RSS

Stikkordarkiv: undervisning

Engelsk + naturfag + digitalt

På tampen av året kjører jeg et tverrfaglig prosjekt med engelsk , som er mitt ene fag, og naturfag (vg1). Læreplanen for engelsk vg1 sier også at de skal arbeide med et emne fra eget utdanningsprogram. Jeg synes naturfag er et takknemlig fag å bruke til dette, og spesielt når temaet er miljø og bærekraftig utvikling, som er noenlunde forståelig for meg som ikke-realist, og som dessuten også er et tema i faget Internasjonal engelsk på vg2. Her følger litt om opplegget:

Elevene får tradisjonell tavleundervisning i naturfag om emnet. I tillegg bruker vi en del engelsktimer til å arbeide med vokabular på engelsk. Blant annet oversetter vi avsnitt fra naturfagboka, lager nye setninger med sentrale ord og bruker ordene i øve-tekster.

Vi ser en TED-talk om temaet av Mary Robinson, tidligere irsk president, som kobler miljøsaken til fattigdomsproblematikk. I den forbindelse innlemmer jeg også noe arbeid med appellformene etos, patos og logos, som jeg vet elevene har lært om i norsk. De får en enkel skriveramme (se nederst) for å øve seg på å sortere fagstoff. Denne øvelsen kunne enkelt vært knytta opp mot bruk av kuratortjenester som Scoop.it, men jeg droppa det denne gangen.

Elevene får etter hvert finne egne kilder og må lage en problemstilling med utgangspunkt i aktuelle kompetansemål i naturfag. Det blir tydelig for meg at koblinga mellom kompetansemål i faget og lærestoffet i boka ikke alltid er opplagt for dem. Mens de arbeidet med dette blir finværet utenfor så påtrengende at jeg blir nødt til å sende dem ut en tur. De får følgende oppdrag:

Lag en video på 90-120 sekund der du (på engelsk, med kamera vendt 
mot eller fra deg selv) reflekterer over det å lære om miljøet.

Videoene blir virkelig interessante. Flere velger å la kameraet fokusere på dem, gjerne med sola bak ryggen. De ser rundt seg og oppdager busser og scootere og grønt gress. De snakker og oppdager ord de trenger og får øvd på å uttale ord før presentasjonen de skal ha foran meg, naturfaglæreren og noen medelever. Jeg ser en ny side av dem fordi de må gjøre denne oppgaven alene, og de slipper det påtrengende lærerblikket akkurat i situasjonen. Er jeg heldig, kan vi også se noen i klassen neste gang. Jeg ser at noen spiller på følelser og prøver å overtale oss om å tenke miljø – uten at jeg har bedt dem spesifikt om dette.

Tanker jeg tar med meg etter dette prosjektet:

  1. Det digitale kan tilføre verdi både i form av konsum og produksjon. Det er imidlertid vanskelig å gjøre produksjon helt autentisk. Elevene kvier seg for å publisere materiale dersom det blir for personlig. I dette prosjektet har kommunikasjonsaspektet falt vekk.
  2. Ikke alt kan planlegges på forhånd. Jeg kjente målet, som var en presentasjon om miljø, men underveis måtte jeg se an elevene og fagstoffet for å finne passende arbeidsformer.
  3. Tverrfaglig arbeid åpner for kritisk blikk på egen og andres praksis.
  4. Tverrfaglig arbeid gir meg økt kunnskap om elevene, og antakelig lærer også elevene mye av denne typen arbeid
  5. Videoene de selv lager maner til ettertanke. Spesielt der de lar videoen ta opp ansiktene deres, gjerne mens de snur seg rundt, veksler mellom seg selv og omgivelsene. Det er et spennende formspråk som jeg ikke kunne instruert, dette er deres hjemmebane.

 


 

 

INTRO, THEME
We are facing the biggest threat of our time, because…
GIVE TITLE 
OF SPEECH

KEEP IN THE 
PRESENT TENSE
Mary Robinson talks about this in her TED talk called ….
ETHOS, PATHOS 
AND LOGOS 
IN SPEECH

When trying to understand how a speaker tries to
convince us, ...
OWN REFLECTIONS 
ABOUT THE TOPIC
CONCLUSION 
 

Stikkord: , , , , ,

Hvis jeg skal velge tre digitale tjenester

Røde penner

Kjøkkenskuffen inneholder fremdeles en ikke ubetydelig mengde røde penner som har feriert der siden juni.

