RSS

Kategoriarkiv: skriveopplæring

Naturfagprosjektet vokser

Naturfagprosjektet vokser

Jeg har tidligere fortalt om et samarbeid mellom norsk og naturfag på vg1. Nå vokser prosjektet, og jeg tenker at jeg kanskje må prøve å skrive noe ordentlig om dette. Noe som kan publiseres et sted? Det har nemlig skjedd nokså mye, for eksempel:

  1. Plantene vokser. Det kan se ut som at plantene vokser bedre i vann med plantenæring enn i kokosjord. Her foregår en del målinger.
  2. Bloggen vokser også. Her har kommet to lengre intervju, spørsmål fra spørreundersøkelse, beskrivelse av prosjektet, og en del mer. Dessuten har aktiviteten på Snapchat vært nokså høy. Det som begynte med en kuratorkonto på Scoop.it, måtte imidlertid flytte over til Facebook pga betalingsmur. Vi har også aktivitet på Instagram og en video på Youtube.
  3. Fra å være et relativt lærerstyrt prosjekt, begynner flere og flere å forstå hvordan de kan gi seg selv oppdrag. Nå kan jeg lage en tabell i et google-dokument, skrive inn noen aktiviteter, og elevene fyller ut med egne forslag.
  4. Jeg har introdusert «Skrivehjulet» for elevene. Vi har prøvd å plassere noen egne tekster i dette hjulet. Elevene må spørre seg selv om de skriver for å organisere kunnskap, for å lære, eller også for å formidle. Et nytt begrep for elevene er dermed «skrivehandlinger». Dette er veldig sentralt i skriveopplæringa! Jeg har dessuten fått en anledning til å diskutere skriving med en av naturfaglærerne som er veldig opptatt av formidling i realfag.

Her er lista over oppgaver vi har til neste time. De med stjerne har elevene funnet på selv. I dokumentet vårt har vi en kolonne for «hvordan» og en for «hvem».

Hva:
Lage postere på skolen for å få flere følgere på sosiale medier*
Finne materiale på nett som kan legges på Facebook, med kommentar
Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr*
Skrive en tekst om hvordan man kan gjennomføre urban dyrking i hjemmet, uten mye utstyr _ TIL ENGELSK
Følge andre instagramkontoer og kommentere på bildene
Kommentere andre blogginnlegg*
Snakke med IKT for mer publisering (TV-skjermer) *
sette sammen alle snappene til en video som kan legges på bloggen
Hjelpe Bodil med fagteksten som heter “Å dyrke fram skribenter”

Følg gjerne med på bloggen deres

 

 

 

 

  • PlanPl
 

Stikkord:

Samskriving som tavleredskap

Samskriving som tavleredskap

Denne uka har jeg brukt samskriving på tavla i to ulike klasser. Eller, studenten min sto for den ene seansen, men det går vel for det samme. Jeg skisserer de to måtene vi jobbet på:

Versjon 1: felles analyse med lydbok.

  • Vi hørte Hedda Gabler på lydbok.
  • Jeg oppretta ei notatblokk i Onenote som jeg delte med alle. Det betyr at når elevene skriver, kommer det opp samtidig hos alle.
  • Jeg lot også dokumentet stå på Smartboarden
  • I notatblokka hadde jeg på forhånd laget rubrikker, for eksempel «ytre beskrivelser av Hedda Gabler», eller «sagt om Hedda Gabler av andre», eller «symboler».
  • Rubrikken sto på ei side, men vi hadde også et par sider med fagstoff som noen fikk i oppdrag å finne (f. eks «kjennetegn på realistisk drama»).
  • Elevene brukte dette dokumentet når de senere skrev en kort analyse av stykket. Da hadde flere samlet brukbare sitater, og ingen funn var private eller utilgjengelige for andre.

Versjon 2: felles jakt etter virkemidler i tekst

  • Elevene skulle lære om plussord og minusord i argumenterende tekster
  • Et leserinnlegg ble delt med alle på Google disk, og sto også på Smartboarden
  • Elevene fikk i oppdrag å markere ord og kommentere om disse var plussord eller minusord.
  • Studenten kommenterte funn – og silte vekk en del usaklige kommentarer.
 

Kildekritikk i praksis

Min gode kollega Ida Hassel fortalte meg om et opplegg hun har kjørt i Scoop.it som jeg må fortelle om.

Elevene skulle lære om genteknologi, blant annet. De ble satt i grupper, og lagde seg brukere på Scoop.it, som jeg har brukt en del selv. Ida lagde seg selv en liste og skrev noen kommentarer til kildene hun valgte. Deretter gjorde elevene det samme.

