RSS

Stikkordarkiv: engelsk

Engelsk + naturfag + digitalt

På tampen av året kjører jeg et tverrfaglig prosjekt med engelsk , som er mitt ene fag, og naturfag (vg1). Læreplanen for engelsk vg1 sier også at de skal arbeide med et emne fra eget utdanningsprogram. Jeg synes naturfag er et takknemlig fag å bruke til dette, og spesielt når temaet er miljø og bærekraftig utvikling, som er noenlunde forståelig for meg som ikke-realist, og som dessuten også er et tema i faget Internasjonal engelsk på vg2. Her følger litt om opplegget:

Elevene får tradisjonell tavleundervisning i naturfag om emnet. I tillegg bruker vi en del engelsktimer til å arbeide med vokabular på engelsk. Blant annet oversetter vi avsnitt fra naturfagboka, lager nye setninger med sentrale ord og bruker ordene i øve-tekster.

Vi ser en TED-talk om temaet av Mary Robinson, tidligere irsk president, som kobler miljøsaken til fattigdomsproblematikk. I den forbindelse innlemmer jeg også noe arbeid med appellformene etos, patos og logos, som jeg vet elevene har lært om i norsk. De får en enkel skriveramme (se nederst) for å øve seg på å sortere fagstoff. Denne øvelsen kunne enkelt vært knytta opp mot bruk av kuratortjenester som Scoop.it, men jeg droppa det denne gangen.

Elevene får etter hvert finne egne kilder og må lage en problemstilling med utgangspunkt i aktuelle kompetansemål i naturfag. Det blir tydelig for meg at koblinga mellom kompetansemål i faget og lærestoffet i boka ikke alltid er opplagt for dem. Mens de arbeidet med dette blir finværet utenfor så påtrengende at jeg blir nødt til å sende dem ut en tur. De får følgende oppdrag:

Lag en video på 90-120 sekund der du (på engelsk, med kamera vendt 
mot eller fra deg selv) reflekterer over det å lære om miljøet.

Videoene blir virkelig interessante. Flere velger å la kameraet fokusere på dem, gjerne med sola bak ryggen. De ser rundt seg og oppdager busser og scootere og grønt gress. De snakker og oppdager ord de trenger og får øvd på å uttale ord før presentasjonen de skal ha foran meg, naturfaglæreren og noen medelever. Jeg ser en ny side av dem fordi de må gjøre denne oppgaven alene, og de slipper det påtrengende lærerblikket akkurat i situasjonen. Er jeg heldig, kan vi også se noen i klassen neste gang. Jeg ser at noen spiller på følelser og prøver å overtale oss om å tenke miljø – uten at jeg har bedt dem spesifikt om dette.

Tanker jeg tar med meg etter dette prosjektet:

  1. Det digitale kan tilføre verdi både i form av konsum og produksjon. Det er imidlertid vanskelig å gjøre produksjon helt autentisk. Elevene kvier seg for å publisere materiale dersom det blir for personlig. I dette prosjektet har kommunikasjonsaspektet falt vekk.
  2. Ikke alt kan planlegges på forhånd. Jeg kjente målet, som var en presentasjon om miljø, men underveis måtte jeg se an elevene og fagstoffet for å finne passende arbeidsformer.
  3. Tverrfaglig arbeid åpner for kritisk blikk på egen og andres praksis.
  4. Tverrfaglig arbeid gir meg økt kunnskap om elevene, og antakelig lærer også elevene mye av denne typen arbeid
  5. Videoene de selv lager maner til ettertanke. Spesielt der de lar videoen ta opp ansiktene deres, gjerne mens de snur seg rundt, veksler mellom seg selv og omgivelsene. Det er et spennende formspråk som jeg ikke kunne instruert, dette er deres hjemmebane.

 


 

 

INTRO, THEME
We are facing the biggest threat of our time, because…
GIVE TITLE 
OF SPEECH

KEEP IN THE 
PRESENT TENSE
Mary Robinson talks about this in her TED talk called ….
ETHOS, PATHOS 
AND LOGOS 
IN SPEECH

When trying to understand how a speaker tries to
convince us, ...
OWN REFLECTIONS 
ABOUT THE TOPIC
CONCLUSION 
 

Stikkord: , , , , ,

«Det var omvendt undervisning etter boka!»