 

Skolestart i august har for meg alltid betydd anskaffelse av nye penner, skilleark, notatblokk og annet kontorstæsj. Jeg har kanskje meldt meg på flere aktiviteter enn jeg kommer til å kunne følge med på, og jeg er full av ambisjoner på egne og kanskje spesielt andres vegne.Her skal det jobbes, samarbeides og deles. Lansere et internasjonalt prosjekt og få nasjonal oppmerksomhet og bli invitert på spennende konferanser for å fortelle om det i ny, fresh lærerlook, kanskje? Hvorfor ikke. Nyttårsforsetter er temmelig bleke mot det jeg drømmer om i august. Nye elever, nye grupper, kanskje et nytt fag – det er jo kjempespennende!

P1040443

Sommerferie. Man kan få overskudd av mindre.

 

Men så har jeg blitt så digital, da. Jeg er fremdeles glad i bøker i papirform, og bruker penner nå og da, men jeg har sett at svært mange oppgaver løses bedre digitalt. I vår måtte elevene mine prøve all verdens digitale tjenester. I år har jeg tenkt å være mer målretta og velge meg ut tre sentrale tjenester som vi heller kan bygge ut etterhvert som vi blir flinkere. Jeg tenker meg noe slikt:

 

FacebFacebook iconookgruppe for intern kommunikasjon. Jeg kan ikke tenke meg en lettere måte å nå elevene mine på. De kan spørre om ting, og jeg kan legge ut små videosnutter før timene eller prøve å få dem til å diskutere aktuelle saker der. Av hensyn til både mitt og elevene mines privatliv, ser jeg ingen grunn til at jeg må være «venn» med elevene av den grunn. Dessuten har jeg erfart at aktiviteten må jobbes med i timene også, ellers kan det bli flaut å være den første som poster noe faglig. I norskklassen blir det nok nynorsk for alle penga.

Google drive icon

Google drive for samskriving. Jeg har prøvd samskriving i flere varianter, og jeg vil påstå at det alltid er noe å hente på å skrive sammen digitalt. Elevene må øve på å samarbeide mye tettere enn når de bare fordeler oppgaver seg i mellom. Til det trenger de kanskje roller, konkrete instrukser og modellering av meg.

 

onenote iconDigitale notater. På min arbeidsplass bruker vi OneNote. Det fungerer veldig greit, elevene skjønner det som regel av seg selv også. Jeg må bare sikre meg at de får synkronisert innholdet opp mot telefonene sine. Jeg har tenkt å lære meg hvordan jeg kan dele innhold ut i hver elevmappe også – det har jeg ennå ikke prøvd.

 

Men hvor ble det av spas und gamen, lektor Hernesvold? Til det har jeg selvsagt noen ting på lur:

kahoot m bratvold

Kahoot. En gang i mellom funker quiz i klasserommet utmerket. Det har jeg blogget om før. Elevene pleier å bli ganske begeistret dersom de føler de har en reell sjanse til å gjøre det bra. Jeg har opplevd hoiing og huiing. Noen elever har også laget quizzer selv på eget initiativ.

 

HashtagEngelskklassen skal få utforme egne prosjekt der de må bruke Twitter for å skaffe seg kontakter som de kan lære av. De skal blant annet lære om regionale varianter av engelsk, om nyheter i engelskspråklige land, og om utdanningsmuligheter. Her må de koble seg på verden utafor klasserommet, rett og slett, og mye vil nok handle om å lage seg et personlig læringsnettverk (PLN) og generelt hvordan de fremstår på nett.

 

Drømmen: få med engelskgruppa på å ta en MOOC. I første omgang har jeg notert meg et Courserakurs i Human Trafficking. I og med at dette er et mål i læreplanen (dvs under global challenges), må det jo være perfekt. Kanskje skal klassen selv få være med og bestemme hvilken MOOC vi kan ta? Og så alt det andre. Videosnutter, lydfiler, digitale fortellinger, kuratortjenester (Scoop.it, helst med engelskklassen), instagramprosjekt i norsk.

