Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om at jeg skal forsøke meg på omvendt undervisning i engelskklassen min, sammen med en masterstudent. Nå begynner oppstarten å ta form. Min gode lektorektemann har laget og spilt inn en video på 10 minutter der han forklarer hva som menes med «complete sentences» og «sentence fragments». Det finnes jo haugevis av videoer om akkurat dette allerede, men jeg synes det er et poeng at man prøver å lage noen selv også, for ens egen lærings del. Vi brukte Camtasia for å ta opp videoen, som rett og slett går ut på at vi har opp et dokument på skjermen, og snakker oss gjennom dokumentet. Filmen blir altså bildet på skjermen og lyden oppå. Da det ikke var et poeng at noen skulle se ansiktet til min kjære mann, valgte vi å ikke ha med boksen med innleseren i opptaket.
Arbeidet og erfaringene så langt oppsummert:
1. Programmet Camtasia er sikkert unødvendig dyrt og komplisert, men kan også anvendes til enkle formål. Da jeg sto litt fast og ikke fikk lasta opp videoen min på Youtube, gikk jeg inn på – nettopp – Youtube, og fant en instruksjonsvideo om hvordan man laster opp fra Camtasia og til Youtube (søk «how to upload a Camtasia video to Youtube» og du vil finne!). Enklere kan det ikke bli. Jeg brukte min allerede eksisterende Google-konto og trykket meg fram slik at jeg «lagde en kanal». Forstå det den som vil. Jeg fikk i alle tilfelle gjort noen gode rykk i teknologiangsten min.
2. Jeg lasta opp filmen til en test på It’slearning, med ti multiple choice-spørsmål for å sjekke om elevene nå kunne gjenkjenne nettopp «complete sentences» og «sentence fragments». Jeg tror at hvis videoene skal ha noen mening, må de etterfølges av noe som både gjør at elevene ser hensikten med å se videoene, og som kan gi meg informasjon om hvem som mestrer hva. Nå vet jeg for eksempel at det var «noun» vs. «noun phrase» som skapte mest forvirring.
3. I og med at dette var nytt, lot jeg elevene høre videoen og gjennomføre testen på skolen. Noen fikk litt problemer med å åpne på rett sted, noen gikk litt ut og inn av videoen, mens andre satt målretta og jobba med spørsmåla etterpå. Videoen ble spesielt interessant for enkelte: en elev så god grunn til (med rette, altså) å påpeke hva som burde vært gjort annerledes i videoen. Blant annet pekte han på at videoen var unødvendig komplisert for formålet. Noen elever svarte hver for seg, mens andre endte med å diskutere med hverandre hva som måtte være riktige svar. En elev brukte google for å søke på «subordinating conjuctions», et begrep som dukket opp i videoen.
4. Vi skal bruke det vi lærte i neste time. Da skal elevene blant annet få forklare hverandre om hva de har lært, og rette opp i en tekst der det er brukt setningsfragmenter.
5. Det er utrolig sunt å diskutere arbeidet sitt med andre! I dag var studenten på besøk i klassen for å fortelle litt om hva han skriver masteroppgave om (jeg sier skriver, men vet ikke om han skriver eller skal skrive). Det arbeidet jeg nå gjør, skal noen tenke noen kloke tanker om. Jeg var selvsagt taktisk nok til å si at det selvsagt vil være både begrensninger ved metodikken og mangler ved arbeidet mitt her, kan ikke bli ekspert i omvendt undervisning på en dag. Likevel: skjerp – skjerp!
5. Neste video vil handle om «setting» i litterære tekster. Da skal elevene få jobbe med en video før de skriver om settingen i den romanen de nå har begynt å lese.
6. Jeg forsøkte å finne #flipped classroom (altså som hashtag, ikke aktører eller personer) på Twitter, men fant ingenting. Javel? Studenten min foreslo at vi bare måtte opprette en hashtag.
Lektor Hernesvolds fagblogg 