RSS

Kategoriarkiv: omvendt undervisning

Omvendt undervisning på elektrofag

Noen lærere på skolen min har drevet systematisk med omvendt undervisning ei stund, og i dag fikk jeg høre om arbeidet de gjør. Jeg har fått lov til å dele denne infoen på bloggen min:

Utgangspunktet for prosjektet var en yrkesfagdidaktisk masteroppgave, og det ble tidlig klart at de trengte noen lærere til å samarbeide om å lage videoer som de kunne bruke i et bestemt fag. De ble enige om hvem som skulle stå for gjennomgangene, og hvem som skulle filme (håndholdt kamera). Videoene er redigert med Moviemaker, under mottoet «helst bare ett opptak». De har laget flest korte videoer som viser utregninger, skjema og annen teori, men også noen lengre videoer opp til 30 minutt som er knyttet til praksisoppgaver. Her er erfaringene oppsummert:

1. Gjør det så enkelt som mulig

2. Gjør det fort.

3. Legg på Youtube. Da kan andre se det. De har fått tilbakemeldinger og forespørsler fra fremmede om å lage flere tilsvarende videoer. Foreldre har også vist interesse.

4. Du kan skrive manus, men det er like greit uten (dersom du vet hva du skal si).

5. Humor er lov.

6. I starten av hver video sier de hva de skal gjøre, før de gjør det. Ellers har de ikke brukt noe spesielt mønster.

7. Helt ok å stå foran ei vanlig tavle.

8. Lag en database, et årshjul el.l, slik at du får et system du kan bruke flere ganger.

9. Noen ser videoene hjemme, mens andre ser på skolen – og noen begge deler. De får anledning til å se om igjen, eller få forklaring fra lærer = differensiert undervisning.

10. Metoden frigjør tid.

Her kan du se et eksempel på en slik video:

 
3 kommentarer

Skrevet av den 3. mars 2014 i omvendt undervisning

 

Stikkord: , , , , ,

«Det var omvendt undervisning etter boka!»

Så langt har engelskklassen min hatt 5 videolekser etter jul, alle med en varighet på 5-10 min og med tema direkte knyttet til det vi driver med i faget. 3 har omhandlet grammatikk/språk, og 2 har handlet om litteraturanalyse. Den siste i rekka skal også handle om litteratur/modellelering av analysetekst. I og med at jeg har en student med meg som skal skrive om omvendt undervisning i fremmedspråk/engelsk, får jeg flere innspill enn vanlig og føler også et visst press (jamfør overskrifta på dette innlegget).

For jeg har strevd og styrt. Trykket på knapper, vurdert fram og tilbake, organisert, instruert. Slett ikke alle elevene gjør leksene likevel, selv om de etter min mening er betydelig enklere å gjennomføre enn de tradisjonelle leksene (som mange heller ikke gjør). I går fikk jeg likevel erfare at noe fungerte etter intensjonene:

Elevene så en film jeg hadde funnet på Youtube som forklarer «Parallelisms» på engelsk, og de svarte deretter på 3 korte spørsmål. Disse så jeg over før timen begynte (hei KS! Det var kvelden før, ja!). Ett av spørsmåla handlet om hvilke feil de tror de gjør selv, og om de tror dette med parallelisms er noe de gjør riktig eller ei. Jeg merket meg et par elever som pekte på helt konkrete ting de vet de ikke har forstått, slik at jeg kunne snakke med dem i timen etterpå.

Og så det beste: elevene fikk utdelt oppgaver som handlet om det de hadde hatt i lekse, og måtte forsøke å løse dem sammen i grupper. Da foregikk mye diskusjon! Noen hadde sett og forstått, andre sett og ikke forstått, atter andre ikke sett. Jeg kunne bruke tida på å forklare til de som trengte det. Noen kunne gå raskt videre. Den tida jeg brukte ved tavla, ble brukt til å gå gjennom oppgavene etter at elevene både hadde sett instruksene og prøvd det praktiske selv.