Jeg gleder meg! Hvis du skal gi ett digitalt tips, hva sier du da?

smartlæring_edx_profil

Bli med på kurs, da vel. MOOC i Smart læring: http://www.mooc.no/course/smart-laering-2/

 

Stikkord: , , , , ,

Min eksamensbesvarelse, del 1: Om kuratortjenester

Bilde

I god dele-ånd legger jeg ut eksamensbesvarelsen min, del 1, i kurset Smart læring. Jeg skal levere på fredag og tar gjerne imot innspill. Er noe uklart? Hva skulle du ønske du fikk vite? Jeg lager en litt åpnere variant på bloggen der jeg også lenker opp til det jeg har gjort fram mot dette (gamle innlegg, youtubefilmen min) og andre ting. Jeg gjør noen endringer underveis, litt i strid med annen bloggepraksis som er mer rett fram og rett ut.

«To share articles and opinions with other people»

Eleven i videregående skole – en kritisk leser og aktør i faglige nettverk?

Skal ungdommer lese og utforske det som skjer i verden, må de begynne å jakte etter kunnskap ut over det tekstene i læreboka og lærerens doseringer kan gi dem. Det kan være vanskelig å orientere seg; begrepet kurator brukes om en som samler ressurser og hjelper andre til å forstå dem gjennom å sette dem inn i en sammenheng, oppsummere dem eller stille kritiske spørsmål ved dem. Vi snakker her om såkalte kuratortjenester på nett som lar oss være redaktører og aktører i samspill med tekster, videoer og andre nettfunn.

Vi kan ikke ta for gitt at elevenes sosiale liv på nett automatisk fører til at de tar i bruk private nettverk til læring. Faktisk ville det gå imot det vi vet om nettverk: tette bånd, som familie og venner, fungerer på helt andre måter enn løse, perifere bånd. De perifere båndene er gjerne strukturert slik at hvem som helst kan gå inn i forbindelsene, men basert på for eksempel felles interesser, kunnskap og mål. Kan vi tenke oss at elevene også vil oppleve læringsprosessene som mindre styrt av skole, tidspunkt og læreplanmål, og heller bestemt av interesser og behov for læring, dersom de går inn mer åpne nettverk?

I faget Internasjonal engelsk på studieforberende program er det spesielt aktuelt å utvide tekstutvalget fra lærebokteksten og til tekster og andre ressurser på nett. Dette ser vi også uttrykt i kompetansemål for faget, og spesielt “bruke digitale hjelpemidler på en selvstendig, kritisk og kreativ måte til innhenting av informasjon, kommunikasjon og presentasjon av eget stoff” (Udir). Mange av temaene i faget berører utfordringer og muligheter knyttet til økt globalisering og samhandling. Dette er temaer der man i liten grad kan basere seg på lærebøkenes raskt utdaterte faktatekster.

Jeg stilte meg følgende spørsmål:

– hvordan kan elevene begynne å forme faglige nettverk, såkalte personlige læringsnettverk, som de også kan benytte når de søker informasjon og gode kilder til kunnskap?

– hvordan kan elevene øve på å lese og formulere hovedinnhold i tekster, og samtidig trene seg opp i å bli kritiske lesere?

– hvordan kan elevene bli aktører eller produsenter ut over å skrive lukkede skoletekster som bare læreren leser?

For å jobbe mot disse målene introduserte jeg kuratortjenesten Scoop.it i klassen. Basert på egne erfaringer etter dette vil jeg foreslå følgende:

1. Forarbeid

Lag en bruker selv. Begynn med å samle og utvide ditt eget nettverk! Du kan lage to lister i gratisversjonen på Scoop, dersom du velger akkurat denne tjenesten. Velg deg hvilke tema du vil følge, da får du opp forslag til saker som kan være interessant for deg. Begynn å scoope egne artikler og videoer, eller se på hva andre har scoopet, og rescoop det du vil ha på listene dine. Du har personer i ditt “community”, men følger lister (ikke personer). Skriv “innsiktskommentarer” (“insights”) til det du scooper/rescooper, slik som på bildet øverst i dette innlegget. Du kan lenke scoopene dine til Twitter, Facebook, WordPress eller andre sosiale medier for å utnytte faglige nettverk maksimalt. Det kan imidlertid være lurt å ikke la denne lenkinga skje automatisk dersom du scooper for mange ulike formål. Her er min bruker, forresten.

