RSS

Månedlige arkiver: februar 2014

Digital studieteknikk: samtale om Diigo med ein kollega.

diigoTo damer sit i ein grøn institusjonssofa. Pulverkaffikoppane står halvtomme framom oss. Heilt overraskande og utan forvarsel (førevarsling? eller berre varsling? – Her kjem både norsklæraren og sogningen til kort) dreier samtalen inn på digital studieteknikk. Eg har gjort meg nokre tankar i det siste om at dei digitale verktya endeleg har begynt å bli ein naturleg del av planlegginga og gjennomføringa av undervisning. Det er ikkje lenger slik at eg tenker «no skal eg lære elevane mine eit verkty, då blir dei sikkert takksame/glade/forvirra/sure». I staden har eg fått tankane tilbake på innhaldet, målet med det dei skal lære, og så får verktya og arbeidsmetodane kome i andre rekke.

Dagens time, nemleg: hovudfokus var oppstart av nytt tema. I og med at vi allereie har prøvd nokre ulike tenester, går det raskare om eg vil nytte noko av det i timen. Det høyrer med til historia at a) før desse to timane satt dei og skreiv eller las i ein time, eg har tre på rappen, b) tre ferske studentar var med for å observere eitt eller anna, eg fekk ikkje vite kva, og måtte helgardere med å gjere ganske mange ulike ting og ikkje la elevane sitte for lenge med sitt og c) eg er no slett ikkje så sikker på at det var ein spesielt vellukka time, det gjekk litt trått i nokre parti.

Om eg likevel skal plukke frå kvarandre momenta frå timen, ser det slik ut:

1. Undersøking på LMS: kva veit elevane om temaet «global challenges»? Dei skreiv nokre svar, og vi såg på dei etterpå. Her kom det no både det eine og det andre.

2. Skriving på papir for alle unntatt 2 elevar, som får i oppdrag å skrive referatet på samskrive.ndla.no. Dette referatet legg vi ut til dei elevane som har skriveøkt i dag, som eit word-dokument.

3. Lesing av tekst på papir. Dette skjer individuelt. Dei skriv òg ned eigne definisjonar av ord vi har vore innom.

4. Eg går gjennom nokre ord på Smartboarden. Dei får òg kome opp og skrive ord dei har assosiert med «oil», som teksten dei las handla om.

5. BBC: kort video som viser konflikten i Ukraina. Eg har eit mål om å knytte denne særs dagsaktuelle hendinga opp mot temaet «global challenges» og spesielt då til dette med olje/gass/ressursar. Elevane må notere ned stikkord frå det dei ser. Eg forsøker å tegne EU – Ukraina – Russia på tavla.

6. Tekst frå CNN: «Ukraine protests – 5 things you need to know» med mine highlights som eg har laga på Diigo.com (de kan sjå han her, etter at eg har valt «get annotated link, som er ei direktelenke til akkurat min versjon av teksten)

7. Oppretting av Scoop.it. Etter avtale skal elevane lage ei liste med tekstar/videoar som dei finn på nett, knytt til temaet vi jobbar med, og så kan dei ha ei fritidsliste. Ein får berre ha to lister gratis på denne plattformen.

I dag var det altså Diigo.com som fanga kollegaens interesse:

– Kva har du gjort, sa du?

– Nei, eg brukte Diigo, der du kan gule ut ord og lagre det etterpå

– Lagre? Kva? Ja, men det kan jo eg ha nytte av når eg studerer!

Til no har ho berre printa ut alle artiklane, og det er eigentleg synd med tanke på at fleire og fleire fag legg meir ut på nett. No kan ho lage ein konto på Diigo.com (ho gler seg! Armane over hovudet!), markere og legge inn kommentarar i tekstane sine og lagre dei der. Medstudentane kan òg få sjå highligtsene eller utgulingane hennar.

Utgulingane! For eit ord. Har du prøvd utgulingar på Diigo?

Følg meg gjerne der òg:  https://www.diigo.com/user/hernesvold

Advertisements
 

Stikkord: , , , ,

Insta når du er femten

Sara på skøyter

Straks femten år gammel oslofrøken og drøyt halvveis i ungdomsskolen

Tantebarnet mitt har 245 følgere på Instagram etter to års fartstid. Storparten av følgerne er folk hun kjenner. Tror hun. Hun følger 152 selv. Dette svarer hun selvsagt på stående skøytefot: det er viktig å ha oversikt over hvordan det står til på sosiale medier. Jeg spør hvor mange følgere hun har på Facebook. Venner, mener du vel. Det er litt færre venner på Facebook enn følgere på Instagram, og bruken er noe ulik. Hun beskriver sin egen bruk av Instagram slik:

1. Hun ser på andres bilder, både fra venner og folk som tar fine fotografier. Hun er innom hver dag.

2. Hun legger ut en del bilder selv av hva hun gjør i hverdagen. Hun legger ikke ut hver dag, det kommer litt an på hva hun gjør – av og til bare en gang i uka. Hun legger ikke ut bilder av andre uten godkjenning først, og vil heller ikke at andre gjør det mot henne.

