RSS

Stikkordarkiv: læring

Språkviter på videokonferansebesøk

I dag smeltet mange digitale komponenter sammen på en måte som skjer relativt sjelden.   Jeg skal skissere gangen kort:

  1. Lektoren spør på Facebook om noen bekjente kan stille opp som språkviter til et kort nettmøte med elevene.
  2. Lektoren får positivt svar.
  3. Noen elever forbereder konkrete spørsmål.
  4. Vi kobler oss på via Facetime, med eksperten på storskjerm. Elevene kommer fram og spør. Og får svar.
  5. Samtidig samskriver elevene referat fra møtet, i grupper på 3 og 3. De har fått forskjellige vinklinger eller fokus. Til det bruker de google disk, som de er godt kjent med.
  6. Etterpå, og det vet de ikke ennå, må de språkvaske referatene…

Og plutselig fikk trønderelevene et nært og fint møte med vossing og språkviter Else Berit Molde, som underviser i norsk som andrespråk ved UiB. Hun kunne fortelle om knoting, sosiolingvistikk og særtrekk ved vossamålet. For eksempel sier vossingene at de skal «reisa på butikken» når de kanskje mener at de skal gå dit, og de sier «hai, eg haiter Else». Dessuten, kunne hun fortelle, er unge mennesker ofte mer negative til knoting, altså det at man ikke snakker såkalt «ren dialekt». Hele seansen varte i 25 minutter, og på den tiden fikk eksperten formidlet langt mer eksotisk og interessant fagstoff enn det lektoren selv hadde kunnet hoste opp.

Kompetansemålet vi arbeider med er som følger

  • gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål  (norsk vg3, fra udir.no)

Neste blogginnlegg vil ta utgangspunkt i forholdet mellom nyheter og sosiale medier, som jeg har prøvd å jobbe med i en engelskklasse.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 12. september 2016 i norsk, samskriving, smart læring

 

Stikkord: , , , ,

Livet i den digitale tidsalderen

Livet i den digitale tidsalderen

Man kan lure på hvor radikalt annerledes vi lever livene våre nå kontra da jeg ble født (rundt regnet 35 år siden). Særlig gjelder det ungdommer som lever digitale liv som en slags parallell, men like fullt reell, virkelighet. Dette gjelder både i privatsfæren og for skole/utdanning.

Med lanseringen av «konnektivisme»-teorien har George Siemens etablert seg som en viktig stemme når det gjelder digital læring og læring i digitale omgivelser. Jeg har tidligere brukt hans artikkel «Connectivism. A Learning Theory for the Digital Age» fra 2005. Der lanserer han blant annet noen prinsipper for læring; det er for eksempel ikke bare hva du vet som betyr noe, men i hvilken grad du greier å tilegne deg ny kunnskap og utnytte ulike ressurser. I min lærerhverdag ser jeg dette aktualisert stadig vekk; hva er nyttig kunnskap? Hva må elevene kunne for å greie å tilegne seg  nytt stoff? Hvordan skal de greie å orientere seg i havet av gode, mindre gode og dårlige ressurser på nett? Hvordan motiverer vi elever til livslang læring?

Nå hører jeg hans foredrag på NKUL som er streamet på Youtube (NKUL 2016 Dag 2, fra ca 3.00.00). Han deler også presentasjonen på slideshare.net/gsiemens. Jeg har ikke tenkt å gjenfortelle alt han sier, men vil løfte fram noen poeng og dele mine egne tanker om dette. Siemens spør altså:

What does it mean to be human in a digital age?

Kunnskapsdeling, arbeidsliv og utdanning endrer seg. Men ingen greier å si akkurat helt hvordan. Kanskje har vi til og med nærmet oss spørsmålet fra helt feil vinkel. Mer om det etter hvert.

Et viktig anliggende for Siemens er dette med nettverkseffekter. Hvordan kan vi forstå hvordan mennesker lærer i nettverk, for eksempel. Her blir språk en viktig indikator. Siemens jobber med å undersøke hvordan ulike systemer påvirker hvordan folk samarbeider når de er i en læringsprosess.