Lærdom av dette?
1. Korte videoer med et klart formål – ja
2. Instrukser – både før og etter
3. Bruk innholdet aktivt i timene
4. Ikke vær redd. Prøv, øv, evaluer, prøv på nytt.

parallelisms

Lektorlykken er å få skrive med rød penn på tavla også

 

Stikkord: , , ,

Video

Om å modellere analysetekst

Prosjektet «Omvendt undervisning» er nå så godt i gang at vi har begynt å høste noen små erfaringer. Elevene mine har ikke vært spesielt gode til å gjøre lekser, enten det er leselekse, video med oppgaver eller noe annet. Forrige time måtte jeg la dem se videoen etter ei stund slik at de kunne få med seg det jeg hadde forklart der. Da var det veldig fint å merke seg at noen faktisk brukte innholdet i videoen aktivt like etterpå – og noen av disse har også gjort neste lekse. Jeg håper likevel på langt høyere gjennomføring. Jeg tror også at jeg selv blir flinkere til å lage korte og informative videoer etterhvert, og til å bruke dem veldig konkret i den påfølgende timen. Når denne perioden er over, vil vi uansett ha en mappe med videoer i tillegg til andre ressurser. Dagens eksempel er en fortsettelse av forrige litteratur-video, som handlet om setting. Denne forklarer «characters» og «characterization», med et eksempel på litterær analyse til slutt. Lyden er litt lav dersom man ikke bruker headset (noe både jeg og elevene gjør, forsåvidt).

 

Stikkord: ,

Flipped: hvordan skrive om setting

«Flipped classroom» eller «omvendt undervisning» er virkelig i vinden! Gratulerer til NTNU som har vært kloke nok til å tildele midler til prosjektet «Smart læring», som går ut på å » utvikle en MOOC for etter- og videreutdanning av lærere» og være en ressurs i arbeidet med å implementerer omvendt undervisning også i universitetssektoren (kilde: «Gjennombrudd for omvendt undervisning», Universitetsavisa 10.1.2014). Prosjektet retter seg også blant annet mot PLU-studenter og lærere.

Det er nok en del som er skeptiske til metodikken «omvendt undervisning» (er det bakvendt, liksom?), men jeg ser ingen grunn til ikke å ta det i bruk som en del av tilrettelegging og nivåtilpassing for enkeltelever. Derfor synes jeg også det er artig å være i gang med produksjon av egne instruksjonsvideoer og ikke minst egne refleksjoner om hva dette kan brukes til. Instruksjonsvideoene, som elevene helst skal se hjemme, er bare en liten brikke: det må frigjøre tid til å hjelpe elevene i klasserommet, og det må gi meg informasjon om hvem som trenger hva når vi møtes ansikt til ansikt. Denne informasjonen kan jeg samle inn vha noen få kontrollspørsmål eller tilbakemeldinger som følger videoen.

Min siste og hittil kanskje mest spennende video har mannen min laget manus til, og jeg selv spilt inn. Det er viktig for meg at jeg ikke venter til det er helt perfekt (da måtte jeg leid skuespiller, booka innspillingsstudio, skrevet en doktorgradsavhandling eller hatt et uvanlig talent for å våge meg på det); det som er godt nok i klasserommet, er godt nok for Youtube og andre elever. Se gjerne på videoen som forklarer betydningen av «setting» i romaner, med et eksempel fra Paul Auster’s New York Trilogy. Jeg leser opp noe tekst mens jeg markerer interessante ord, forklarer hva settingen betyr og leser en tekst som kan fungere som et avsnitt om setting i en analytisk tekst. Aller viktigst her: elevene skal selv plukke sitater fra andre romaner neste uke og skrive sine egne tekster.

