RSS

#Northugbørpassaseg

#Northugbørpassaseg

I forrige innlegg presenterte jeg et opplegg for norskklassen min på vg3: litteraturkampanje. Nå er hele kampanjen gjennomført, og de ulike gruppene har presentert for vg1-elevene som igjen har stemt fram sin favoritt. De måtte stemme på den morsomste kampanjen, den som sa mest om teksten, og den som hadde beste kampanje totalt sett. Seieren gikk til gruppa som lot tre av karakterene i novella «Faderen» av Bjørnson gjennomføre en modernisert twittersamtale med ymse dagsaktuelle hashtagger. Dere finner for eksempel @Faderen1860 på Twitter.

Men her var mange gode bidrag: den samme faren hadde også fått Facebook-profil der han skrøt uhemmet av sin gode sønn og brukte hashtaggen #northugbørpassaseg – som dessverre går dukken mot slutten av novella. En gruppe lot Christian Krogh fortelle historien til Albertine, hun som på skruppelløst vis skyves ut i prostitusjon og skaper stor debatt i samtida, gjennom en Instagramprofil. Her ble Amnesty-kampanjen «Nei er nei» også dratt inn, ved siden av diverse Skam-referanser som nok var litt vanskelige for læreren å spotte. Peer Gynt fikk nytt skryte-liv som Trump. Bjørnsons fiskerjente fikk vakker blogg. Hedda Gabler og Jørgen Tesman la ut hver sine versjoner av sentrale hendelser på sine respektive Facebook-profiler, mens Kiellands Karen fikk liv – og dramatisk død – gjennom gutt med krøller (18). Hvis jeg skal gjette, kan det hende at Youtubevideoene kan få et viralt etterliv; alt er postet åpent og tilgjengelig.

På forhånd var jeg spent på hvor seriøst elevene ville ta en slik oppgave. Men de gikk til verket med liv og lyst. De visste hvem som var målgruppa, og diskuterte seg i mellom hva som ville fenge de yngre elevene. De er eksperter på sosiale medier og vet hva som må til for å treffe. I etterkant har de også gitt uttrykk for at dette ikke bare var morsomt – de har også fått et annet forhold til tekstene de har jobbet med. Og det er jo lett å glemme: de gamle tekstene handler også om menneskelige erfaringer, tanker og følelser.

litteraturkampanjesvar

Vg1-elevene svarte ulikt på de tre spørsmålene de fikk, men twittersamtalen gikk av med seieren.

Reklamer
 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 8. desember 2016 i smart læring, sosiale medier

 

Stikkord: ,

Litteraturkampanje på sosiale medier

Hvordan få ungdom til å lese og verdsette 1800-tallslitteratur?

Dette spørsmålet skal mine tredjeklassinger på vgs gi et svar på i løpet av de neste ukene. Vi har lest en rekke tekster, deriblant Kiellands «Karen», Bjørnsons «Faderen», Ibsens Hedda Gabler, og for noen enten utdrag av Idioten av Dostojevskij og/eller Albertine av Krohg. Vi har dessuten sett filmatiseringen av Bjørnsons Fiskerjenten, som har fått det noe mer poetiske navnet Det største i verden.

Så langt i høst har det digitale med denne klassen stort sett handlet om samskriving, notatskriving OneNote og videoer med samtaler om tekster. Men nå, altså. Nå er jeg så spent! Her er oppgaven de har fått:

Lag en kampanje for sosiale medier der dere skal overbevise ungdom 
om at de må lese 1800-tallslitteratur. Ta utgangspunkt i en av tekstene 
vi har lest. Dere skal vise:

±Retoriske ferdigheter: etos, patos, logos, men også mottakerbevissthet, ti
lpasning til mediet. 

±Digitale ferdigheter: sosiale medier. Hvor og hvordan nå fram med en kampanje? 
Kampanjen må slippes i sosiale medier, og helst i to ulike kanaler, 
for eksempel både Youtube og Twitter, eller en blogg med snap-videoer. 
Herunder kommer ferdigheter i å skape sammensatte tekster. 

± Kunnskap om tekster og perioden 1850-90

±«Remediering»: gjenbruke både en spesifikk tekst fra perioden og en film, 
reklame el.l. som får nytt innhold

 

Oppgaven er fundert i følgende kompetansemål for vg3:

±bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre 
sammensatte tekster

±analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen 
internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag,
 og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng

Kampanjen skal presenteres muntlig, det vil si at de må kunne forklare hvordan de har arbeidet med dette, og vise frem de ulike elementene i kampanjen. De arbeider i grupper. Til slutt har jeg tenkt å la elevene mine på vg1 kåre en vinner.

