Forrige uke skrev jeg om en mislykket time – den eneste mislykkede timen, såkalt (merk: «mislykket» ble akkurat en kategori på bloggen). Timen var mislykket av to grunner: 1. elevene skjønte ikke vitsen med Mentormob, og 2. vi fikk ikke logga oss inn på Quora.com. Full av overivrig pågangsmot bestemte jeg meg likevel for ikke å gi opp. Jeg ville at elevene skulle begynne med noe annet enn googling. Jeg ville at de skulle begynne å samhandle og utforske mulighetene som sosiale medier gir. Dette er piece of cake, tenkte jeg (feil 1). Lærdommen fra timen ble imidlertid en helt annen.
Det startet godt. Jeg leste Auggie Wren’s Christmas Story, snakket om julefortellinga, og kahootet etterpå. Riktignok var nettet litt treigt til tider, men ikke mer enn at vi kom i havn. Deretter ba jeg elevene delta på Todaysmeet.com, med fem ulike «rom». Jeg opprettet rommene og fordelte hvem som skulle på hvilket rom. De fikk beskjed om å gå inn på Quora.com og finne informasjon om jul og julefeiring som de ikke visste fra før, og dele med de andre på rommet.
Her kom feil 2: jeg var ikke tydelig nok på at alle måtte melde seg på rommet med eget navn. Spillereglene ble uklare (se hva Ikt-senteret sier om dette emnet her). Feil 3 må tilskrives elevene: de brukte lang tid på å finne nettstedet, og lagde alle mulige slags tullenavn. Disse elevene er sånn omtrent 17-19 år…
Feil 4 må nok også elevene ta på seg skylda for. Her ble det nemlig mye tøys – kommentarer av kjipeste sort skulle være morsomme, men havnet i feil hender. Mottakeren trodde avsenderen var en annen. Det ble åpen konflikt.Tårer. Kaos.
Ansvaret for feil 5 tar jeg selv. I steden for å løse denne konflikten med alle til stede, gjorde jeg som jeg ofte gjør når det skjer noe mellom enkeltelever – tar dem vekk fra klassen. Jeg sendte altså folk ut, og ba noen bli igjen. Vi fikk snakket sammen, vel og bra, men vi mistet muligheten for den virkelig viktige læringa: hvordan vi opptrer i sosiale medier. Riktignok sa jeg at de gjorde det vanskelig for meg å la dem få bruke pc framover (noe jeg vet de gjerne vil). Men jeg fikk heller ikke fanget opp alt som var skjedd: parallelt med dette var noen kommet langt i en chatterunde der ord som «fisringen» aldri burde vært nevnt.
Det må være noe lærdom i denne timen. Det er nødt til det. Kanskje var ikke elevene helt klare for å få bruke Todaysmeet. Kanskje var ikke opplegget konkret nok. Vi må sikkert øve mye for å finne riktig form. Heldigvis var det ei som vinket meg bort til seg før hun gikk, som spurte: – Var det sånn jeg skulle gjøre det? Hun hadde funnet ut følgende om julefeiring i England og chattet det til de andre: «In England, there seems to be a tradition on Christmas Eve of drinking».
Ja, sånn var det.
Lektor Hernesvolds fagblogg 
arnek
18. desember 2013 at 09:41
Du skriver utrolig godt 🙂 og levende om erfaringene du gjør. Jeg tenker at dette er veldig viktige innspill for andre som skal følge etter på den smale sti..
Det er rart, men det tar tid å lære seg noe nytt når en hele livet har vært vant til å forholde seg til bøker, tavler, lekser og andre tradisjonelle læringselementer.