Hvilke ferdigheter trenger du i framtidas arbeidsliv – eller liv…? Det å forstå hvordan system virker, blir stadig viktigere, hevder Siemens.

Jeg lurer på om vi driver med de riktige tingene i skolehverdagen på vgs.

Her er noen viktige poeng:

Learning needs are complex, ongoing

Simple singular narrative won't suffice going forward

The idea of Learning is expanding and diversifying

For eksempel må vi spørre oss om vi lærer elevene opp i allerede eksisterende kunnskap, eller om vi også greier å lære dem å tilegne – identifisere – utvikle – ny kunnskap?

Teknologien – er den på rett vei? Nei. Den fokuserer for mye på rangering.

Så snakker Siemens om velvære for mennesket.

Så befriende å høre en teknolog  – hvis det er det han er – snakke om det. Lykke, faktisk! Bli mer menneskelige! Hvor skal vi ta dette videre. Jo, Siemens spør igjen:

What are the effects of screen time, physical activity, wheight status, 
and social support on school performance?

Og så sier han noe jeg synes er nokså ubehagelig: vi er den siste generasjonen som er smartere enn teknologien. Den er i ferd med å passere oss på flere områder. Igjen: hva betyr det da å være menneske (eller human) i den digitale tidsalder.

Når vi vet at vi trenger frisk luft og fysisk aktivitet, betyr det også at den tida vi bruker foran skjermen må benyttes godt. Jeg synes dette er et veldig viktig poeng, og får meg til å tenke på noe jeg kom over tidligere i vinter: Krumsvik (med flere, 2013, se nederst i innlegget) har funnet ut at elever som bruker mest tid på skjerm, er de som gjør det dårligst faglig – eller har den dårligste digitale kompetansen, til og og med! Det er et tankekors, virkelig.

Så spør Siemens om vi kan utvikle teknologi som kan fange opp elever som er i ferd med å falle ut – gjennom analyser av big data. Jeg må innrømme at dette er et begrep jeg ikke helt forstår. Men det har visst noe med prediksjon å gjøre. Samle store mengder informasjon som kan si noe om mulige utfall i framtida.

Teknologien har muliggjort nye former for læring. Dette er noe jeg har hørt Rheingold snakke om før, blant flere. Siemens nevner altså:

Self-regulated, self-selected, self-directed learning

Det kan jo virke litt som mumbo jumbo, eller minne om Steiner-pedagogikken. Men det trenger ikke være negativt; lærende kan nå selv finne innhold som de ikke kunne før. Før var man avhengig av at andre fant informasjonen og brakte den til dem. Det forandrer hvem som har kontroll. Et konkret eksempel på dette ser vi i den voksende mengden MOOC-er.

Learning analytics: a new way of understanding data.

Bruken av data and analytics er en tredje vei til å forstå fenomener, ikke kvalitativ metode, ikke kvantitativ, og heller ikke mixed methods. Så hva er det da? Ideen er: jo mer, desto bedre. Eksemplet han bruker handler om oversettelsesprogram som ikke oversetter ord for ord, men som på grunn av en stor database kan predikere sannsynlige/gode oversettelser. Du kan predikere hva neste ord vil bli også. Dessverre, sier han, vil kommersielle interesser gjerne ikke dele algoritmene sine . og de blir ikke validert av forskning. Dette kan misbrukes, data kan manipuleres.

Det er viktig at vi vet hva som virker hvor. Hvor er mennesker best, og hvor er teknologien best? Vi kan ikke erstatte læreren i det hun gjør best – og heller ikke motsatt erstatte teknologien i det den gjør best.

Jeg fester meg dessuten ved det Siemens sier om sosial læring, eller læring i sosial kontekst.

Learning analytics – er ikke bare kvantitative data, men alle data som kan hjelpe oss å forstå læring, hvordan studenter lærer, hvordan engasjementet fører til læring. Hm, her blir det komplekst. Jeg lar dette hvile litt.

Siemens snakker om det å forstå sammenhenger kontra det å bare memorere fakta. Dette er vel noe vi er nokså opptatt av i norsk skole, er det ikke?  Eksemplet handler om global oppvarming: hvordan vil økt temperatur virke inn på systemer, hvordan endres økosystemer når en komponent endres?