Det Ida gjorde, var at hun:

  • modellerte tekst: innsiktskommentarene var mønster for elevenes tekster
  • modellerte nettbruk ved å vise hvordan dette kunne gjøres faglig
  • inviterte til autentiske skrivesituasjoner
  • lot elevene selv bli aktive i læringssituasjonen
  • oppmuntret til kildekritikk

Det Ida fant, var at flere elever kommenterte kildene de hadde brukt da de holdt presentasjon om temaet etter scoop-arbeidet. De vurderte for eksempel Illustrert vitenskap (journalister, og ikke forskere!) opp mot ndla.no, elevblogger og bioteknologinemndas sider. Det de scoopet, kunne dessuten medelevene se og låne.

I Ludvigsenutvalgets rapport (NOU2015:8) slås det fast at kritisk bruk av kilder blir stadig viktigere for både skole og arbeidsliv:  «Digitalisering og tilgang på informasjon gjør at kritisk tenkning og kildekritikk får et endret innhold og kan ses som enda viktigere enn tidligere” (33). Dette er på mange måter innlysende: vi har tilgang på et hav, men vet ikke alltid hvilke dråper som er verdt å sile ut.

Dessuten:

Gjennom lesing digitalt forholder elevene seg til mer sammensatte uttrykk enn tidligere. Å finne informasjon, tolke, sammenholde informasjon fra ulike kilder, og reflektere og vurdere informasjon kritisk, vil være en viktig lesekompetanse i fremtidens skole (ibid: 28).

Det er mulig jeg er litt nerdete, altså, men jeg tillot meg å bli bittelitt rørt av det Ida fortalte.

 

Nye erfaringer med samskriving i klasserommet: fra kaos til progresjon.

Elever som diskuterer, forhandler og prøver ut tekst, kan lære mye av hverandre. Det gjelder både skrivesterke og mindre skriveføre elever, er min oppfatning, men selvsagt er det en fordel om hver gruppe har noen litt aktive skrivere som sikrer framdrift. Et godt klassemiljø er også viktig; det må være lov å gjøre feil, og klassen må oppleve at de jobber mot noen felles mål. I klassen min er det sikkert ikke alle som liker samskrivinga like godt, og noen føler på at de drar vel mye av lasset, men i sum er jeg sikker på at det har flere fordeler enn ulemper, dersom vi bruker det klokt og i passe mengder.

Elevene mine på vg1 har allerede samskrevet i Google Drive ved et par anledninger. I dag delte vi klassen i tre like store grupper, og de hadde allerede individuelle notater som de kunne ta med seg inn i samskrivinga. Vi har sett dokumentaren om Malala fra BBC, fordi jeg synes den kan gi oss nye perspektiver på en rekke ting: utdanning, det å være ung, øst og vest, grupperinger av muslimer og så videre. Dernest hadde vi sett på appellformene etos, patos og logos. Dette er populært eksamensstoff på vg3, så hvorfor ikke starte med en gang. Målet for perioden som helhet er at de skal kunne benytte seg av, og oppdage, argumentasjonsteknikker.

Hver gruppe hadde sett etter en av disse appellformene i dokumentaren, og ble bedt om å skrive en tekst om det sammen. En av elevene var borte da vi så dette, og hun fikk i oppdrag å være konsulent i dokumentene; elevene måtte forklare tilstrekkelig nok til at hun skjønte hva de mente.

Først kaos. Noen husket ikke gmailen sin, andre begynte med OneNote, som vi også har brukt, noen brukte hotmail (jo, det gikk faktisk). Etterhvert roet det seg, men noen elever glemte at de kan diskutere framdrifta ved hjelp av chattefunksjonen, og valgte gamlemetoden med høylydte spørsmål på tvers av klasserommet. Jeg hadde gjort et poeng ut av at elevene ikke flyttet seg fra der de satt – altså var hver gruppe spredt.

Men chattefunksjonen har jo sine sider. For enkelte er det vanskelig å legge vekk sjargongen fra garderobene etter gymmen, ser det ut til. Dette til tross for at de er med i dokumentene med eget navn, og jeg har også tilgang. Heldigvis ble chatten også brukt til å diskutere hvordan de skulle arbeide, og jeg velger her å fokusere på det positive, for eksempel dette:

– ska d her vær ferdi t i dag?

– ja

– so we betta hurrey

– syns avsnitt 2 kan jobbes mer med

– ok, eg vil arbeide mer med avsnitt 2.

– den starten e litt rar

– æ kan fiks æ

– står avsnittan i riktig rekkefølge no?

Fra et norsklærerperspektiv er det interessant å se hvor raskt de kodeveksler. Her var også tilløp til tysk (!) undeveis. Noen grupper hadde strengt adskilte avsnitt, andre hadde laget en disposisjon i begynnelsen av dokumentet som guidet dem gjennom skriveprosessen. Den gruppa som kanskje ikke hadde noen plan, brukte også lengst tid på å få dokumentet noenlunde sammenhengende. Denne gangen hadde jeg heller ikke utdelt roller.