Så langt har engelskklassen min hatt 5 videolekser etter jul, alle med en varighet på 5-10 min og med tema direkte knyttet til det vi driver med i faget. 3 har omhandlet grammatikk/språk, og 2 har handlet om litteraturanalyse. Den siste i rekka skal også handle om litteratur/modellelering av analysetekst. I og med at jeg har en student med meg som skal skrive om omvendt undervisning i fremmedspråk/engelsk, får jeg flere innspill enn vanlig og føler også et visst press (jamfør overskrifta på dette innlegget).

For jeg har strevd og styrt. Trykket på knapper, vurdert fram og tilbake, organisert, instruert. Slett ikke alle elevene gjør leksene likevel, selv om de etter min mening er betydelig enklere å gjennomføre enn de tradisjonelle leksene (som mange heller ikke gjør). I går fikk jeg likevel erfare at noe fungerte etter intensjonene:

Elevene så en film jeg hadde funnet på Youtube som forklarer «Parallelisms» på engelsk, og de svarte deretter på 3 korte spørsmål. Disse så jeg over før timen begynte (hei KS! Det var kvelden før, ja!). Ett av spørsmåla handlet om hvilke feil de tror de gjør selv, og om de tror dette med parallelisms er noe de gjør riktig eller ei. Jeg merket meg et par elever som pekte på helt konkrete ting de vet de ikke har forstått, slik at jeg kunne snakke med dem i timen etterpå.

Og så det beste: elevene fikk utdelt oppgaver som handlet om det de hadde hatt i lekse, og måtte forsøke å løse dem sammen i grupper. Da foregikk mye diskusjon! Noen hadde sett og forstått, andre sett og ikke forstått, atter andre ikke sett. Jeg kunne bruke tida på å forklare til de som trengte det. Noen kunne gå raskt videre. Den tida jeg brukte ved tavla, ble brukt til å gå gjennom oppgavene etter at elevene både hadde sett instruksene og prøvd det praktiske selv.

Lærdom av dette?
1. Korte videoer med et klart formål – ja
2. Instrukser – både før og etter
3. Bruk innholdet aktivt i timene
4. Ikke vær redd. Prøv, øv, evaluer, prøv på nytt.

parallelisms

Lektorlykken er å få skrive med rød penn på tavla også

 

Stikkord: , , ,

Video

Om å modellere analysetekst

Prosjektet «Omvendt undervisning» er nå så godt i gang at vi har begynt å høste noen små erfaringer. Elevene mine har ikke vært spesielt gode til å gjøre lekser, enten det er leselekse, video med oppgaver eller noe annet. Forrige time måtte jeg la dem se videoen etter ei stund slik at de kunne få med seg det jeg hadde forklart der. Da var det veldig fint å merke seg at noen faktisk brukte innholdet i videoen aktivt like etterpå – og noen av disse har også gjort neste lekse. Jeg håper likevel på langt høyere gjennomføring. Jeg tror også at jeg selv blir flinkere til å lage korte og informative videoer etterhvert, og til å bruke dem veldig konkret i den påfølgende timen. Når denne perioden er over, vil vi uansett ha en mappe med videoer i tillegg til andre ressurser. Dagens eksempel er en fortsettelse av forrige litteratur-video, som handlet om setting. Denne forklarer «characters» og «characterization», med et eksempel på litterær analyse til slutt. Lyden er litt lav dersom man ikke bruker headset (noe både jeg og elevene gjør, forsåvidt).

 

Stikkord: ,

Oppstart: #flipping your classroom

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om at jeg skal forsøke meg på omvendt undervisning i engelskklassen min, sammen med en masterstudent. Nå begynner oppstarten å ta form. Min gode lektorektemann har laget og spilt inn en video på 10 minutter der han forklarer hva som menes med «complete sentences» og «sentence fragments». Det finnes jo haugevis av videoer om akkurat dette allerede, men jeg synes det er et poeng at man prøver å lage noen selv også, for ens egen lærings del. Vi brukte Camtasia for å ta opp videoen, som rett og slett går ut på at vi har opp et dokument på skjermen, og snakker oss gjennom dokumentet. Filmen blir altså bildet på skjermen og lyden oppå.  Da det ikke var et poeng at noen skulle se ansiktet til min kjære mann, valgte vi å ikke ha med boksen med innleseren i opptaket.