Nå er jeg faktisk midt i et naturfag-engelsk-prosjekt der temaet nettopp er miljø, bærekraftig utvikling og den slags. Mitt inntrykk er at konsekvenser nettopp er et tema for mine elever. Vi er inne på noe. Men det er alltid en fare for at mange elever bare ramser opp og gjengir fakta uten å koble dem sammen. Hvordan får vi faglig svake elever til å se sammenhenger som de sterkere elevene ser?

En annen nøkkel er tverrfaglighet og kasus-lignende oppgaver. Man stiller  spørsmål, og for å finne svaret må man enten finne fram til kunnskap som kan gi en det svaret, eller få tilgang til de personene/nettverkene/nodene som innehar denne kunnskapen. Dette kan kreve at vi beveger oss i mange ulike nettverk og evner å koble dette sammen.

En utfordring på nett og i mange andre sammenhenger er at når du bryter ned informasjon og kunnskap, eller deler inn i små mål, kan du miste helheten – «narratives of coherence». Dette er krevende! Siemens ser for seg at kunnskapen ikke må ligge hos en enkelt person, men samlet i en gruppe – for å åpne for kreative forbindelser.

Siemens sier vi må bevege læring og kunnskap fra reproduksjon av kunnskap til kunnskap om det som gir «velbehag» – globalt sett. Altså det er det menneskelige og mellommenneskelige vi må fokusere på, slik jeg tolker ham. «The human element». Det betyr for eksempel mer kontekst. Det betyr deltaker-fokusert læring, selvorganisert, sosialt, med individuelle læringsstier. Teknologien kan hjelpe blant annet med filtrering av informasjon og tilrettelegging av stier.

Jeg har fått ting å tenke på. Jeg blir nysgjerrig. For min egen del handler jo dette nettopp om å utnytte mulighetene internett gir til å utvide mine egne horisonter og tilegne meg ny kunnskap. Som når jeg hører slike foredrag, eller stiller et spørsmål på Quora.com, eller prøver meg på en MOOC. Det er ikke alltid gitt hva som er målet med denne aktiviteten, men jeg tenker at man likevel kan finne svar underveis. På spørsmål man ikke har rukket å stille.

 

Lenker og kilder:

Siemens, George (2005): «Connectivism. A Learning Theory for the Digital Age». Web: http://www.elearnspace.org/Articles/connectivism.htm  Lasta ned 1.6.2016.

Et wiki-søk om big data: https://en.wikipedia.org/wiki/Big_data

Krumsvik, R.J, Egelandsdal, K., Sarastuen, N.K., Jones, L.Ø. & Eikeland, O.J. (2013): «Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring». Bergen: UiB.

 

 

Stikkord: , ,

Engelsk + naturfag + digitalt

På tampen av året kjører jeg et tverrfaglig prosjekt med engelsk , som er mitt ene fag, og naturfag (vg1). Læreplanen for engelsk vg1 sier også at de skal arbeide med et emne fra eget utdanningsprogram. Jeg synes naturfag er et takknemlig fag å bruke til dette, og spesielt når temaet er miljø og bærekraftig utvikling, som er noenlunde forståelig for meg som ikke-realist, og som dessuten også er et tema i faget Internasjonal engelsk på vg2. Her følger litt om opplegget:

Elevene får tradisjonell tavleundervisning i naturfag om emnet. I tillegg bruker vi en del engelsktimer til å arbeide med vokabular på engelsk. Blant annet oversetter vi avsnitt fra naturfagboka, lager nye setninger med sentrale ord og bruker ordene i øve-tekster.

Vi ser en TED-talk om temaet av Mary Robinson, tidligere irsk president, som kobler miljøsaken til fattigdomsproblematikk. I den forbindelse innlemmer jeg også noe arbeid med appellformene etos, patos og logos, som jeg vet elevene har lært om i norsk. De får en enkel skriveramme (se nederst) for å øve seg på å sortere fagstoff. Denne øvelsen kunne enkelt vært knytta opp mot bruk av kuratortjenester som Scoop.it, men jeg droppa det denne gangen.