Dagens lærdom:

  • Det blir mindre tøys dersom elevene inviterer hverandre inn med gmail-adresse, og ikke via lenke, for da ser vi hvem som er hvem.
  • Læreren bør også være med, men ikke blande seg alt for mye.
  • Tidspress er bra. Et konkret mål, for eksempel øving til fastsatt prøve, er sikkert enda bedre.
  • Det kan gå greit uten roller, spesielt dersom alle har forberedt noe og ikke starter skrivinga på null.

Jeg har fått tillatelse til å sakse ut noen eksempler fra det som ble skrevet i dag, og jeg er ganske fornøyd med hva de har fått til i løpet av ca 50 min:

BBC dokumentaren om Malala er ein rystande historie. Den handlar om den pakistanske jenta som ble skutt av Taliban for å gå på skole. Ho har holdt tale i FN, mottatt Nobels fredspris og flyttet til Birmingham for og på grunn av sine handlingar. Å få ein utdanning er både ein menneskerettighet og et av FNs mange tusenårsmål. Malala har blitt kjent for sin motvilje i kampen for jenters utdanning og kampen mot ekstreme grupper som feks Taliban, som hindrar FN og resten av verden i kampen for at alle skal leve fritt i lag med menneskerettigheter. I denne teksten skal vi sjå på kvifor Malala får den tilliten hun får og hva som får ho til å virke så truverdig.

Malala er ein truverdig kilde fordi: Ho er ei jente i eit kvinneundertrykt land. Ho veit korleis det kjennast, Malala jobbar hardt slik at vi  kan stole på ho.  Malala framstår som eit menneske med gode verdier og høy moral. Særlig i etiske og moralske spørmål er det viktig at Malala framstår som et godt menneske. Ho forteller sine eiga historie. For at ho skal ha ein sjans til å klare å formiddle hennes syn på denne saken er det jo viktig at ho skape tillit.

Eit klart døme på at Malala involverer bruken av patos i dokumentaren er at ho sjølv forklarar korleis det kjennast å ikkje få gå på skule, grunna diskriminering av kvinnar. Dette vekker kjensler i både ho og seerane. Ho refererer sin problematiske kvardag til dei andre som også må oppleve det same. Derfor vil folk kanskje få sympati med eit samfunn seerane forsøker å forstå seg på. Også i dokumentaren verkar ho trist når ho pratar om den tøffe kvardagen i heimlandet. Ho nemnar også veninnene og kor vondt det var å sjå folk ho er så glad i oppleve det same som ho. Dette bidrar til å vekke kjensler, altså patos i dokumentaren, noko som er med på å overtyde oss.

Logos blir brukt i dokumentaren til dømes dette med at Taliban ikkje ønskjer at jenter skal gå på skule, og dei brukar alle midlar for å unngå dette. Dette snakkar Malala om gjennom heile dokumentaren, sidan det er utgangspunktet for hendingane. Ein annan hending er til dømes at ho blei skutt i hovudet, av Taliban og at ho no må bu i Birmingham med familien fordi det ikkje er trygt for ho å flytte tilbake til Pakistan.

 
 

Stikkord: ,

Jo mere vi skriver sammen. Om samskriving i klasserommet.

Jeg er opptatt av skriving. Skal man utvikle skrivinga si, må man skrive. Jeg tror også at det å skrive sammen kan være lærerikt. Ikke minst fordi det utfordrer ens egne tanker om både innhold, språk og selve skriveprosessen. Skriving er ensomt, sier forfatterne. Men skriving kan også være sosialt, sier jeg.

25 friske og raske sekstenåringer på ett brett. Lyse hoder, armer, bein, pc-er, smil, spørsmål. Det er jo vidunderlig å få jobbe i møte med unge mennesker, og spesielt gøy når det er unge mennesker som vil noe. Som er oppmerksomme på hverandre, som leter etter sin plass i gruppa og som lar seg diktere litt av læreren selv når hun setter på japansk musikk eller lar dem lese en tekst om bæsj. Nei, det er ikke historien om moldboene som ikke kunne telle og måtte stikke nesene i ei kuruke for å få talt alle, men Knausgårds essay «Den brune halen» fra Sjelens Amerika.

Det var selvsagt umulig å være eneste elev som ikke leste akkurat den teksten. Til det var det for mange gisp og «nei, dette kan jeg virkelig ikke lese». Her er flere detaljerte beskrivelser. Etter hvert dreier teksten mot større spørsmål, og sekstenåringene imponerte meg i sine funderinger. Kan det ha med det å ikke ville vise fram den man egentlig er å gjøre? Knausgård sier noe om at dyrene ikke er redde for det. Noen peker på at Knausgård kanskje er litt misunnelige på løvene. Hvorfor fikk vi ikke vite om han rakk fram til do, forresten? – Jo, teksten handlet egentlig ikke om det. Nemlig.