2. Med elevene

Modeller: vis din egen bruker, og da spesielt “innsiktskommentarene”, la elevene opprette egne brukere og la elevene rescoope fra lista di. Diskuter det dere gjør, og jobb med avgrensa tema. Jeg har tenkt litt på om du bør ha definerte mål, som fungerer best for noen, eller om en bør invitere til at elevene selv finner ut av hva de vil lære. Elevene kan utvikle sine egne lister og bygge opp nettverkene sine – gjerne utenfor klasserommet! Som lærer bør du også  rescoope det elevene har funnet, om det er spesielt relevant for faget. Da blir elevens funn løftet fram og elevene kan begynne å se seg selv som aktører i samhandling med lærere og andre. Vi vet alle hvor godt det er når noen andre trekker fram noe vi har gjort, funnet eller sett.

Slike arbeidsmetoder kan også brukes til å undersøke og evaluere hvorvidt tekster er partiske, unyanserte eller tildekkende; innsiktstekstene kan løftes opp til kritisk lesning. Elevene må vite hvem som har skrevet og publisert tekstene, de må kunne vurdere om de er troverdige kilder og se tekstene i en større sammenheng. Alt for ofte leser elevene en enkelt tekst om et emne, men jeg mener de må lese flere og lete etter nyanser og ulike perspektiv. Å være kritisk er ikke det samme som å være konstant i mot, men man må kunne drøfte dem. Åpne nettverk har en annen viktig funksjon også: i stedet for å bare få servert tekster og innhold fra folk du normalt er enig med, vil du lettere kunne komme over ideer fra folk med helt andre perspektiver og utgangspunkt. Min erfaring er at det også er mer givende å ha et annet mål med lesinga enn å svare på spørsmål etterpå, nettopp fordi de heller må posisjonere seg selv i forhold til tekstene de leser. Sagt med Maureen McLaughlin så handler dette først og fremst om å avdekke maktforhold.

Hva erfarte vi?

Elevene er mer motivert til å lese tekster dersom de har funnet dem selv, og de velger blant et større spenn av tekster. Innsiktskommentarene er av ulik kvalitet: noen forstår tekstene godt, og kan ha innvendinger til det som er framstilt, mens andre har nok med å parafrasere deler av innholdet. Metoden med innsiktstekster oppfordrer også til en type modellering; når man velger “scoop”, ser man ikke selve teksten, og blir dermed oppfordret til å skrive om teksten med egne ord og tenke bevisst på hvordan de vil vise fram teksten til andre. Elevene har såvidt begynt å produsere noe, og det de gjør, kan ses av andre. Det har likevel en ufarlig, ikke-utleverende form, og den krever mindre sammenhengende arbeid enn for eksempel blogg.

Jen Ross ved Universitetet i Edinburgh skriver om «Engaging with webness in online reflective writing practises».  Hun hevder at den litt fragmentariske arbeidsformen og kuratering av innhold (såkalt produsage) en mer hensiktsmessig arbeidsform enn lineær, monologisk blogging. Hun undersøkte studenter og lærere som brukte blogg til refleksjonstekster, som ofte vil ligne arbeidsprosseser også elever gjør i skolen. Der bloggen skaper en illusjon om helhet (som kanskje, og kanskje ikke, finnes) og stiller krav til hvordan man presenterer seg selv, vil kuratering ved hjelp av tjenester som Scoop.it gi et mer realistisk bilde av hvordan vi opptrer på nett. Vi samler, tagger, grupperer, organiserer og deler. Formen er kanskje mer flyktig, men den oppfordrer også til mer faktisk samarbeid og samhandling gjennom nettverk, både de man skaper aktivt selv, og de som foreslås av den digitale tjenesten. Læreren kan vise hvordan elevene blir aktører i så måte.

Howard Rheingold råder kuratorer til å finne seg en nisje, og bruke slike tjenester til å filtrere innhold. Det blir mer og mer aktuelt – her er et hav å ta av når man har verden i lomma. Elevene må også lære seg å sortere viktig fra uviktig, finne arbeidsmåter der de vet hva de skal lete etter og sortere informasjonen. Ikke minst må elevene lære seg hvem det er verdt å følge: hvilke noder ønsker de å knytte seg opp mot? Kan de selv være en node i andres personlige læringsnettverk? Jeg skulle ønske at elever i langt større grad enn i dag leste hverandres tekster uten at det var så «farlig» (elever tror av og til at skolen er en konkurranse dem i mellom). Rheingold ser slike aktiviteter som helt sentrale i kollektive læringsprosesser: «The participatory skill of curation and some of the collaborative skills of virtual community are fundamental to collective intelligence», sier han (Net Smart: 161).