Elevene får etter hvert finne egne kilder og må lage en problemstilling med utgangspunkt i aktuelle kompetansemål i naturfag. Det blir tydelig for meg at koblinga mellom kompetansemål i faget og lærestoffet i boka ikke alltid er opplagt for dem. Mens de arbeidet med dette blir finværet utenfor så påtrengende at jeg blir nødt til å sende dem ut en tur. De får følgende oppdrag:

Lag en video på 90-120 sekund der du (på engelsk, med kamera vendt 
mot eller fra deg selv) reflekterer over det å lære om miljøet.

Videoene blir virkelig interessante. Flere velger å la kameraet fokusere på dem, gjerne med sola bak ryggen. De ser rundt seg og oppdager busser og scootere og grønt gress. De snakker og oppdager ord de trenger og får øvd på å uttale ord før presentasjonen de skal ha foran meg, naturfaglæreren og noen medelever. Jeg ser en ny side av dem fordi de må gjøre denne oppgaven alene, og de slipper det påtrengende lærerblikket akkurat i situasjonen. Er jeg heldig, kan vi også se noen i klassen neste gang. Jeg ser at noen spiller på følelser og prøver å overtale oss om å tenke miljø – uten at jeg har bedt dem spesifikt om dette.

Tanker jeg tar med meg etter dette prosjektet:

  1. Det digitale kan tilføre verdi både i form av konsum og produksjon. Det er imidlertid vanskelig å gjøre produksjon helt autentisk. Elevene kvier seg for å publisere materiale dersom det blir for personlig. I dette prosjektet har kommunikasjonsaspektet falt vekk.
  2. Ikke alt kan planlegges på forhånd. Jeg kjente målet, som var en presentasjon om miljø, men underveis måtte jeg se an elevene og fagstoffet for å finne passende arbeidsformer.
  3. Tverrfaglig arbeid åpner for kritisk blikk på egen og andres praksis.
  4. Tverrfaglig arbeid gir meg økt kunnskap om elevene, og antakelig lærer også elevene mye av denne typen arbeid
  5. Videoene de selv lager maner til ettertanke. Spesielt der de lar videoen ta opp ansiktene deres, gjerne mens de snur seg rundt, veksler mellom seg selv og omgivelsene. Det er et spennende formspråk som jeg ikke kunne instruert, dette er deres hjemmebane.

 


 

 

INTRO, THEME
We are facing the biggest threat of our time, because…
GIVE TITLE 
OF SPEECH

KEEP IN THE 
PRESENT TENSE
Mary Robinson talks about this in her TED talk called ….
ETHOS, PATHOS 
AND LOGOS 
IN SPEECH

When trying to understand how a speaker tries to
convince us, ...
OWN REFLECTIONS 
ABOUT THE TOPIC
CONCLUSION 
 

Stikkord: , , , , ,

«Digital dømmekraft, digital handlekraft» med Eva Brattvold

Bilde

Kahoot skaper engasjement. Vi liker å trykke selv.

 

Jeg er på kurs med Smart læring –  her kommer et kjapt blogginnlegg skrevet i sanntid, med et utvalg fra dagens presentasjon:

Vi kjører Kahoot først, som undersøkelse – ikke konkurranse. For eksempel: «Har du ulike passord?», «Tenker du på hvilke bilder du legger ut?» og  «unge er mer seg selv på nett enn i virkeligheten – hva tenker du om det?». Bratvold bruker den som utgangspunkt for å snakke om digital dømmekraft. Hun tar tak i svarene våre underveis og fyller på med egne eksempler.

– Er statusmeldinger på Facebook offentlige ytringer? –  Ja, sier hun. Straffeloven sier at hvis mer enn 20-30 mennesker kan se det du skriver, paragraf 7a, må det regnes som offentlig. Og videre:

– En god nettside bør være: objektiv – nøyaktig – egnet. Dette peker tilbake til forfatteren – men også delvis til eieren av nettsida. Det holder ikke at nettsida ser profesjonell ut.

