje ein veldig spanande lesar. Men tenk – no var det faktisk ikkje lov til å pirke i rettskrivinga til kvarandre. Dei måtte heller meine noko. Dei er dessutan veldig snille med kvarandre og gir mykje skryt, veit å finne det positive.

«Det var positivt at ein kan linke til nettsteder som utdyper det du velger å ikkje fokusere på, eller du kan bruke informasjonen som står på nettsidene på ein lovlig og enkel måte. Det er også greit å få litt trening i å kommentere andre sine tekstar». Dette var intensjonen! Men elevane har samstundes eit kritisk blikk på både blogginga og seg sjølv: «Det kan være lett å gjengi kjeldene og bli litt frista til å besøke andre nettstader».

TEKSTANE

Eg har ikkje tenkt å klistre inn heile tekstar eller kommentarar her, men vil berre gi eit glimt (som svar på oppgåve 3 – nynorsk som hovudskriftspråk). Eleven hadde først skrive ein del om jamstillingsvedtaket og språksituasjonen i dag:

«Tiltak som må til for å innfrie dette ønsket er rett og slett at alt som kan ses høyres eller skrivast MÅ nynorskifiserast» – skreiv ei på bloggen sin. Ho fekk svar: «det går jo ikkje an å berre ta bort bokmålen når det er det heile landet kan!».

VURDERINGA

Vurderinga her vil ta noko meir tid enn ved eit vanleg kortsvar (noko å gjere i sommarferien, kanskje??).  Eg vil sjå på språkføring, innhald (relevant bruk av språkhistorisk stoff) og tekstkompetanse/sjanger (blogginnlegg og kommentar). Det er mogleg at eit slikt arbeid passar betre på vg1 eller vg2, fordi eksamen er lengre unna, men på same tid ser eg at det er fint med vaksne, trygge elevar til dette arbeidet. Dei kjenner både meg og kvarandre. Omverda rykker stadig nærmare, dei skal ut og vekk og inn i eit studieliv og arbeidsliv som mest truleg vil eksponere dei mykje meir enn dette.

Det har vore eit mål for meg at vi fokuserer på skriveutviklinga i dette arbeidet framfor sluttproduktet. Det betyr til dømes at eg ikkje nektar å hjelpe dei om dei står fast undervegs. Dei veit òg at vi skal ha to andre sidemålstekstar før standpunkt, slik at dei ikkje treng å stresse om dei bommar litt her – tvert imot er det eit fint høve til å prøve noko nytt. Sjølv om eg ikkje syns eg kjem utanom karakterar (eg har trass alt eit dokumentasjonskrav på meg), lar eg meg inspirere av Bjørn Helge Græsli som jobbar for mindre karakterfokus – det kan du lese om på bloggen hans.

OPPGÅVENE DEI FEKK

1. Om valfridom i rettskrivinga. Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du drøftar valfridom i rettskrivinga (du kan velje å fokusere på anten bokmål eller nynorsk, dersom det er best). Vis til aktuelle språkreformer.

2. Samnorsk: Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du argumenterer for at Språkrådet må ta opp
att arbeidet med å føre saman bokmål og nynorsk i framtida. Bruk språkhistoriske og evt. politiske argument.

3.Nynorsk som hovudspråk: Skriv eit blogginnlegg (250-300 ord) der du argumenterer for at nynorsken må bli hovudskriftpråket i Noreg. Bruk språkhistoriske/politiske argument som t.d. jamstillingsvedtaket. Skisser nokre tiltak for å nå dette målet.

4. Overskrifter. Skriv eit blogginnlegg (25-300 ord) med ei av desse overskriftene (bruk språkhistorisk stoff i argumenta):

«Sidemålsstilen som nasjonalt kjenneteikn»

«Gravøl for samnorsken» 

For alle oppgåvene:

+ finn og bruk ei nettside, ein blogg eller liknande som du lenker opp til frå bloggen din.

+ legg att minst ein kommentar på bloggen til ein medelev (denne kommentaren vil vere med i vurderinga)

 

Stikkord: , , ,

Loggskriving og gruppearbeid

Jeg har funnet min aller første loggbok på loftet hjemme hos mamma. Den har den prosaiske tittelen «verksted-boka», og er altså en bok for å loggføre arbeid i sløyd på barneskolen. Boka har dessverre bare 6 tekster, men for meg er den en liten skatt. Med voksenblikk og lærerblikk leser jeg mye rart ut av de små tekstene jeg selv skrev i en alder av omtrent åtte:

med klåser

1. Ikke alle norsklektorer hadde plettfri rettskriving og tegnsetting som åtteåringer. KLÅSER? HÅLT PÅ MED OG?

2. Sammensatt tekst er fint. Fem av seks tekster er ledsaget av tegninger. Dessverre har ikke tegneferdighetene mine utviklet seg like mye som skriveferdighetene siden den gang.

