En av årets sommerbøker er Bridget Jones bok 3: Mad about the boy av Helen Fielding. Middelaldrende enkefru Darcy, alenemor, bestemmer seg for å gå på nett for å komme i kontakt med folk/menn/unge, kjekke menn. Det er usikkert hvorvidt behovet for et ligg eller en livsledsager er størst?
Selv i oversatt utgave må jeg vedgå at dette er ganske festlig lesning: Bridget lager en konto på Twitter, og venter deretter på følgere. Hun tvitrer ikke, og følger ingen, men skriver: «Null følgere. Får snikende følelse av skam og frykt: kanskje alle tvitrer til hverandre og ignorerer meg fordi jeg er upopulær». Haha – men hun gir ikke opp: «7.06. Husket nettopp at er på Twitter. Føler meg vilt opprømt! Delaktig i betydningsfull sosial revolusjon og ung. I går kveld ga jeg det bare ikke nok tid! Kanskje tusenvis av følgere har dukket opp i løpet av natten! Millioner! Rene epidemien (…) 7.10. Åh. Fortsatt ingen følgere».
Deretter må ikke helt unge Bridget hoppe i det og begynne med tvitringa. Hun låner venninnas følger og skaffer seg faktisk en date. Nå har ikke jeg det samme behovet som Bridget på akkurat den fronten, men jeg koser meg likevel med beskrivelsene av hvordan hun famler seg frem også i den digitale sfæren. Vil andre se henne? Hva er god nettoppførsel? Hvordan bør hun framstille seg selv, og hvordan kan hun vite noe om andre? Forvirringen blir ikke mindre av at mennesker hun møter i det virkelige liv også kan fremstå som noe annet enn det e egentlig er. Dypt, altså. Eller bare frisk underholdning. Jeg moret meg dessuten over Bridgets filmmanusprosjekt: en moderne versjon av kvinnen fanget mellom kjedsomheten og maktsyke menn – Hedda Gabbler, av forfatteren Anton Tsjekhov (sic).
God sommerlesning!
Lektor Hernesvolds fagblogg 