– Ting trenger ikke være merket med en lisens for å være beskyttet – det er det i utgangspunktet likevel. Dette er interessant – her kan jeg for lite, tenker jeg. Det er en fordel å sette på lisens, fortsetter Bratvold.

– Hva er et PLN? – et personlig læringsnettverk. Det er viktig! Grupper, bokmerking osv – som gir en mange muligheter for å utvikle sin egen praksis. Mennesker man kan gripe fatt i når man skal gjøre en jobb. Alt for mange sitter på sin egen lille tue og vet ikke hva andre gjør. Eksempel: Twitter fungerer veldig dårlig dersom du følger 2, og de to bare følger deg…

– Hva er det viktigste for morgendagens arbeidsliv? Hvorfor er digital kompetanse i skolen viktig? At de lærer verktøy? Nei, de vil jo endre seg raskt.  Nye verktøy blir mer effektive, og vi kan ikke henge oss opp i gårdagens verktøy. Kanskje har det en overføringsverdi. Å jobbe mer selvstendig – kanskje også lærer de bedre? Hvis de lærer seg gode teknikker, kan de bli mer effektive, men det foregår også mye ineffektivt arbeid digitalt.

– Bør lærere være venn med elevene på Facebook? Nei, sier Brattvold. Det er en grunn til det: man kan opprette grupper for samarbeid uten å være venn. Elevene går hjem – og må få det. Vi henger jo ikke med dem fysisk etter skoletid heller. Man kan kanskje tenke seg at man fungerer som en god rollemodell for dem på nett? Tjo. Men det er kanskje heller foreldrenes jobb.

Så hva er digital kompetanse? Det handler om en rekke ting. Informasjonssøk, ferdigheter, kreativitet, samarbeid, deltakelse, problemløsning, sikkerhet, nettvett. Hvordan oppfører jeg meg på nett? Hvordan kan vi oppleve mestring? Dette må vi kunne gi elevene. De må selv få prøve! Det koster å ikke være medlem i det digitale samfunnet, både i faktiske kroner og i tap av tilgang.

Dagens skole måler det som er lett å måle (f.eks. rutinearbeid), men det er ikke det vi får mest behov for. Behovet for ikke-rutine-arbeid og kreativt, interaktivt og analytisk arbeid øker.

Brattvold diskuterer Udirs plan for digitale ferdigheter: hvordan forstår vi den? Hva betyr det for eksempel «Bruke Internett og sosiale medier forsvarlig»? Hvordan skal vi gripe det an?

«Produsere og bearbeide» er et annet punkt her. Vi blir aktive produsenter, ikke bare aktive konsumenter. Vi kan trekke fram noe og meddele det til andre. Gjør det gjerne enkelt – ta vekk staffasjen og hold fast ved innholdet.

– Hva motiverer elevene? Hvilken nytte har du av å følge med? Her er vi inne på vurdering for læring. Motivasjon, lærelyst og tilgang henger sammen. Elevene må tro at det går.

– Hva er dine forventninger til hva tetthet av teknologi skal hjelpe elevene til å oppnå?» spør Brattvold videre. Og ikke minst, hva tenker elevene selv?

– Hvordan presenterer du deg på nett? Og hvordan presenterer ungdommene seg? Hva med foreldrene? Kan man hete «hotlips@hotmail.com» og forvente å bli tatt alvorlig? Hva er ditt digitale fotspor? Du må være på nett selv også for å kunne snakke med dette med legitimitet. Elevene må lære seg noen mekanismer for å si «stopp» når noe ikke er bra, for eksempel nettsider som promoterer rusmidler, eller som handler om hvordan du kan selvskade deg.

– Du må regne med at flere ser det du har lagt ut på nett, enn det du selv tror. Innstillinger endres. Funksjoner blir nye. Du kan spores. Ting spres. Raskt! Er det mulig å ikke bli paranoid?

Helt til sist får vi se IKTplan.no fra Senter for IKT i utdanningen, som Eva Brattvold jobber med. Vgs er ikke utarbeidet, men det som står på 10. trinn kan godt brukes. Her finnes tester, hvorfor-videoer og andre ressurser som du kan bruke. Inspirerende! Takk til Eva Brattvold for nyttig innlegg.

