RSS

Lektoren prøver parallell prosessering på seg selv for å lære om DRS

24 Nov
Lektoren prøver parallell prosessering på seg selv for å lære om DRS

I dag har jeg prøvd å praktisere det som heter «parallell prosessering», altså ikke multitasking som innebærer at man stadig skifter mellom fokus, men målrettet arbeid mot et konkret mål, gjennom ulike kanaler eller ressurser. Målet har vært dette: å komme et steg videre for å forstå hvordan digitale responssystem (DRS) kan benyttes i klasserom for å øke læringstrykk og læringsutbytte hos elever.

Ressursene jeg har brukt, har vært disse:

– Rune Krumsvik: «Klasseledelse i den digitale skolen» (Cappelen 2014), spesielt kapittel 6

– En videoressurs som ble referert til i nevnte bok 

– Twitter, der jeg fant (dvs det dukket opp) en oversikt over ulike digitale tjenester som kan brukes til å gi respons digitalt. Her nevnes både Socrative, Kahoot, Geddit og andre. Geddit er forøvrig noe jeg har hørt flere twitre om uten at jeg har sjekka det ut.

Dessuten: utgangspunktet for mitt mål for dagen var at jeg deltar, litt på sidelinjen, i PLUs mini-MOOC, der en av modulene handler om nettopp om digitale responssystem (ledet av Dan Yngve Jacobsen ved PLU). Her er målet at flere ansatte bidrar med sine kunnskaper og også utvikler dem sammen med de andre deltakerne, og det meste foregår på nett (læringsplattformen Canvas med video, diskusjon og tekst, Facebookgruppe og hangouts) samt noen få samlinger. I forbindelse med modulen har jeg bidratt i en videosamtale, lest en del materiale og deltatt på en hangout.

Men først Krumsvik. Krumsvik har undersøkt hvordan digitale responssystem ble brukt for å øke kvaliteten på plenumsforelesninger med over 100 deltakere. Han skiller mellom spørsmål av typen feed back, feed forward og feed up:  feed back forteller deg hva du har lært, feed forward sier noe om hvordan du skal jobbe videre, og feed up handler om læringsmål. Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser hvordan man tenker feed up akkurat i denne sammenhengen, men velger å nevne det her fordi det forekom meg å være viktig? (Her blir bloggen et slags internnotat, men åpen for kommentarer). Altså: så mange som 92 % av studentene opplevde selv, rent subjektivt, økt læringsutbytte ved bruk av digitale responssystem underveis i forelesningene. Blant annet økte interaktiviteten på forelesningene. Krumsvik sier også her noe om dialogen som overgår monologen, men mer interessant: man kunne (kanskje?) spore økt indre dialog hos studentene også, det vil si at selv om det var begrenset kvalitet på den opplevde dialogen i forelesningen, slik jeg tolket dette, måtte studentene selv gå inn i en dialog med lærestoffet ved at de tok stilling til spørsmålene.

Det som kanskje var vel så interessant, var at foreleserne selv ble nødt til å strukturere sine forelesninger mer i forkant dersom de brukte responssystem, og de fikk nyttig informasjon underveis slik at de kunne tilpasse forelesningen sin ut fra de tilbakemeldingene og svarene som ble gitt (Krumsvik: 150). Dette kjenner jeg meg igjen i: når jeg snakker med elevene mine, får jeg gjerne tilbakemeldinger, men jeg kan ikke alltid vite om disse er representative for hele klassen min. Dessuten har jeg maks 30, og de få gangene jeg har snakket i større forsamlinger, slår deg meg at jeg vet enda mindre om hva de har fått med seg og hva de tenker om det jeg sier. Jeg tar mange av timene mine i vgs sånn halvveis på sparket fordi jeg må se hvordan ting utvikler seg (men selvsagt med et definert mål for perioden), men jeg ser ikke for meg at jeg ville tørre å gjøre det med en forelesningsgruppe på 100+. I alle fall ikke uten muligheter for den typen feedback som er beskrevet her!