3. Subjektet er viktig i loggskriving. Samtlige seks tekster starter med «jeg». Så også dette blogginnlegget!! Jeg tolker det som en ubevisst forståelse av sjangeren «logg» eller «blogg», men tar det samtidig som et hint om at jeg må forsøke å utvide repertoiret i fremtidige blogginnlegg.

4. Blogg krever lesere. 25 år senere får også deler av verkstedloggen muligheten til å nå et større publikum.

5. Tom Espen og Fredrik tok flere klåser enn meg. Enda viktigere: «men når vi skule ryde så var de jeg som jorde mest på grupa mi». Der har vi det altså. Jeg har alltid sett på meg selv som den som gjorde mest i ethvert gruppearbeid, kanskje med unntak av kollokvien på kunsthistorie grunnfag da jeg var smart nok til å finne tre flittige tredjeårsstudenter å samarbeide med. Men det kan være farget av subjektets oppfatning – hør bare på denne tweeten jeg så nylig:

Sykt å tenke på at absolutt alle i hele verden var «den eneste i gruppen som faktisk gjorde noe i gruppearbeid på skolen»

6. Det kan jo handle om kjønn, selvsagt. Så vidt jeg husker var både Fredrik og Tom Espen gutter. Samtidig: hva er det ikke som handler om kjønn.

7. Det kjekkeste er å velge grupper selv, forusatt at man har noen å velge… Stjeler denne flotte tweeten til slutt fra The Real FrP: «Må vi virkelig ha faste plasser i fire år? Kan vi velge grupper selv dersom vi har gruppearbeid? Spør for en venn» –

Frp gruppearbeid

 

 
 

Stikkord: , , , ,

Om tvangslesing før morgongry [SUKK]

Tyholttårnet. Bilete frå Adressa.no 11. januar 2014 (Lars Ginsås)

Eg skal ikkje nekte for at det var eit aldri så lite behov for hevn, kollektiv hevn for manglande lekser (som vi pedagogar har lært at vi ikkje må bruke!!), då eg sette elevane mine til å lese om rettskrivingsreformer på 1900-talet tidleg mandag morgon, før januarsola hadde fått feste på Tyholttårn-veggen, før gradestokken var krope over 13 speik, før kaffikopp nummer to. Og kva morosamt er det eigentleg å seie om rettskrivingsreformene på 1900-talet. No har de som har lese bloggen min ei stund allereie skjønt at eg ikkje har von om å bli underhaldningsmaskin. Men likevel. Kanskje finst det grenser.

I eit augneblink av medynk lar eg i det minste elevane mine få skrive om korleis dei opplever denne morgonstunda med samnorsk, klammeformer og sideformer – på bloggen sin. Eg har saksa ut nokre fine døme. La deg ikkje bry med skrivefeil her og der, her er det ekte skriveglede som gjeld:

Då læraren fortel at vi skal lese 30 sidar om norsk språkhistorie på 1900-talet, går det eit felles sukk i klasserommet. Eg blar opp på sida vi skal starte på, og kjennar at dette ikkje er ein spesielt god start på uka. Dei fyrste sidane handlar om korleis riksmålet blir til. Fornorsking, samnorsk, obligatoriske eller påbodne formar, læreboknormalen og klemmeformar er ord som gjer dagen endå mindre motiverande.

Mens eg dagdrøymar om å sove i den varme senga mi igjen, må eg gjere mitt aller beste for å truge meg gjennom det alt for lange kapittelet om Noreg på 1800- og 1900-talet

Det å starte dagen med å lese nynorsk… Eg veit ikkje heilt ka eg synest om det (…) Eg klarte på ein eller anna måte òg å få med meg at ulike reformar blei innført for å få folk til å kanskje snakka annleis. Nokon reformar var frivillige, medan andre ikkje. Nokon reformar var berre tillatne for elevar i skriftleg arbeid. Dei formene vart kalla klammeformer. Klammaformene vart oppført i klammer i ordlistene.

 

Stikkord: ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!