Bilde

På kurs. Med kamera, mobiltelefon, pc, kaffe.

 
 

Stikkord: , , ,

Status: lektoren er midtveis i videreutdanningen

Ilsvikøra. Bildet forankrer ikke teksten ut over det faktum at det viser trønderlandskap på en søndag. Fotograf: meg selv.

Det koker av og til i før omtalte trønderhode. Av og til får jeg lyst til å bare gro litt bart, finne fram mokkasinene og begynne å røyke. Skolepolitikk, medieoppslag, diskusjoner på lærerrommet, diskusjoner i klasserommet, diskusjoner med meg selv… kjedelig er det i alle fall ikke! Som et ledd i egen videreutdanning vil jeg samle noen tråder, i listeform:

1. BLI DIGITAL

Det nytter ikke å vente til internett går over. Vi må være digitale borgere og forbilder, og bruke nett og sosiale medier med vett. Verden der ute var faktisk hakket større enn jeg hadde trodd – aiai, så mye jeg ikke kunne fra før! Det viktigste jeg har lært så langt i denne videreutdanningsprosessen med Smart læring, er at jeg må finne ut av hvilke verktøy, metoder og innfallsvinkler jeg ønsker å ta med inn i undervisninga og i min arbeidshverdag (og hvilke jeg ikke liker):

2. SKILL MELLOM ELEVBRUK OG LÆRERBRUK

Jeg er mest positiv til Twitter, blogging og Scoop for min egen del. Det gir meg faglig påfyll og ideer, artige artikler, diagrammer, kart, ressurser. Jeg crowdsourcer. Bloggen er positiv fordi jeg får sortert tankene mine. Når det gjelder det digitale klasserommet mitt, ser jeg størst verdi i samskriving og eventuelt blogging – forbeholdt at man har en rimelig homogen elevgruppe og et klart formål (for meg ble det altså nynorskskriving). Systematisering av tekster på f.eks Evernote og mer kunnskap om gode nettsøk er også greit. Kahooting og quizzing er fine krydder, i tillegg til at vi selvsagt bruker konkrete nettsider med oppgaver og videoer av og til. Arbeidet med Flipped classroom vil jeg evaluere litt senere i prosessen.

3. NETTET BØR KUNNE VÆRE BÅDE AV OG PÅ

Det pågår en diskusjon om hvorvidt skolene eller lærerne skal kunne stenge av internett. Det er klart at elevene greier å omgå stenginga, men jeg ønsker meg et system som sikrer at det er læreren som bestemmer om nettet skal være av eller på. Dersom elevene skal reprodusere, svare på gamle eksamensoppgaver eller på annet vis gjøre rede for materiale, bør nettet av. Dersom de skal finne stoff, ta stilling til saker og samhandle gjennom f.eks. blogging, må nettet på. Det kan ikke bli slik at vi må over på penn og papir hver gang vi har behov for å begrense kontakten og muligheten for å ha medhjelpere utenfor klasserommet (f.eks på heldagsprøver). Det å lage oppgaver for åpent nett, tar i mange tilfeller mer tid for læreren – du kan rett og slett ikke reprodusere gamle oppgaver eller lage oppgaver som flere lærere kan kjøre samtidig.

4. LIK PC FOR ALLE

Jeg frykter høsten, når elevene skal kunne ha med sin egen maskin. Klasseskiller på utstyrsfronten? Hva med de som ikke sørger for å skaffe seg selv, og som skolen må låne ut til? Hva med muligheten for nett-stenging? Hva med tyveri og service? Jeg er veldig usikker. Det høres jo så lett ut med BYOD, men…

5. BÅDE MED OG UTEN PC

I 2009 ble jeg og en god kollega intervjuet i Universitetsavisa, og vi pekte den gang på behovet for mer «medie-tilnærming» i utdanninga (da spesielt i norskfaget), men samtidig nevnte vi noen forfattere vi ikke kommer utenom: Duun, Ibsen og Vesaas. Jeg fornekter meg ikke – elevene mine på vg3 har vært innom alle disse tre… Blant flere! Og slik må det være: vi slutter ikke med alt det tradisjonelle bare fordi det er tradisjonelt. Av og til kan nye digitale arbeidsformer utfylle og berike det tradisjonelle innholdet i stedet for å trenge det vekk, som når elevene skriver blogginnlegg om Duun-tekster.