Hovedformålet med opplegget er å skape engasjement rundt 1800-tallstekster, og samtidig la elevene bli digitale produsenter. Spenningsfeltet mellom gamle tekster og nye digitale flater er noe som interesserer meg. I den forbindelse har jeg også tipset elevene om fiktive Facebook-profiler (søk opp Nora Helmer!) og diverse Youtube-parodier (en ny klassiker er serien basert på Der Untergang, som blant annet viser Hitlers reaksjon når han kommer opp i «nynorsk muntlig». For plump til å lenkes opp her, men du kan jo søken den opp selv).

Men tillatelse kan det hende det kommer lenker til elevenes arbeid!

 

 

 
 

Stikkord: ,

Quizlet live – eller «alle skal med»

Quizlet live – eller «alle skal med»

I forrige uke introduserte min gode lektorektemann meg for en oppdatering på Quizlet.com, nemlig Quizlet live. Som en litt mindre flashy fetter av Kahoot, lar den deg opprette en konto og lage, finne og/eller justere eksisterende spillsett. Du finner instruksjonsvideo og sånt her https://quizlet.com/livedemo eller ved å søke på Quizlet Live.

Elevene får opp en kode de må skrive inn, helst på telefonene om disse ikke er reist på ferie. Quizleten setter opp grupper med obskure dyrenavn og ber elevene finne hverandre i klasserommet. Merkelig nok var elevene mine pliktskyldige nok til å skrive seg inn med eget navn.

Som med alle slike spill der man legger inn svaralternativ, er man nødt til å gjøre jobben selv for å sikre god nok pedagogisk kvalitet. Altså, jeg ønsker meg oppgaver der elevene virkelig må resonnere seg fram til riktig alternativ.

Hvorfor skal alle med? Jo, her nytter det faktisk ikke å melde seg ut. Elevene får nemlig noen svaralternativer hver. Dette oppdaget jeg i en klasse der noen forsøkte å melde seg ut. De ble behørig pisket tilbake i spillet! Svarer de feil, må de dessuten starte på nytt.

Til slutt får vi opp en oversikt over hvilke begrep som oftest ble forvekslet.

Er det spill? Tja. Det er i alle fall en viss spillmekanisme involvert. Om det er behavioristisk pugg eller ikke, avhenger vel av oppgavene som gis.

Uansett er det morsomt å se elevene bøye seg i intens konsentrasjon for å finne ut av hva ord som «sakprosa», «retrospektiv teknikk» og «sekundærlitteratur» betyr.

quizlet-pa-tavla

 

Her: ikke bare sjøløvene som er kastet tilbake til start.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 31. oktober 2016 i norsk, smart læring

 

Stikkord: ,

Tilpassa digital undervisning

I dette innlegget prøver jeg å notere noen tanker om tilpassa undervisning for å sjekke med meg selv hva jeg gjør! Jeg underviser nemlig av og til elever som har spesielle behov for tilpassa opplæring, men uten at jeg har spesped-utdanning. Da må jeg prøve å støtte meg på det jeg kan selv, og det kollegene mine kan hjelpe meg med. Jeg prøver å koke det hele ned til noen spørsmål:

  • Hvordan lærer disse elevene best?
  • Hvordan kan teknologien støtte opp under deres læring?
  • Hva er målet med undervisninga? – for eksempel kan det være et mål at disse elevene ikke skal falle utenfor livet på sosiale medier, både fordi det handler om deres sosiale utfoldelse, og fordi mye læring foregår akkurat her, for eksempel gjennom youtube-instruksjoner, i samtaler på Facebook, og i forskjellig andre fora. Disse elevene må også kunne orientere seg i det digitale landskapet. Dette blir særlig viktig for elever som kanskje ikke når målet om ståkarakter, og har individuell opplæringsplan (IOP), men som likevel skal delta i samfunnet (det skal vel alle).

Når jeg planlegger et løp for en gruppe elever, kan det sikkert virke kaotisk på utsiden. Men jeg starter alltid med læreplanen og elevforutsetningene. Dernest bruker jeg tid på å bli kjent med elevene. Da må jeg spørre:

  • Hvilke utfordringer har elevene?
  • Hva er de gode på?
  • Hva må vi øve spesielt på?
  • Hvordan sikrer vi framgang – for flest mulig?
  • Hvis jeg skal bruke teknologi – hva passer for dem, hva er hensikten med bruken, og hvordan henger dette sammen med mål på læreplanen? Jo svakere elevene er, jo viktigere er det at jeg velger ut noen arbeidsmetoder som de kan øve på og bli flinke til.

For alle oppgaver tenker jeg slik: JEG VISER – VI PRØVER SAMMEN – ELEVENE PRØVER SELV. Det gir vel mening?