Utgangspunktet for Krumsviks undersøkelser (spesielt SMIL-undersøkelsen, som for spesielt interesserte er her) er blant annet spørsmålet om hvordan eller om klasseledelse endres i teknologitette omgivelser. Teknologien er nødvendig i dag, og gir oss mange muligheter for bedre læring, mer kontakt med andre og så videre, men den gir oss også utfordringer. Lærere som ikke selv regnet seg som særlig digitalt kompetente og trygge, oppga også digitale distraksjoner som et større problem. Jeg forstår dette godt: vet du ikke hvordan du skal bruke teknologien på en god måte, blir den også i veien og skaper flere problemer enn muligheter. Kanskje ser man heller ikke helt poenget med å bruke den.

Men tilbake til digitale responssystem: I Dan Yngve Jacobsens modul har vi sett på forskjellen på overflatespørsmål og dybdespørsmål, og dette nevner også Krumsvik. Han ga et eksempel som jeg fant illustrerende: «Hva er validitet?» (overflate) og «Hvordan vurderer du validiteten i denne studien» (dybde, etter en videocase). Det er her jeg strever når jeg skal gi elevene mine spørsmål i for eksempel norskundervisning. Hvordan lager man de gode dybdespørsmålene? Hvordan skaper jeg diskusjon?

Videosnutten over viser hvordan noe som ser ut til å være et overflatespørsmål, med riktige og gale svar, også kan skape diskusjon. Her får studentene først svare individuelt, deretter diskuterer de og svarer på nytt, før foreleseren griper tak i studentenes svar og oppklarer spørsmålet. Når man ser videoen, får man inntrykk av at studentene virkelig er nødt til å ta stilling til det de lærer, og dersom mange ikke har fått med seg riktig løsning, betyr det også at de ikke har forstått det. Dersom noen har alt på stell, kan de bruke tiden til å prøve å overbevise andre.

Så tilbake til start. Fungerer parallell prosessering? Jo. Videoer virker umiddelbart appellerende, og da jeg så den lille saken jeg har lagt ved her, ble alt mye klarere for meg, det virket enkelt, på et vis. Men uten å ha lest boka til Krumsvik, og deltatt i PLU-arbeidet, vet jeg ikke om jeg hadde hatt like mye å hekte dette på. Begrep blir klarere dersom jeg jobber meg rundt dem fra flere hold. Jeg jobber fremdeles med saken.

PS: Hva angår boka til Krumsvik, har den både styrker og svakheter. Jeg synes noen funn er interessante, dette med DRS er fint, og jeg får litt tall å feste meg til, men jeg skulle gjerne sett mer av hva som faktisk kjennetegner god digital klasseledelse, annet enn litt forenklede utsagn som at «vi trenger regler for ikt-bruk». 

Advertisements
 
1 kommentar

Skrevet av den 24. november 2014 i smart læring

 

Stikkord: , , ,

Ett svar til “Lektoren prøver parallell prosessering på seg selv for å lære om DRS

  1. mariangf

    25. november 2014 at 23:10

    Kanskje jeg skulle lese den boka. Det du skriver om virker veldig interessant å prøve ut, men må sette meg litt bedre inn i det først. Når det gjelder digital klasseledelse så kunne vel flere begynne å samskrive om det. Hva med en smartlærings-wiki??? Bare en tanke…

     

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
[Ragnspill]

Én blogg, én gamer, mange unyttige tanker

En rektors bekjennelser

Refleksjoner om skole og utdanning

Den digitale krukka

digitale hjelpemiddel i arbeid med elevar med store hjelpebehov

Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Praksiseksempler og refleksjoner

SPOTLIGHT

Undervisningstips jeg vil ta vare på

holyvolt

Oss i mellom, relasjoner og holdninger til hverandre

Using Civilization IV for Learning

Our experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.

Connected Teaching and Learning

Education, lesson plans, technology

Thinking Out Loud

exploring connected learning

Magnushs's Blog

Jeg skal bare si én ting, også lover jeg å holde kjeft. Ok?

Lena's (soon to be) digital classroom

A teacher/student's path towards digital competence in English

NPL-systrene

Det er viktig å satsa litt

annkir

Hvordan bli smartere med smart læring

mylifeasacynicalteacher

Some of thoughts on Education and the vagaries of politicians and managers.

skulebloggen

mine tankar om skule og framtid

Lektorthomas

Realfagsundervisning og digitale tjenester

En høyskolelærers bekjennelser

Tor Haugnes betraktninger og gjøremål i bestrebelsene med å inspirere flest mulig studenter til å tilegne seg kunnskap om dagens samfunn!

%d bloggers like this: