Første lekse: hva skaper god læring?

Enhver stand må kun ha eller få sin andel kunnskap, ellers kan man komme til å kjede seg; det kan bli fullt i hjernen. Slik kunne man tenke på 1700-tallet, hevder Arne Krokan i Smart læring – men heldigvis ser vi det ikke slik i dag. Vi vet bedre, og hjernen har en enorm kapasitet som vi ikke engang vet å utnytte. Riktignok finner jeg raskt ut at ideen om at vi bare bruker 10 % av hjernen er en myte. Lett ukritisk skumming på Quora.com kan opplyse meg om at vi bruker om lag 20 % av kapasiteten vår simultant, mens hele hjernen på ett eller annet tidspunkt er i aksjon. Vi greier bare ikke å gjøre mange ting samtidig.

Litt slik har det kanskje vært på de to første samlingsdagene i kurset. Mye skal læres. Vi har ikke vært passive tilhørere, men aktive på en rekke sosiale medier, både kjente og ukjente. På et tidspunkt mener jeg bestemt at det er fullt, jeg kan ikke ta inn mer, jeg hører for mange begrep jeg ikke kan feste til noe visuelt. Jeg henfaller til det digitale alternativet som er ikke-faglig i denne sammenhengen, nemlig Wordfeud. Denne pausen gir meg noen tanker om hva som foregår, eller bør foregå, i klasserommet.

Dersom jeg kan få elevene like aktive som det jeg har vært, og gi dem oppgaver som oppleves nokså krevende, men ikke umulige, tror jeg at jeg kan lykkes mer enn i dag. Undervisninga mi har aldri vært veldig preget av foredrag eller arbeidsplaner av den gamle sorten, men jeg har garantert mye å gå på – elevene må settes i sving og oppleve at de får utfordringer. Delvis handler det om klasseledelse, men utfordringa mi framover blir å velge ut de beste arbeidsmåtene. Elevene mine mener nok de er fyllt til randen av 1800-tallslitteratur etter å ha tvangslyttet til Hedda Gabler og diverse andre tekster, mens jeg i et lakonisk øyeblikk heller ville sagt at det var nærmest tomt.

Sannheten er kanskje så enkel som at de enda ikke har oppdaget hvilken fantastisk verden av tekster de har foran seg, og hvordan de selv kan ta del i denne tekstkulturen og skriftkulturen som både de gamle skjønnlitterære tekstene og de sosiale mediene er en del av.