Her låner jeg illustrasjonen til Universitetsavisa:

For generasjonen som ikke lenger vet hva «datasalen» er

 

Oppstart: #flipping your classroom

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om at jeg skal forsøke meg på omvendt undervisning i engelskklassen min, sammen med en masterstudent. Nå begynner oppstarten å ta form. Min gode lektorektemann har laget og spilt inn en video på 10 minutter der han forklarer hva som menes med «complete sentences» og «sentence fragments». Det finnes jo haugevis av videoer om akkurat dette allerede, men jeg synes det er et poeng at man prøver å lage noen selv også, for ens egen lærings del. Vi brukte Camtasia for å ta opp videoen, som rett og slett går ut på at vi har opp et dokument på skjermen, og snakker oss gjennom dokumentet. Filmen blir altså bildet på skjermen og lyden oppå.  Da det ikke var et poeng at noen skulle se ansiktet til min kjære mann, valgte vi å ikke ha med boksen med innleseren i opptaket.

Arbeidet og erfaringene så langt oppsummert:

1. Programmet Camtasia er sikkert unødvendig dyrt og komplisert, men kan også anvendes til enkle formål. Da jeg sto litt fast og ikke fikk lasta opp videoen min på Youtube, gikk jeg inn på – nettopp – Youtube, og fant en instruksjonsvideo om hvordan man laster opp fra Camtasia og til Youtube (søk «how to upload a Camtasia video to Youtube» og du vil finne!). Enklere kan det ikke bli. Jeg brukte min allerede eksisterende Google-konto og trykket meg fram slik at jeg «lagde en kanal». Forstå det den som vil. Jeg fikk i alle tilfelle gjort noen gode rykk i teknologiangsten min.

2. Jeg lasta opp filmen til en test på It’slearning, med ti multiple choice-spørsmål for å sjekke om elevene nå kunne gjenkjenne nettopp «complete sentences» og «sentence fragments». Jeg tror at hvis videoene skal ha noen mening, må de etterfølges av noe som både gjør at elevene ser hensikten med å se videoene, og som kan gi meg informasjon om hvem som mestrer hva. Nå vet jeg for eksempel at det var «noun» vs. «noun phrase» som skapte mest forvirring.

3. I og med at dette var nytt, lot jeg elevene høre videoen og gjennomføre testen på skolen. Noen fikk litt problemer med å åpne på rett sted, noen gikk litt ut og inn av videoen, mens andre satt målretta og jobba med spørsmåla etterpå. Videoen ble spesielt interessant for enkelte: en elev så god grunn til (med rette, altså) å påpeke hva som burde vært gjort annerledes i videoen. Blant annet pekte han på at videoen var unødvendig komplisert for formålet. Noen elever svarte hver for seg, mens andre endte med å diskutere med hverandre hva som måtte være riktige svar. En elev brukte google for å søke på «subordinating conjuctions», et begrep som dukket opp i videoen.

4. Vi skal bruke det vi lærte i neste time. Da skal elevene blant annet få forklare hverandre om hva de har lært, og rette opp i en tekst der det er brukt setningsfragmenter.

5. Det er utrolig sunt å diskutere arbeidet sitt med andre! I dag var studenten på besøk i klassen for å fortelle litt om hva han skriver masteroppgave om (jeg sier skriver, men vet ikke om han skriver eller skal skrive). Det arbeidet jeg nå gjør, skal noen tenke noen kloke tanker om. Jeg var selvsagt taktisk nok til å si at det selvsagt vil være både begrensninger ved metodikken og mangler ved arbeidet mitt her, kan ikke bli ekspert i omvendt undervisning på en dag. Likevel:  skjerp – skjerp!

5. Neste video vil handle om «setting» i litterære tekster. Da skal elevene få jobbe med en video før de skriver om settingen i den romanen de nå har begynt å lese.

6. Jeg forsøkte å finne #flipped classroom (altså som hashtag, ikke aktører eller personer) på Twitter, men fant ingenting. Javel? Studenten min foreslo at vi bare måtte opprette en hashtag.

 

Stikkord: , , , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

jutedal

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!