6. ARBEIDSTIDSBESTEMMELSEN! (GULP)

Jeg har ikke et enormt behov for å kjøre inn alt av ferie og avspasering på 7 sommerferieuker, men som norsklærer blir det mange kvelder og søndager. Det er vel neppe sannsynlig at jeg vil bruke søndagene dersom jeg får ei arbeidsuke på 37,5 timer. Jeg bør også få eget kontor med låst dør, slik at jeg kan stenge meg inne når jeg retter eller lager videoer. Ingen elever får ha samtale med meg i mer enn tilmålte ti min. Da får det bare være at de har nyskilte foreldre, kjærlighetssorg, angst, konsentrasjonsvansker eller bare generelt behov for å prate. Det fører meg til konklusjonen:

7. ELEVEN ELEVEN ELEVEN

Holdt jaggu på å glemme det viktigste. Det er dem det handler om. Jeg er vel bra heldig som får jobbe med så mange kjekke ungdommer. Får håpe videreutdanningen også kaster av seg.

 
1 kommentar

Skrevet av den 22. januar 2014 i smart læring, videreutdanning

 

Stikkord: , , , , , ,

Første lekse: hva skaper god læring?

Enhver stand må kun ha eller få sin andel kunnskap, ellers kan man komme til å kjede seg; det kan bli fullt i hjernen. Slik kunne man tenke på 1700-tallet, hevder Arne Krokan i Smart læring – men heldigvis ser vi det ikke slik i dag. Vi vet bedre, og hjernen har en enorm kapasitet som vi ikke engang vet å utnytte. Riktignok finner jeg raskt ut at ideen om at vi bare bruker 10 % av hjernen er en myte. Lett ukritisk skumming på Quora.com kan opplyse meg om at vi bruker om lag 20 % av kapasiteten vår simultant, mens hele hjernen på ett eller annet tidspunkt er i aksjon. Vi greier bare ikke å gjøre mange ting samtidig.

Litt slik har det kanskje vært på de to første samlingsdagene i kurset. Mye skal læres. Vi har ikke vært passive tilhørere, men aktive på en rekke sosiale medier, både kjente og ukjente. På et tidspunkt mener jeg bestemt at det er fullt, jeg kan ikke ta inn mer, jeg hører for mange begrep jeg ikke kan feste til noe visuelt. Jeg henfaller til det digitale alternativet som er ikke-faglig i denne sammenhengen, nemlig Wordfeud. Denne pausen gir meg noen tanker om hva som foregår, eller bør foregå, i klasserommet.

Dersom jeg kan få elevene like aktive som det jeg har vært, og gi dem oppgaver som oppleves nokså krevende, men ikke umulige, tror jeg at jeg kan lykkes mer enn i dag. Undervisninga mi har aldri vært veldig preget av foredrag eller arbeidsplaner av den gamle sorten, men jeg har garantert mye å gå på – elevene må settes i sving og oppleve at de får utfordringer. Delvis handler det om klasseledelse, men utfordringa mi framover blir å velge ut de beste arbeidsmåtene. Elevene mine mener nok de er fyllt til randen av 1800-tallslitteratur etter å ha tvangslyttet til Hedda Gabler og diverse andre tekster, mens jeg i et lakonisk øyeblikk heller ville sagt at det var nærmest tomt.

Sannheten er kanskje så enkel som at de enda ikke har oppdaget hvilken fantastisk verden av tekster de har foran seg, og hvordan de selv kan ta del i denne tekstkulturen og skriftkulturen som både de gamle skjønnlitterære tekstene og de sosiale mediene er en del av.

Gammel bok med pressa blomst
 
1 kommentar

Skrevet av den 29. november 2013 i smart læring

 

Stikkord: , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

jutedal

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!