Arbeidet og erfaringene så langt oppsummert:

1. Programmet Camtasia er sikkert unødvendig dyrt og komplisert, men kan også anvendes til enkle formål. Da jeg sto litt fast og ikke fikk lasta opp videoen min på Youtube, gikk jeg inn på – nettopp – Youtube, og fant en instruksjonsvideo om hvordan man laster opp fra Camtasia og til Youtube (søk «how to upload a Camtasia video to Youtube» og du vil finne!). Enklere kan det ikke bli. Jeg brukte min allerede eksisterende Google-konto og trykket meg fram slik at jeg «lagde en kanal». Forstå det den som vil. Jeg fikk i alle tilfelle gjort noen gode rykk i teknologiangsten min.

2. Jeg lasta opp filmen til en test på It’slearning, med ti multiple choice-spørsmål for å sjekke om elevene nå kunne gjenkjenne nettopp «complete sentences» og «sentence fragments». Jeg tror at hvis videoene skal ha noen mening, må de etterfølges av noe som både gjør at elevene ser hensikten med å se videoene, og som kan gi meg informasjon om hvem som mestrer hva. Nå vet jeg for eksempel at det var «noun» vs. «noun phrase» som skapte mest forvirring.

3. I og med at dette var nytt, lot jeg elevene høre videoen og gjennomføre testen på skolen. Noen fikk litt problemer med å åpne på rett sted, noen gikk litt ut og inn av videoen, mens andre satt målretta og jobba med spørsmåla etterpå. Videoen ble spesielt interessant for enkelte: en elev så god grunn til (med rette, altså) å påpeke hva som burde vært gjort annerledes i videoen. Blant annet pekte han på at videoen var unødvendig komplisert for formålet. Noen elever svarte hver for seg, mens andre endte med å diskutere med hverandre hva som måtte være riktige svar. En elev brukte google for å søke på «subordinating conjuctions», et begrep som dukket opp i videoen.

4. Vi skal bruke det vi lærte i neste time. Da skal elevene blant annet få forklare hverandre om hva de har lært, og rette opp i en tekst der det er brukt setningsfragmenter.

5. Det er utrolig sunt å diskutere arbeidet sitt med andre! I dag var studenten på besøk i klassen for å fortelle litt om hva han skriver masteroppgave om (jeg sier skriver, men vet ikke om han skriver eller skal skrive). Det arbeidet jeg nå gjør, skal noen tenke noen kloke tanker om. Jeg var selvsagt taktisk nok til å si at det selvsagt vil være både begrensninger ved metodikken og mangler ved arbeidet mitt her, kan ikke bli ekspert i omvendt undervisning på en dag. Likevel:  skjerp – skjerp!

5. Neste video vil handle om «setting» i litterære tekster. Da skal elevene få jobbe med en video før de skriver om settingen i den romanen de nå har begynt å lese.

6. Jeg forsøkte å finne #flipped classroom (altså som hashtag, ikke aktører eller personer) på Twitter, men fant ingenting. Javel? Studenten min foreslo at vi bare måtte opprette en hashtag.

 

Stikkord: , , , , ,

Bak/fram – opp/ned – om å planlegge omvendt undervisning

Heldige meg som jobber et steinkast fra NTNU (Dragvoll) og som jevnlig får besøk av studenter. I høst hadde jeg to ivrige og dyktige engelskstudenter i praksis, og etter jul kommer en masterstudent for å bruke klassen min og undervisninga mi som grunnlag for en masteroppgave om omvendt undervisning. Jeg prøver å sortere lektorhodet og har så langt følgende tanker:

1. Hurra! Noen skal skrive om meg. Det er ingen hemmelighet at jeg liker oppmerksomhet. Når jeg for eksempel stiller meg kritisk til omfanget av glassvegger på skolen vår, handler det bare om behovet for å beskytte elevene mine og gi dem arbeidsro. Selv er jeg gjerne på utstilling.