I vår del 2 av eksamensoppgaven skriver vi om konnektivismen: læring skjer i nettverk mellom mennesker, ideer og tekster. Vil du bli en virkelig Net Smart, leser du også boka til Rheingold – og finner ham på Scoop! Til en viss grad kan vi si at denne digitale tjenesten er en form for sosial bokmerking. Andre steder er for eksempel bit.ly. Her kan du også beskrive tekster, og du kan lage flere samlinger og også samarbeide med andre for å opprette samlingene. Diigo.com har også delefunksjon, men egner seg kanskje spesielt godt til individuell samling av tekster og digital studieteknikk.

Forslag til videre lesning om kuratering på nett:  “Exploring Curation as a Core Competency in Digital and Media Literacy Education”.

 

 

Stikkord: , , , , ,

Ny praksis – første arbeidsdag, og badende oldefar fra 1897 på internettet

Målet med etterutdanningskurset mitt er at jeg skal endre praksis. Jeg vet ikke om første time ble noen revolusjon, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan jeg kan integrere enkelte nettressurser og arbeidsformer i det som allerede står på planen. Første undervisningsøkt med norskklassen på vg3 etter kursdagene på Smart læring fikk følgende arbeidsskisse:

Mål: øve på nye arbeidsformer og spesielt på samskriving, som de også skal gjøre i de neste norsktimene. Stikkord: norsk litteratur og samfunn rundt 1900. Bilder før og nå.

Intro: Kahoot.it, quiz om norske forfattere.

Elevene er delt i arbeidsgrupper på 4 elever. De lager et google-dokument per gruppe. Notatene kan deles på Todaysmeet , som jeg viser dem først, etter endt arbeidsøkt.
Oppgave 1: Elevene har sett filmen Telegrafisten, basert på Hamsuns Sværmere. Nå skal de få lese en avansert litterær analyse fra en blogg, og se om de greier å trekke ut informasjon fra denne. Målet er ikke å skape en lang tekst, men å øve på samskriving og skumlesing. De får noen stikkord som de kan lete etter (eventyr, karnevalistisk, marxistisk, prostitusjon, erotisk, narrekonge, manndom, begjær, produksjonsmåte). Dessuten:
Hva kan vi lære av denne typen tekst? Hvordan er den bygd opp? Hva kreves av leserens forkunnskaper?
Oppgave 2: Elevene blar i min oldefars album fra om lag 1900, det vil si samme tid som Sværmere beskriver.
De blir bedt om å reflektere over følgende spørsmål: Hvilke motiv går igjen? Hva forteller motivene om sin egen tid? Hva var viktig i samfunnet på denne tiden? Har dette noe til felles med bilder vi tar i dag (kunne disse vært posta på Instagram)? Sier albumet oss noe om klasse? Industrisamfunn?

Ikke uventet var konkurransen på Kahoot.it timens høydepunkt, til tross for at spørsmålene var vanskelige for enkelte. Elevene likte formatet, og jeg tenker at de må få lage sine egne quizer også. Todaysmeet var heller ikke vanskelig å få dem inn på – de er tross alt erfarne chattere. Klassen min har allerede brukt google-dokumenter på andre prosjekter, og dermed tok det ikke lang tid å opprette nye dokument. Noen grupper så ut til å begynne skrivinga ganske raskt, og jeg observerte at enkelte også flytta litt på det andre skrev. For andre kan det se ut som at skrivinga nesten ble enda vanskeligere. Oppgave 1 hadde for høy vanskegrad for de fleste, mens oppgave 2 var mer vellykket. Jeg måtte tipse elevene om at de enten kunne scrolle nedover bloggen (i oppgave 1) eller bruke søkeverktøyet for å finne de aktuelle ordene.

Flere elever pekte på at bildene fra 1900 var oppstilte og stive, men likevel litt like dagens Instagrambilder – de viste for eksempel badende studiekamerater (min oldefar er han kisen i liten badebukse helt til høyre), kaffeslaberas, kabelnedlegging, automobiler i Tyskland, hund i båt og «kolonist i Kongo» (min beskrivelse).  Oldefar bader
 
1 kommentar

Skrevet av den 2. desember 2013 i norsk, samskriving, smart læring

 

Stikkord: , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

jutedal

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!