For å skissere videre. Jeg har engelsk for noen elever. Det jeg prøver å gjøre da, er:

  • Å etablere onenote-blokker for hver elev. Dette tar litt tid. Elevene skal invitere meg inn som leser, slik at jeg kan se hva de gjør og samskrive litt med dem underveis. Dette går bare i mindre klasser.
  • Å etablere onenote-blokk som jeg skriver og deler med dem. Altså samme tjeneste som elevene.
  • Når elevene mestrer å skrive alene med meg, kan de skrive i par. Jeg bruker ofte google disk, men dersom elevene har brukt lang tid på å etablere onenote, bruker vi heller det.
  • Vi må finne et forum der elevene kan skrive autentiske tekster, men som er skjermet fra andre elever på skolen. Det kan være: lukket blogg, scoop.it, quora.com eller lukket Facebook-gruppe. Dette må diskuteres med elevene.
  • Vi skal prøve et dataspill!

 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 16. oktober 2016 i Engelsk, smart læring

 

Samskriving som tavleredskap

Samskriving som tavleredskap

Denne uka har jeg brukt samskriving på tavla i to ulike klasser. Eller, studenten min sto for den ene seansen, men det går vel for det samme. Jeg skisserer de to måtene vi jobbet på:

Versjon 1: felles analyse med lydbok.

  • Vi hørte Hedda Gabler på lydbok.
  • Jeg oppretta ei notatblokk i Onenote som jeg delte med alle. Det betyr at når elevene skriver, kommer det opp samtidig hos alle.
  • Jeg lot også dokumentet stå på Smartboarden
  • I notatblokka hadde jeg på forhånd laget rubrikker, for eksempel «ytre beskrivelser av Hedda Gabler», eller «sagt om Hedda Gabler av andre», eller «symboler».
  • Rubrikken sto på ei side, men vi hadde også et par sider med fagstoff som noen fikk i oppdrag å finne (f. eks «kjennetegn på realistisk drama»).
  • Elevene brukte dette dokumentet når de senere skrev en kort analyse av stykket. Da hadde flere samlet brukbare sitater, og ingen funn var private eller utilgjengelige for andre.

Versjon 2: felles jakt etter virkemidler i tekst

  • Elevene skulle lære om plussord og minusord i argumenterende tekster
  • Et leserinnlegg ble delt med alle på Google disk, og sto også på Smartboarden
  • Elevene fikk i oppdrag å markere ord og kommentere om disse var plussord eller minusord.
  • Studenten kommenterte funn – og silte vekk en del usaklige kommentarer.
 

Språkviter på videokonferansebesøk

I dag smeltet mange digitale komponenter sammen på en måte som skjer relativt sjelden.   Jeg skal skissere gangen kort:

  1. Lektoren spør på Facebook om noen bekjente kan stille opp som språkviter til et kort nettmøte med elevene.
  2. Lektoren får positivt svar.
  3. Noen elever forbereder konkrete spørsmål.
  4. Vi kobler oss på via Facetime, med eksperten på storskjerm. Elevene kommer fram og spør. Og får svar.
  5. Samtidig samskriver elevene referat fra møtet, i grupper på 3 og 3. De har fått forskjellige vinklinger eller fokus. Til det bruker de google disk, som de er godt kjent med.
  6. Etterpå, og det vet de ikke ennå, må de språkvaske referatene…

Og plutselig fikk trønderelevene et nært og fint møte med vossing og språkviter Else Berit Molde, som underviser i norsk som andrespråk ved UiB. Hun kunne fortelle om knoting, sosiolingvistikk og særtrekk ved vossamålet. For eksempel sier vossingene at de skal «reisa på butikken» når de kanskje mener at de skal gå dit, og de sier «hai, eg haiter Else». Dessuten, kunne hun fortelle, er unge mennesker ofte mer negative til knoting, altså det at man ikke snakker såkalt «ren dialekt». Hele seansen varte i 25 minutter, og på den tiden fikk eksperten formidlet langt mer eksotisk og interessant fagstoff enn det lektoren selv hadde kunnet hoste opp.

Kompetansemålet vi arbeider med er som følger

  • gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål  (norsk vg3, fra udir.no)

Neste blogginnlegg vil ta utgangspunkt i forholdet mellom nyheter og sosiale medier, som jeg har prøvd å jobbe med i en engelskklasse.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 12. september 2016 i norsk, samskriving, smart læring

 

Stikkord: , , , ,

Snakk om sosiale medier! 

Ny klasse. Nye relasjoner. Jeg bruker tid på å bli kjent. Samtidig innser jeg at den viktigste arenaen for elevene mine i vgs, er på nett. Klassen min bruker gruppechat der de snakker om alt mulig. Det er utenfor min kontroll, men jeg ber om og håper at de vil gi meg beskjed om de opplever noe ugreit. Kan likevel aldri vite. Min digitale praksis med elevene flyter ikke over i det private, men foregår som i en parallell virkelighet. Her er elevenes plakat om sosiale medier, som henger på klasserommet: 

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 2. september 2016 i smart læring, sosiale medier

 
 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

EN REKTORS BEKJENNELSER

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, school leadership, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!