Så til samskrivinga. Jeg lot elevene gå inn på ulike samskrivingsdokument i Google disk som jeg hadde ordna på forhånd. Der sto noen instrukser om hva som måtte med i teksten om essayet, samt forslag til roller i samskrivingsprosessen. Slike roller kan for eksempel være:

– idemakeren

– den som strukturerer

– sitatmesteren

– retteeksperten (med Nynorsk ordliste denne gang)

– eksempelskriveren

– spørsmålsstilleren

Elevene mine tok ulike posisjoner i arbeidet. Rett nok var det enkelte som fant opp roller som «skravlebøtta» og «distraktøren», men i det store og hele arbeidet gruppene godt sammen og i løpet av en dobbelttime hadde nesten alle gruppene skrevet over en side om denne rare teksten om menneskets trang til å skjule egen avføring. Ikke verst, tenker jeg.

«Det var artig å skrive sammen», uttalte en. Da det oppsto tilløp til sabotasje, var det flere som var enige i at enkelte sabotører ikke måtte få ødelegge det som var en mer spennende måte å jobbe på enn å sitte alene. Aller viktigst: rundt om på gruppene diskuterte de hva de skulle ha med i teksten, hva teksten til Knausgård egentlig sa, og hvordan de kunne skrive det. Jeg kunne observere som femte deltaker på gruppene og gi tips underveis. Når de skal skrive hver for seg senere, vil forhåpentlig vis flere ha en ide om hvordan en tekst kan se ut og hvilke momenter de kan ta med.

 

Stikkord:

Hackpad – en digital tjeneste for samskriving

Jeg har en utrolig simultankapasitet! Det bare strømmer på, lizm. I dag har jeg skrevet på fire gruppedokumenter samtidig ved hjelp av samskrivingstjenesten hackpad.com. Tidligere har jeg brukt google drive og til dels samskrive.ndla.no til samme formål. Foreløpig holder jeg nok en knapp på google sin versjon, men denne var også fin på mange måter – ganske lett å få til, fin når man skal tenkeskrive og dele kjapt. Dette gjorde jeg:

1. Jeg logga inn på hackpad selv og viste det fram til elevene. Man kan logge inn via google-konto, som de fleste ungdommer også har. For meg er det veldig lett å følge med på hvilke elever som er inne i dokumentet, og hvem som skriver hvor.

2. Jeg oppretta et digitalt rom for deling av lenker: todaysmeet.com. Der er det slik at man lager et unikt rom som alle kan gå inn på, som et chatterom. Tredjeklassen min er allerede godt kjent med denne tjenesten og har (nesten) slutta å skrive tullekommentarer.

3. Elevene ble gruppert sammen, ca 4 på hver gruppe. Vi har nettopp sett film, og jeg sa at de skulle skrive en tekst om noen sentrale tema i denne filmen. En på hver gruppe starta opp et dokument og delte lenka på chattekanalen, slik at jeg også fikk tilgang. (Her var det en fordel at jeg har sett filmen et par ganger, og lest boka også: Mannen som elsket Yngve).

4. Mens elevene begynte å skrive, la jeg inn spørsmål eller ord som de kunne fortsette på. Elevene spurte meg litt undeveis, og vi endte opp med fire ulike tekster. Jeg kunne tilpasse spørsmål etter hvor mye gruppa fikk til. Et mål var å prøve å skape en sammenhengende tekst til slutt, inndelt i avsnitt. Det var likevel viktigere at elevene lærte å bygge videre på det noen hadde skrevet, og det gikk ikke an å stikke av med «sin del» av oppgaven. Dersom de kom med en påstand, kunne jeg be dem forklare der og da.

«Det var mye artigere enn å skrive helt alene» var en kommentar jeg fikk. «Det var litt rotete, men det gikk bra!» sa en annen. Midtveis i prosessen måtte de svare på en undersøkelse. Det var fint for å få opp den indre justisen noen hakk:

samskriving hvor bra

 

 

Tankekart til analyse av blogg

Bloggformat tankekart

Sjangertanker om blogg

 

Se på tankekartet. Hvis du skal si noe om den ideelle bloggen, eller din egen blogg, hvor vil du sette kryss langs de ulike aksene? Er det mulig å være «både-og» i noen tilfeller? De tre blå boblene er plassert på utsiden fordi jeg ikke helt får dem integrert i dette systemet. Disse begrepene er nå innført som beskrivelser for norskfaglige tekster, og jeg har allerede diskutert dem med elevene mine. En blogg har sikkert elementer av alle tre, men gjerne overvekt av den ene eller andre .

Jeg ble inspirert av digitalelena og hennes innlegg om vurdering av multimodale tekster. Lurer på hva hun og medstudentene tenker om dette.

 
 

Stikkord:

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!