3. Hun følger nesten bare jenter. De fleste guttene hun kjenner er på Instagram, men hun mener det er flere jenter. Hvorfor det, tro? Nei, si det. Tar de andre typer bilder? Det vet hun heller ikke, i og med at hun ikke følger så mange av dem. De legger neppe ut mange bilder av cupcakes.

4. Hun har aldri brukt Instagram til noe skolerelatert. Hun har imidlertid lagt ut bilde av at hun gjør lekser en gang. Det teller kanskje ikke. De har ikke hver sin pc på skolen og får heller ikke ha frem mobilene i timene. Det har blitt strengere i det siste. Det er greit, synes hun, men det er litt kjipt hvis de ikke får ha dem i friminuttene. Hun tror de har den regelen slik at ikke de skal legge ut bilder av andre på skolen uten at de har godkjent det. Hun tror ikke dette med ikke-godkjente bilder er et problem på hennes skole.

5. Man skriver gjerne «fina» eller «søta» til venninnene sine. Det er fordi det er hyggelig, sier hun. De snakker om det som står der og om bildene. Til ukjente folk hun følger kan hun skrive at det var et fint bilde. Kanskje skriver hun på en litt annen måte til dem.

6. Mange har åpne profiler, noen har lukkede profiler der de godtar de fleste forespørsler, og noen har 2 profiler: en åpen, og en lukket som bare de nærmeste vennene kjenner til. Ikke alle har foreldrene sine på Insta, mens de fleste har dem på Facebook. Om det er forskjell på hvordan hun og mora hennes bruker Instagram? Tjo. Det blir litt mer voksen-aktig når foreldrene er der. «Nå har vi malt veggen på hytta», er en typisk melding fra mora. Det er nok også mer tekst på de voksnes «post», sier hun (med engelsk uttale).

Det siste her synes jeg er veldig interessant. Ungdommene bruker sosiale medier i større grad til å bare sende bilder, tagge bilder, dele, kommentere, se. Bildene kan være nok i seg selv. Om bildene sier noe om dem selv? Ja, sier hun, det forteller i alle fall noe om hva de er interessert i. Hva de liker. Man må ha fine bilder for å få følgere, og folk må synes de er interessante. Hun tenker på hva slags filter hun bruker, at bildene må passe litt sammen, og at hun ikke må legge ut bilder for sjelden dersom folk skal gidde å følge med. Det er akkurat som med andre typer sosiale medier – hvis du putter noe inn, får du mer ut av det også.

Kunne det vært noe å bruke på skolen, da? Tja. Kanskje noe kunst og håndverk? Tatt bilder av ting de lager? Vi vet ikke helt. Men vi vet at vi liker skøyter, cupkakes og London.

Vi liker cupcakes

Vi liker London også.

 
1 kommentar

Skrevet av den 21. februar 2014 i sosiale medier

 

Tanker. : MOOC-utvalget på tur.

See on Scoop.itDigitallearning

Bodil Hernesvold‘s insight:

Kanskje verdt å merke seg om MOOC. Mange som tar slike har allerede en grad. Husk "personlig touch".

See on junebre.blogspot.no

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 17. februar 2014 i Ukategorisert

 

Literature Study Guides – SparkNotes

See on Scoop.itnovelsiread

Bodil Hernesvold‘s insight:

This site is for everyone who wants a shortcut to literature. It has summaries, character descriptions etc, + lots of animations. Maybe some of this can actually inspire you to pick up another book, too?

See on www.sparknotes.com

 
1 kommentar

Skrevet av den 13. februar 2014 i Engelsk

 

Stikkord: , ,

Crap detection – om å skille pantere fra papegøyer i den digitale jungelen

Howard Rheingold skriver i sin bok Net Smart om hvordan man kan lære seg å oppdage nettskrot – det han kaller «crap detection». Hans kroneksempel har jeg vært borti før: martinlutherking.org er et av de første treffene du finner når du søker etter borgerrettighetsforkjemperen. For et utrent øye ser det tilforlaterlig og greit ut, men allerede på forsida får man hint om at dette ikke er en side til støtte for hans kamp (og dermed en panter):  «Stormfront» er ikke kjent for det. Likevel kan man jo la seg lure av beskrivelsen som dukker opp før du entrer sida: «The truth about Martin Luther King: Includes historical trivia, articles and pictures. A valuable resource for teachers and students alike». Her var heller ikke .org noe kvalitetsstempel, med andre ord.

Hvordan vet man om en kilde er pålitelig eller ei? Jeg synes det er lettest å holde orden på norske nettressurser, fordi jeg kjenner omdømmet til mange av dem; Språkrådet og Store norske leksikon er snille og litt pratsomme papegøyer. Går man på biblioteket og søker i bøker, vil de fleste bøkene være kvalitetssikret i flere omganger. Utafor det lille .no kan det være greit å kjenne til et par regler for domener, i alle fall:

.com har flest domener, og er åpent for alle som kan betale for det. De fleste kommersielle aktører velger dermed .com. Noen velger også .net – i utgangspunktet var dette for nettleverandører, forsto jeg.