2. Oh no! Noen skal skrive om meg. Det er heller ingen hemmelighet at jeg kan ha prestasjonsangst og teknologiangst,  i tillegg til mindre relevante ball- og kuleskrekk.

3. På tide å brette opp armene. Jeg roter i papirene og i de delvis kategoriserte mappene mine på maskina.

4. Må skrive om det på bloggen. Men vent litt, nå foregriper jeg begivenhetenes gang. La oss heller ta et skritt tilbake og se på hvordan jeg kan gripe an «omvendt undervisning» i akkurat min klasse, i mitt fag (her: internasjonal engelsk, vg2 studiespesialiserende):

Utgangspunktet for å prøve ut omvendt undervisning på litt mer systematisk vis enn sporadiske videoer lagt ut på LMS-plattformen, er altså forespørselen fra masterstudenten ved NTNU. Men jeg har også noen prosenter som IKT-pedagog, og min gode kollega Ida Hassel har allerede forsøkt seg på å lage og bruke korte instruksjonsvideoer i sin norskklasse på påbygg. Også andre jeg kjenner driver på litt her og der. Jeg har fått kjøpt inn programmet Camtasia, som gir meg muligheten til å ta opp skjermbilde og lyd, blant annet (du kan også prøve det noe enklere Screencast-O-Matic, som er gratis og nettbasert). Det gjør at jeg kan lage en presentasjon på maskina mi, og deretter bla gjennom denne presentasjonen mens jeg snakker inn det jeg vil på toppen. Til å begynne med syntes jeg Camtasia virket veldig teknisk, men nå har jeg skjønt at videoene kan gjøres veldig enkle, uten bruk av effekter, bakgrunnslyd osv. En ferdig video laster jeg videre opp på Youtube. Noen vil si at de ikke ønsker å publisere noe, men jeg tenker at jeg ikke skal brette ut verken privatliv eller elever på disse videoene, og lar det heller stå til. Hva så om noen andre kan bruke videoene mine til noe? De kommer i første omgang til å handle om å lese romaner.

Det er altså temaet: romanlesing. Elevene holder på å velge seg roman, og noen har begynt å lese. Når vi jobber med skjønnlitteratur, er det en rekke begrep elevene skal lære seg, og de skal øve på å skrive litterære analyser og andre tekster med utgangspunkt i det de har lest. Da blir planen: lage korte instruksjonsvideoer som elevene kan se hjemme før de jobber med tekstanalyse og tekstskriving på skolen. I prosjektet med masterstudenten kan det også hende at vi vil prøve noen videoer med andre tema enn tekstlesing.  For jeg vet ikke – hva slags videoer er det elevene er best tjent med at jeg lager?

Før jeg går i gang for alvor, bruker jeg MentorMob til å lære mer om omvendt undervisning. MentorMob er det nettstedet jeg skrev om i et annet blogginnlegg: Den mislykkede timen. Kanskje er det andre som har brukt omvendt undervisning til nettopp arbeid med skjønnlitteratur?

Her er forresten alternativene elevene mine fikk velge blant:

Tyler, Ann: Digging to America. (USA)
Alexie, Sherman: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian (USA)
Kwok, Jean: Girl in Translation (USA)
Cisneros, Sandra: The House on Mango Street (USA)
Suri, Mail: The Death of Vishnu. (India)
Kelman, Stephen: Pigeon English (UK)
Malkani, Gautam: Londonstani (UK)
Gordimer, Nadine: The Pickup (South Africa)
Kidd, Sue Monk: The Secret life of Bees (USA)
Rai, Bali: (Un)arranged marriage (UK)
Ali, Monica: Brick Lane (UK)
Coetzee, J.M.: Disgrace (South Africa)
Smith, Zadie: White teeth UK)
Smith, Zadie: NW (UK)
 
1 kommentar

Skrevet av den 13. desember 2013 i Engelsk, lesing, skriveopplæring, smart læring

 

Stikkord: , , , , ,

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

jutedal

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!