.edu er forbeholdt utdanningsinstitusjoner, så vidt jeg vet, men man må nok ta sine forholdsregler også her

.gov tilhører (US) føderale regjeringsplattformer (government), altså dermed ikke på statlig eller lokalt nivå

Hva var kilden min her? Jeg søkte både hit og dit. Fant for eksempel svar på quora.com, og på Yahoo Answers. Jeg kom dessuten over en søkemotor (whois er et stikkord her) der man kan finne informasjon om hvem som eier et domene: domaintools.com. Den ryddigste oversikten jeg kom over, fant jeg imidlertid på en edu-side: Online Library Learning Center. En enkel måte å finne informasjon om ei nettside er simpelthen å google den som har lagt ut materialet, eller eieren av sida. Dessuten gir søkemotoren alexa.com (i tillegg til flere andre) muligheten til å se hvem som har linket opp til en aktuell side. Jeg fant for eksempel at det er hele fire lenker til denne bloggen! I global sammenheng er jeg nok temmelig upålitelig som kilde… Likevel:

Jeg anbefaler alle som ønsker å vite mer om crap detection å sjekke ut denne e-forelesninga fra Rheingold selv (se nederst også). Her snakker han om literacy i nett-sammenheng, og han skisserer fem punkter for denne literacyen: attetion, participation, cooperation, critical consumption og network awareness. Alt dette går ut fra det han mener er i kjernen: tekniske ferdigheter (lese, skrive) og sosiale ferdigheter (delta i samfunnet av skrivende, lesende).  Han løfter dessuten frem betydningen av nettverk, for eksempel mellom studenter og lærere som vi kan ha tilllit til innenfor et bestemt område. Det kan jeg kjenne meg igjen i: når jeg deltar på kurset i Smart læring, blir nettopp medstudentene viktige kilder til nye erfaringer.

I mitt eget klasserom er jeg neimen ikke sikker på hvordan ståa er. Elevene mine skjønner som regel at daria.no ikke er den beste kilden når de søker gode tekstanalyser (de fleste tekstene der er skrevet av elever som er yngre enn dem selv, dessuten). Jeg har prøvd å be dem se på flere treff enn de første, og eventuelt bruke Wikipedia som utgangspunkt for nye søk. Vi gjør også spede forsøk på nettverksbygging gjennom kuratortjenesten scoop.it, som jeg allerede har skrevet litt om.

Hvordan står det til med din egen net literacy? Kjenner du panterens brøl når du hører den?

 

Stikkord: , ,

Historien i bilder: Historypin

Dagens tips går til den historieinteresserte: på historypin.com kan du søke på steder/ kart og finne bilder som andre brukere har lagt til, enten fra i dag, eller eldre bilder. For eksempel ligger Bakke kirke i Trondheim både med et nytt og et gammelt bilde. Tjenesten er brukerstyrt, det vil si at den er avhengig av at det er brukerne selv som bidrar med bilder og eventuelt beskrivelser. Historypin har også mer spesifikke prosjekter, som «mapping history through art». Jeg skjønner jo nå at jeg må forsøke å legge inn noen bilder av før omtalte oldefar som tok mange bilder rundt århundreskiftet, blant annet fra bymarka, Nidarosdomen og de glade studiedager i Tyskland.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 11. februar 2014 i sosiale medier

 

Stikkord:

Mal for tankekart: litteraturhistorie

Mal tankekart litt.

Mal for tankekart om litteraturhistorisk periode

Jeg husker fremdeles de røde mursteinene jeg tegna på tankekartet over realismen – på ungdomsskolen. Det er omtrent 20 år siden. Mursteinene skulle minne meg på at Aleksander Kielland eide en teglsteinsfabrikk og dermed hadde kjennskap til arbeidernes kår (riktignok kom han selv fra en velstående handelsfamilie og var vel ikke den som sleit på golvet). Det rare er at min gode venninne Magnhild husket akkurat de samme mursteinene… Nå kan man jo undres på om det var det mest matnyttige å huske, men det er ingen tvil om at visualiseringer og organisering i tankekart kan være til hjelp for mange.

Denne uka skal elevene mine på vg3 repetere litteraturhistorie. Jeg har laget en mal for hva som må være med på hvert tankekart, 1 for hver periode. Min erfaring er at mange elever ikke aner hva de skal ha med i et tankekart, og de gir seg veldig raskt. Derfor malen på Mindomo (Creaza.no).

Det er mest sannsynlig at elevene lager et papir-produkt slik at vi kan henge opp på klasserommet, men noen vil nok også lage digitale versjoner. Arbeidet er ikke å skrive dem, men å tenke dem ut og finne gode eksempler.

Hva bruker du tankekart til? Hvordan instruerer du elevene dine til å lage nyttige tankekart? Kanskje kan du ha nytte av å lese mer om tankekart på denne bloggen  – jeg fikk tips fra eieren, Guttorm Hveem, da jeg la ut melding på Twitter.

 

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 10. februar 2014 i norsk

 

Stikkord: , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!